Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Gutter og kropp

Artikkel
2. januar
2025
Fakatfyk
2025

Gutter og kropp

Fra venstre: Nyjan, Adrian, Henrik og Khaled. FOTO: Kristoffer Søvik

Det drikkes proteinshake og bygges muskler. Og kommenteres i skolegårder og sosiale medier. Kroppspresset blant tenåringsgutter øker.

Lasse Lønnebotn
Forfatter

Lytt til teksten som lydklipp:

Når unge ser bilder med store muskler, tror de at det er normalt og blir usikre på seg selv. Så lurer noen på om de selv er for tjukke eller for tynne – og hva som skal til for å se bedre ut.
Det sier Nyjan (15), 10. klassing ved Haugeåsen ungdomsskole i Fredrikstad. Nå sitter han på skolebiblioteket sammen med klassekameraten Khaled (15), og 8. klassingene Adrian og Henrik (begge 13). De diskuterer temaet gutter og kroppspress.
– Jeg har storebrødre som trener mye og er svære. Derfor trener jeg styrke seks ganger i uka, spiser mer enn før og følger med på vekten. De musklene som brødrene mine har, vil jeg også få. Det presset kjenner jeg på, sier Nyjan.
– Det oppleves som et press?
– Til dels, men jeg vil det selv også. Det som er vanskelig, er å få alt til å gå opp, særlig kombinasjonen trening og spising. Jeg har jo sett at noen får spiseforstyrrelser.
– Er du redd at det skal skje med deg?
– Egentlig ikke, men jeg kjenner noen som finteller kalorier og følger med på vekten så de nesten blir deprimerte. Selv kan jeg godt skeie ut med en burger iblant.
IFØLGE EN DOKTORGRADSSTUDIE på Norges idrettshøgskole (NIH) øker kroppspresset blant gutter på videregående skole. I dag er det like vanlig for gutter som jenter å ha et anstrengt forhold til mat og kropp.
Hvordan gutter ser på kroppen sin – og hvordan andre ser på den – kan få unge til å bli usikre på kroppen sin og i verste fall utvikle spiseforstyrrelser, mener ernæringseksperter. Kommentarer fra andre kan få en 14-åring til å slanke seg eller en 16-åring til å tro at han er i dårlig form. På Haugeåsen ungdomsskole kjenner Nyjan, Khaled, Adrian og Henrik godt til kroppspress – men i ulik grad.
Henrik: – Det snakkes ikke mye om kroppspress blant gutter på min alder. Om jeg har six-pack eller store muskler er ikke viktig.
Adrian: – Ja, vi er mest opptatt av at håret ser bra ut og at vi har de rette merkeklærne.
Henrik: – I 8. klasse har guttene nesten samme kroppsfasong. Men vi ser at noe skjer med kroppen når du kommer i 10. klasse. Når puberteten slår inn, blir du kanskje mer opptatt av trening og muskler. Men jeg er 13 år og tenker lite på det.
Henrik bruker mest tid på musikk og gitar, mens Adrian spiller fotball.
– Blir dere ikke påvirket av bilder av muskuløse tenåringer?
Henrik: – Noen 13-åringer blir sikkert påvirket, men ikke jeg.
Nyjan: – Gutter på min alder blir veldig påvirket av sosiale medier og hvordan andre vurderer kroppen din. Mange har kommentert vekten min, at jeg har tynne bein og armer, for eksempel. Jeg har hørt alt, egentlig.
– Hva synes du om det?
Nyjan: – Jeg prøver å le av det, men det går faktisk innpå meg. Noen ganger kan det hende jeg bli så såret at jeg tenker på det resten av dagen. Men så vet jeg at jeg er fra en familie med «sleeper’s build», at jeg ikke ser spesielt sterk ut før jeg flekser musklene.
Khaled: – Jeg har også fått kommentarer på kroppen min, men jeg prøver ikke å bry meg. Da tenker jeg bare at jeg skal trene enda hardere og vise dem.
Akkurat som Nyjan, trener Khaled styrke flere ganger i uken. Målet hans er å gjøre fett om til muskler og gå opp i vekt, sier han.
Nyjan: – Moren og tanten min sier at jeg trener for mye, mens brødrene mine sier at jeg må trene og spise enda mer, ellers vil ikke musklene vokse. Det presset føler jeg på, men jeg ser på det som et positivt press. Det får meg til å sette meg mål.
– Er dere opptatt av hva dere spiser?
Khaled: – Det gjelder å ha et bevisst forhold til mat og trening. En venn av meg var veldig tynn, begynte å få anoreksi og sleit med vonde tanker. Men da han skjønte at det ikke handler om å spise lite, men om å spise riktig, knakk han en kode. Så spiste han annerledes, begynte å trene og merket stor forandring. Det gjelder å være opptatt av mat på en måte som er bra for deg.
Nyjan: – Vi ser jo gutter på vår alder som er overvektige og prøver å slanke seg ved å spise mindre – eller ved å kaste opp. Eller går lange perioder med å faste og bare drikke vann. Det vil jeg ikke anbefale i en alder da det er meningen at du skal vokse.
VI FORTELLER GUTTENE om et innslag på NRK der en ung, ambisiøs og veltrent fotballspiller endret kostholdet fordi han ville ned to kilo. Han var overbevist om at bare han mistet de kiloene ville han bli raskere og få mer energi. Det motsatte skjedde. Fotballkarrieren fikk seg en knekk, og etter hvert utviklet han en spiseforstyrrelse. Kiloene raste av.
Khaled: – For en fotballspiller betyr ikke to kilo noe fra eller til, så det syntes jeg var et merkelig valg.
Nyjan: – Da mistet han sannsynligvis fett, energi og næring, som er det du trenger når du trener. Spiser du mindre, mister du de mengdene av vitaminer, fett og karbohydrater som er viktig. Da går det utover overskuddet til å trene og prestere godt nok.
Khaled: – Jeg har gått opp i vekt etter jeg begynte å bytte ut fettet på kroppen med mer muskler. Det er det jeg vil oppnå.
Nyjan: – For meg startet treningen med å prøve å få six-pack. Jeg ble nesten helt hekta på det, og trente bare magemuskler. Nå vil jeg bygge hele kroppen, men ikke for å imponere noen andre enn meg selv. Når jeg ser meg i speilet, tenker jeg: «Nå gjør jeg noe bra for kroppen min». Trening og det å bygge muskler er en stor del av livet mitt.
– Du har ikke tenkt at du for opptatt av trening og mat?
Nyjan: – Nei. Skal jeg få mer muskler, betyr det også at jeg må veie mer. Det er det som er målet mitt.
– Er du stolt av kroppen din i dag?
Nyjan: – Ja, men ikke hundre prosent. Men det er fordi jeg har satt meg et mål,og klarer jeg det blir jeg fornøyd.
– Hva tenker dere når dere hører dette, Henrik og Adrian?
Adrian: – Dette er en ukjent verden for meg, men kanskje blir jeg også opptatt av trening og mat når jeg blir eldre og vil sammenlikne meg mer med andre.
Henrik: – I klassen vår er jentene mest opptatt av hår og sminke, mens vi guttene bryr oss mest om vi har de rette merkeklærne eller om vi har kviser. Lite annet, egentlig.
– Er det tabu blant gutter å snakke om kroppspress?
Adrian: – Blant oss snakkes det ikke om, men ikke fordi det er tabu. Vi er bare ikke opptatt av kropp og sånn.
Nyjan: – Etter at jeg så hvordan storebrødrene mine på 17, 18 og 20 vokste, skjedde det noe. De kan si til meg: «I dag har jeg tatt 180 kilo i benkpress, hvordan føler du deg?» Det blir et press på at jeg skal få til det samme.
NYJAN OG KHALED SNAKKER mest, mens to år yngre Adrian og Henrik lytter – til dels med store øyne.
Nyjan: – I den verden jeg er nå, er det å bli større og større, og det å trene og trene, alt som betyr noe. Og jeg blir påvirket av de andre jeg ser på treningssenteret også, bodybuildere som sannsynligvis har tatt steroider for å bli enda større.
– Hva synes du om at noen bruker steroider?
Nyjan: – Først tenkte jeg: Hvis de kan ta steroider og bli så muskuløse, hvorfor kan ikke jeg gjøre det samme?» Jeg vil jo bli like svær, ikke sant? Men jeg har gjort litt research om steroider og sannheten er at det snur livet ditt opp ned. Det endrer ikke bare kroppen din, men tankegangen din også. Du kan få et dårlig selvbilde, utvikle spiseforstyrrelser og få problemer med kroppen din, rett og slett.

OM STEROIDER

  • Anabole steroider er en samlebetegnelse på kunstig fremstilte varianter av det mannlige kjønnshormonet testosteron.
  • Det er ulovlig å ha, kjøpe og bruke anabole steroider i mange land, inkludert Norge.
  • Anabole steroider kan føre med både fysiske og psykiske bivirkninger. For eksempel økt fare for hjerteinfarkt og hjerneslag, leverskade, muskel- og seneskader, depresjon og aggressiv oppførsel.
  • Man kan bli avhengig av anabole steroider.

Kilde: Store norske leksikon

Trenger du noen å snakke med?

Ta kontakt med Dopingkontakten på antidoping.no eller 800 50 200.

– Hvor mye bygger dere kropp for å imponere andre?
Khaled: – Den viktigste drivkraften er mitt indre ønske om å bli bedre og bedre trent, og få større og mer markerte muskler.
Nyjan: – Samme her. Før kunne jeg tenke at det var viktig å imponere jentene eller kameratene, men nå vil jeg bare bli best og sterkest fordi jeg vil det selv. Jeg vil bli på samme nivå som brødrene mine, det er det største målet mitt.
DET ER SNART LUNSJTID på skolen, og 500 elever skal strømme ut i skolegården. Gjennom vinduet på biblioteket ser vi ungdommene sette seg ned med matpakkene.
Khaled: – Noe er annerledes enn før: Gutter poster mer i sosiale medier om kropp og trening, og er påvirket av kjendiser som gjør det samme. Mange tenåringer i dag utsettes for et kroppspress nesten uten at de merker det.
Nyjan: – Ja, og hvis favorittkjendisen din ser skikkelig bra og veltrent ut, er det lett å tenke at du vil bli som ham, ikke sant? Jeg elsker bodybuilderen David Laid for eksempel, og han flekser musklene og har kule klær i sosiale medier. Det blir jeg påvirket av, for å være ærlig.
Henrik: – I gymtimene ser vi at kroppene begynner å utvikle seg, og noen er mer ukomfortable enn andre og gjemmer seg når de skal skifte. Selv om de i mine øyne har en helt normal kropp.
Nyjan: – Jeg kan ikke vente med å bli enda sterkere. Når jeg betrakter kroppen i speilet om morgenen, ser jeg ingen forandring fra dagen før. Det kan være frustrerende. Men når jeg ser bilder av meg selv for ett år siden, ser jeg forskjell. Jeg vet at det tar tid på bygge muskler, men det er vanskelig å være tålmodig.
– Hva tenker du når du ser bildene av deg selv for ett år siden?
Nyjan: – Da kan jeg bli stolt av meg selv. Og det er viktig: Å si positive ting om sin egen kropp. Det er ikke alltid lett, men det er målet.
– Er det greit å kommentere andres kropp? Eller bør man la vær uansett?
Khaled: – Hvis en gutt har en fin kropp, sier jeg det til ham og ber ham om å fortsette med treningen. Det synes jeg er innenfor.
Nyjan: – Ja, positive kommentarer er greit. Men noen ganger kan positive kommentarer skape en usikkerhet: «Mente han det som sarkasme?» På tross av dette burde man prøve å se positivt på seg selv.
– Likevel sier du at du ikke er fornøyd nok med kroppen din i dag?
Nyjan: – Jo, men ikke 100 prosent. Det er viktig å prøve å være stolt av kroppen sin.
– Hva er det viktigste signalet å sende til andre gutter om kroppspress?
Nyjan: – At du ikke bør bli for opptatt av kropp og mat. Noen kan få et skjevt bilde av seg selv og utvikle depresjon. Det har jeg sett kan skje med gutter på min alder.
Khaled: – Vær fornøyd med deg selv og kroppen din. Og hvis du vil trene hardt og komme i god form, finn balansen mellom spising og trening. Og kanskje enda viktigere: Ikke bry deg om hva andre mener om kroppen din.

GUTTER PUSHER GRENSER FOR Å FÅ MER MUSKLER?

– Kroppspress blant gutter har eskalert. Fokuset på å perfeksjonere kroppen og bygge muskler er blitt utrolig viktig, særlig fra 15-16-årsalderen, sier Kristin Lundanes Jonvik, ernæringsfysiolog ved Norges Idrettshøgskole (NIH).
Hun tror at gutter alltid har sammenliknet sin kropp med andres, men at særlig sosiale medier har skapt et enda større kroppsfokus.
– Før handlet sammenlikningen mest om prestasjoner og framgang i idretten sin, men det er blitt en dreining mot kropp – og særlig muskuløse kropper. I sosiale medier bombarderes gutter med bilder av muskelbunter, og da vil de oppnå det samme selv. Definerte muskler er veldig in, selv om mange av bildene i sosiale medier kan være manipulerte.
Ifølge en rapport fra Forbrukerrådet, skal bruken av kosttilskudd blant gutter ha eksplodert.
– Rapporten viser at over halvparten av de unge svarte at de bruker muskelbyggende kosttilskudd, og da er det ganske utbredt.
– Er det et problem?
– Det er ikke farlig med for eksempel proteinpulver, men det kan skape en holdning om at du må ty til quick-fix-løsninger for å bli mer muskuløs. Du innbiller deg at du må ha mer enn vanlig mat for å oppnå målene dine.
Jonvik er også seniorrådgiver i Sunn idrett, et satsingsområde i Norges idrettsforbund for å spre kunnskap om idrettsernæring og fremme sunne idrettsmiljøer. Hun forteller at fokuset på den perfekte kroppen lenge var et «jenteproblem», men at det nå gjelder gutter i like stor grad.
– Gutter pusher grenser for å få større muskler. «Bulke og deffe», som de sier, altså størst muskler og minst mulig fett – det er målet. Trening og mat får et for stort fokus, og noen tester ut hvor lite de kan spise for å unngå å legge på seg fett.
– Hva kan det føre til?
– Overdreven trening kan føre til at du blir overtrent eller utbrent. Og før trodde man at dette med overopptatthet av mat og lav tilgang på energi var et selektivt problem for jenter, men nå ser vi at det også rammer gutter.
– På hvilken måte?
– Hvis du trener mye og hardt uten å få i deg den energien kroppen trenger over tid, påvirker det mange av kroppens funksjoner som er viktige både for helse og prestasjon. For eksempel kan gutter få lavere testosteronverdier, som igjen er negativt for skjelettet. Jeg ser eksempler på gutter som utvikler benskjørhet, rett og slett.
– Hvilke faresignaler for overdrevent kroppsfokus bør man være klar over?
– Du sammenlikner deg selv med det uoppnåelige og blir aldri fornøyd med deg selv. Da kan kroppspresset også gå så langt at noen nærmer seg depresjon og angst. Du kan bli helt oppslukt av trening og kropp. Hvis tankene om å bygge muskler og bli større tar helt overhånd, kan det gå så langt at du utvikler muskeldysmorfi, en lidelse hvor du på tross av økt vekt og muskelmasse aldri føler deg god- eller sterk nok.
– Er det tabu blant gutter å snakke om kroppspress?
– Det virker sånn, særlig fordi dette med kroppspress lenge har vært et jentefenomen. Jenter har i det minste vært gode til å snakke om problemet og oppsøke hjelp, mens psykologiske utfordringer blant gutter er nok mer tabu. Mørketallene blant gutter med forstyrret kroppsbilde er trolig større enn vi tror, og da er det viktig at gutter tør å prate med en helsesykepleier eller tillitsperson i idretten.
– Hva bør vi lære tenåringsgutter om kroppspress?
– Allerede fra 13-årsalderen bør ungdom kjenne til kroppens funksjoner, og særlig hvordan den responderer på trening. Når du i tenårene vokser, er det viktig at kroppen fungerer som den skal. Kroppen er verktøyet for å ha god helse og kunne prestere, og du bør ikke tukle med den normale utviklingen. Dessverre tror jeg ikke at gutter kan nok om dette, og det som er normal pubertetsutvikling. I tillegg er det viktig å ta ungdoms mentale helse på alvor, et tema som særlig blant gutta er for lite vektlagt. Et viktig tiltak vil være fokus på å bygge positiv selvfølelse.
Hun fortsetter:
– Kunnskapen var kanskje ikke så god blant unge før heller, men når du i tillegg blir bombardert med hva som skaper den perfekte kroppen av såkalte eksperter i sosiale medier … Ja, da skjønner jeg at det er vanskelig for unge å ta gode valg.

Sunn idrett

Trenger du noen å snakke med?

SPISEFORSTYRRELSER handler ikke bare om hva man spiser eller hvor mye man trener. Hvis mat og trening tar så mye plass at det har en negativ innvirkning på livet, kan det være en spiseforstyrrelse. Ta kontakt med Rådgivning om spisefortyrrelser (ROS) på nettros.no eller 948 17 818.

Artikkel om ungdom og kosttilskudd

Lytt til teksten som lydklipp:

Mann nok

Les om ROS sitt prosjekt "Mann nok" som handler om menn og spiseforstyrrelser.

Bruksanvisning for tenåringskroppen

Av Ole André Sivertsen

«Du sitter for mye foran skjerm!» «Du legger deg for sent!» «Jeg synes du spiser for lite!» Til alle tider har bekymrede foreldre forsøkt å få tenåringene sine til å være sunne, aktive og opplagte. Til alle tider har tenåringene opplevd dette som mas. Tenåringer vil vite best selv! Ved å lese boken «Bruksanvisning for tenåringskroppen», kan de akkurat det. Dette er en populærvitenskapelig bok for aktive tenåringer som ønsker å forstå betydningen av et sunt kosthold, trening, restitusjon og søvn i denne perioden av livet hvor både hjernen og kroppen utvikler seg fra barn til voksen. Fokus på kropp eller forventning om å prestere i idrett får mange til å lete etter raske og enkle løsninger som lover stor effekt på kort tid. Svarene de finner er ofte fra useriøse kilder som både er usunne og slett ikke passer for tenåringer. Boka skal være en motvekt til dette og formidler sunne holdninger basert på fakta og kunnskap.

Les mer om boken

Les også