Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Å vokse opp nesten på Nordpolen

Artikkel
2. januar
2025
Fakatfyk
2025

Å vokse opp nesten på Nordpolen

TETT PÅ NATUREN. Iben Nikoline Abild er vokst opp med friluftslivet tett på. Hun sier at en interesse for naturen kan gjøre det lettere å trives i Longyearbyen. FOTO: Maria Philippa Rossi

Longyearbyen ligger med høye fjell, fjorder og isbreer på alle kanter. Om sommeren er det lyst hele døgnet, om vinteren er det bekmørkt i tre måneder. Isbjørnen kan innimellom sees fra stuevinduet. Dette kaller over 400 barn og unge hjem.

Maria Philippa Rossi
Forfatter

Lytt til teksten som lydklipp:

Vi møter Iben Nikoline Abild (15) på biblioteket i Longyearbyen. Dette er på mange måter byens storstue. Kulturhuset ligger vegg i vegg, datamaskinene er oppstilt langs vinduet og hyllerader med polarlitteratur står lett tilgjengelig.
Iben har bodd på Svalbard hele livet, foreldrene flyttet opp på 90-tallet. Hun har vokst opp med naturen tett på, med hytteturer, snøskuter og hundekjøring som en del av hverdagen.
Longyearbyen er et tett, sammensveiset samfunn med innbyggere fra over 50 land. Det er et stort kulturelt mangfold og vakker, uberørt natur, men det er også isolert, kaldt og mørkt store deler av året.
Det er også et «rotasjonssamfunn». Folk flytter til Svalbard i en periode for å jobbe eller studere, og få blir gamle på øya. Gjennomsnittlig botid er litt over seks år.
– Å vokse opp i et samfunn hvor utvekslingen av mennesker er så høy som i Longyearbyen, kan påvirke deg på mange måter, forteller Iben.
Hun tror ikke alle er klar over hvilke utfordringer man møter i Longyearbyen, og hun anbefaler alle foreldre å involvere barna før de legger ut på et arktisk eventyr.
– Samtidig er det veldig, veldig artig å møte så mange nye hele tiden. Jeg har venner over hele verden, sier hun.

SMELTEDIGEL. Med folk fra over 50 land byr Longyearbyen på kulturelt mangfold og spektakulær natur.

Mer fokus på psykisk helse

I høst var Utenriks- og forsvarskomiteen i Longyearbyen for å få innspill til Svalbardmeldingen. Svalbardmeldingen er Regjeringens mål for forvaltningen av Svalbard. Iben stilte på vegne av Ungdomsrådet, og leverte et sterkt innlegg om psykisk helse og forskjellsbehandling.
– Vi mener Svalbardmeldingen sender et signal til oss unge om at det er greit å sortere ut mennesker som ikke er helt A4. Går ikke dette imot grunnleggende norske verdier som at alle skal få hjelpen de trenger, og at vi skal inkludere, ikke ekskludere? sa hun til en tydelig rørt Stortingskomité.
– Vi har begrenset tilgang på sosiale ressurser og helsetjenester, og ungdommen opplever å ha mangel på møteplasser sammenlignet med mer urbane strøk. Fritidstilbudet er godt, men fordi Longyearbyen er så isolert kan vi ikke bare dra til nabobyen om vi er lei, forteller hun.
Iben trekker frem mangelen på psykolog og miljøarbeider, og at det kan være vanskelig for ungdom som sliter med å finne noen å snakke med. Det er heller ikke bare å ta seg en tur til fastlandet, både dyre flypriser og strenge fraværsgrenser setter en stopper for helgeturer til Oslo.

Enormt fritidstilbud

Men til å være en by med 2507 innbyggere, så er det et stort aktivitetstilbud i Longyearbyen. Iben trekker frem svømmebassenget, Kulturhuset, ungdomsklubben, en rekke festivaler i løpet av året og en godt brukt aktivitetshall.
Og det er i hallen vi litt senere møter 14 år gamle Jone Stiberg. Jone har nylig begynt på kampsport, etter initiativ fra en som flyttet nordover i høst. Hver onsdag samles en gjeng i hallen for å bokse, sparke og få en innføring i selvforsvar.
– Det er artig å holde på med! Broren min og jeg brukte å krangle litt, men nå har han flyttet til Tromsø. Jeg savner å krangle og lekebryte med han, sier Jone før han legger ut mot makkeren på kampsportmatta.

ALL SPORTS UNITED. Klatring, håndball og kampsport i skjønn forening. Mørketiden på Svalbard er lang, men det er mye å finne på i byen.

Godt familiesamfunn

Jone forteller om en trygg oppvekst med korte avstander, og hvor det er lett og enkelt å komme seg rundt.
– Longyearbyen er en liten by, og det er kjapt å komme seg til venner eller på trening. Men på et tidspunkt har jeg lyst til å flytte ned for å kjenne hvordan det er å bo i et annet samfunn, sier han.
«Ned» eller «nede» er betegnelsen på fastlandet, og det å reise «på slutt» betyr at man flytter fra øya. Befolkningen i Longyearbyen blir veldig bevisste på avstandene til resten av verden, på godt og vondt.
Jone sier at den store utskiftningen gjør at man lærer å bli kjent med folk fort, og lærer seg også å takle ulike personligheter.
–Ulempen er at du får deg en bestevenn, men så flytter den personen. Fordelen er gode venner over hele verden, som jeg holder kontakten med.

Nedover og full fart bakover

Våren 2024 fikk Longyearbyen en ny alpinbakke, som heter «Nedover». Det ble raskt satt opp ski- og slalåmkurs i bakken, og det ble en populær aktivitet for barn i alle andre.
Jone forteller at mange som vokser opp i Longyearbyen er godt vant med å være ute hele året. Selv har familien hans hytte et stykke fra byen, og både om vinteren og sommeren er de mye ute på tur.
Det er når vi snakker om friluftslivet at Jone kommer med en klar oppfordring:
– Jeg synes ungdom bør få kjøre skuter når de er 14!
I dag kan han ta trafikalt grunnkurs når man blir 15, og få skuterlappen når han blir 16.
– Vi er nesten på Nordpolen og snøen kommer fort. Jeg gleder meg til jeg kan begynne å kjøre skuter!

AKTIVITETSHALLEN. Jone spiller basket og går på kampsport. Han sier at ungdommen blir flinke til å inkludere nyankomne, selv om det kan være trist å se at alle bestevennene flytter.

Aktive ungdommer

Det er ofte foreldrene som bestemmer seg for et eventyr på Svalbard, barna blir medflyttere.
– Hvis du skal trives på Svalbard, så er det viktig å ikke være nervøs eller sjenert. Folk ønsker å bli kjent. Vi spør fort om du har lyst til å være med og spille fotball med oss, forsikrer Jone.
Videre roser han ungdomsrådet og jobben de gjør for at barn og unge skal trives i byen. Rådet har et møte en gang i måneden, og blir enige om hvilke saker som skal tas opp.
Iben sier at Longyearbyen er et lite, sammensveiset samfunn, hvor folk er hjelpsomme. Hun føler at ungdommen blir hørt, og tatt på alvor av lokalpolitikerne.
– Ungdomsrådet er upartisk, vi taler ungdommens, og ikke de ulike partiene sin sak. Selv om man ikke er skrevet inn i et parti, så er det en åpen arena for alle som ønsker å prøve seg, sier hun.

ALLE SKAL FÅ. Iben og familien har syv hunder i hundegården, som må stelles daglig. Det går med mye tid, men det blir etter hvert en livsstil.

Det går mot lysere tider

Begge ungdommene trives best om våren. Da er sola tilbake etter en lang mørketid, men det er fortsatt snø og skuterføre.
– Da kan jeg dra på skutertur med venner og familie, og det er digg! forteller Jone.
For Iben betyr våren, som så fint kalles «solvinter» masse tid utendørs. Familien hennes har syv hunder i den lokale hundegården, og de må stelles, koses med og trenes daglig. Man må ikke være friluftsinteressert for å bo i Longyearbyen, men Iben sier at det kan være en fordel, fordi man da får mer ut av Svalbard.
Iben og familien bodde i USA et år, og hun sier at hun egentlig er veldig glad i å surfe, kite, snorkle og dykke – ting man overhodet ikke får gjort på Svalbard.
– Det å vokse opp på Svalbard er egentlig et partytriks. I møtet med nye mennesker har jeg alltid noe å snakke om, sier Iben.
Årlig kommer det mange tusen turister til Svalbard, og Iben anbefaler besøkende å bli kjent med lokalbefolkningen.
– Dette er ikke Disneyworld! Vi er ikke en gjeng som bor i hytter uten internettdekning og spiser sel til frokost, ler hun.
Hun sier at de fleste har hørt om Svalbard, men det er få som kjenner godt til hverdagen her oppe.
– Alt i alt er det et ganske normalt liv, men mange fine kvaliteter, sier hun og smiler.

Ungdomsrådsleder i Longyearbyen: – Vi har også følelser og tanker

De unge på Svalbard kjemper for bedre psykisk helsetilbud for alle i øysamfunnet – og det forventer de skjer raskt.

"Hi, it's me Cecilia on Svalbard, an island close to The North Pole"

Kanskje du har hørt denne setningen før når du har fått opp videoene til Cecilia Blomdahl på TikTok? Hun deler om hvordan det er å bo på Svalbard.

En klimabok du orker å lese

Av Hauk Are Fjeld og Julie Marie Følstad og Julie Malene Fusdahl

Boka som svarer på alt du lurer på om klima Spiller Norge noen rolle når Kina har så store utslipp? Hvorfor er det så mange som er klimaskeptiske? Er elbiler egentlig mer klimavennlige enn fossilbiler? Vil Saudi-Arabia bare pumpe opp mer olje hvis vi kutter produksjonen? Hjelper det klima at vi gir bort klær til Fretex? Kan vi resirkulere oss ut av klimaproblemet? “En klimabok du orker å lese” gir deg svarene på disse, og veldig mange flere klimaspørsmål. Boka er lettlest, 176 sider, og revidert etter innspill fra nesten tretti ledende forskere og eksperter innenfor ulike fagfelt i Norge. De tre forfatterne har holdt over tusen foredrag om klima, er også kjent som Klimapilotene, og har lang erfaring med hvilke klimaspørsmål folk lurer på. Dette er deres positive klimabok, som går rett på sak, er løsningsorientert, og drar deg gjennom klimautfordringen fra A til Å. Med “En klimabok du orker å lese” ønsker forfatterne Julie Marie Følstad, Julie Malene Fusdahl og Hauk Are Fjeld å presentere en klimabok til alle: enten du er middels engasjert i klima, er klimaaktivist, vil vite hvordan du skal møte en klimaskeptiker, eller bare vil ha nyttige hverdagstips. Hvis du har savnet en kort og komplett oversikt over klima, så er dette boka for deg.

Les mer om boken

Les også