Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Kampen om oppmerksomheten

Artikkel
2. januar
2025
Fakatfyk
2025

Kampen om oppmerksomheten

FOTO: Erick T. Kjellevold

Det er ikke nytt at ungdom ikke følger med i nyhetsbildet, men hva har Kunstig Intelligens (KI) og mediehusenes inntog i sosiale medier å si for unges evne til kritisk lesing?

Thale Heidel Engelsen
Forfatter

Lytt til teksten som lydklipp:

Det er ikke så lenge siden de eneste stedene man kunne få med seg nyheter var papir- og nettaviser, TV og radio. I dag derimot, er det mange, særlig unge, som får med seg nyheter gjennom sosiale medieplattformer som Snapchat og TikTok. Der har flere store nyhetsaktører, som VG, NRK og TV2, etablert seg for å publisere korte videoer som forklarer en nyhetssak på få sekunder, i et fengende format som gjør det lett å få med seg innholdet.
En mandag sent i september tar vi turen opp til Rothaugen ungdomsskole, som ligger i Sandviken i Bergen. Det er en grå dag på Vestlandet, og utenfor det rosa, gamle skolebygget er det helt stille. Når vi beveger oss opp trappene mot et klasserom, begynner derimot lyden av rastløse, ivrige ungdommer å fylle bygget. 10.-klassingene er nettopp ferdig med en time, og har en halvtimes pause før de skal ha gym. Vi får låne Signar Sæter, Ida Indrefjord Fremstad, Uma Hoff og Olai Hokland Frisk. Hvordan forholder 15-åringene seg til lesing og nyheter?
– Følger dere med på nyheter?
– Ikke spesielt mye. Det er mest sånn at jeg får opp Dagbladet på TikTok, og da ser jeg nyhetsvideoen ferdig, men jeg setter meg aldri ned og leser avisen, sier Signar.
– Jeg ser ganske ofte på Dagbladet og NRK sine TikTok-videoer, fordi jeg vet at de ikke legger ut fake news og sånt, sier Olai.
– Hva gjør at dere ser en video ferdig, istedenfor å bla videre?
– Det handler ikke nødvendigvis om at temaet er så spennende, men at jeg må holde meg oppdatert på hva som skjer i verden. Jeg må jo få med meg noe, sier Signar.
For Olai handler det om et ønske om å kunne delta i samtaler om nyheter.
– Når det er store ting som skjer, snakker vi ofte om det hjemme eller på skolen. Da er det fint å være oppdatert, sier han.
Olai er glad for at de store mediehusene har etablert seg på sosiale medier og formidler nyheter gjennom korte videoer.
– Mye av det jeg får med meg av nyheter er gjennom TikTok. At videoene er i det formatet; korte og raske, gjør at jeg følger med, sier han.

Et konkurransefortrinn for avisene

– Alle er vel bekymra for at evnen til konsentrasjon og å lese lengre tekster ser ut til å svekkes. Det jeg er ekstra bekymret for er at unge i dag bare skal få med seg nyheter gjennom sosiale medier, og at de nyhetene som er presentert der, er skreddersydd for den målgruppen, slik at de ikke blir utfordra.
Det sier medieforsker Tellef Raabe. Han jobber på Norges Handelshøyskole i Bergen, og har skrevet doktorgrad om digitaliseringen av avisbransjen.
Han innrømmer at han ikke hadde for vane å lese nyheter selv da han gikk på ungdomsskolen, men forteller at aviser lå på kjøkkenbordet hjemme. Slik ble han kjent med hva aviser og journalistikk var. I takt med den stadig økende digitaliseringen vi står overfor, vokser ungdom i dag opp med et annet utgangspunkt enn han selv gjorde, sier han.
– I dag kan vi i mindre grad stole på om det vi ser eller leser er laget av KI eller mennesker. Derfor er det viktig at ungdom får opplæring i å bruke, og lese, nyheter fra redaktørstyrte medier. Og så må man selvfølgelig være kildekritisk, og vite at redaktørstyrte medier også kan gjøre feil. Men for å kunne kritisere dem, må man bruke dem, og vite hva de er, sier han.
Tellef forteller at merkevarebevisstheten, altså at man vet hvem noe er formidlet av, knyttet til nyheter og informasjon, er lav blant unge i dag. Derfor mener han det er viktig at mediene er til stedet der ungdommen er.
– Jeg har troen på at denne KIrevolusjonen faktisk kan være bra for avisene. Forhåpentligvis vil flere i større grad gå til redaktørstyrte medier for å bli oppdatert, fordi vi kan stole på at det vi ser der, i hvert fall ikke er manipulert eller falsk informasjon. Så er spørsmålet om ungdom har den samme bevisstheten, og hvordan vi kan gjøre dem oppmerksomme på merkevaren til for eksempel VG eller Aftenposten, når avisene i mindre grad vil være synlig i butikken ved kasseapparatet eller ligge på kjøkkenbordet hjemme.
– Har du et forslag til hva avisene kan gjøre for å få ungdoms oppmerksomhet?
– Det å være til stedet på sosiale medier, slik mange aviser er i dag, er en løsning. I tillegg bør alle elever få tilgang på avisabonnement gjennom skolen, og aviser bør dra på skolebesøk.

Viktigheten av konsentrasjon

Tellef mener det ikke er bra at ungdom får så mye servert i et videopodkast- eller sammendragsformat.
– Mye går tapt hvis skriftspråket fases ut. I en skoleoppgave kan man for eksempel referere til at «politiker x sa dette i denne artikkelen, som er publisert her». Det er lettere enn å referere til noe som er sagt i en podkast eller i en video det kan være vanskelig å finne tilbake til i Snapchat-feeden sin.

Frykten for forandring

Ida, Uma, Signar og Olai har hver for seg ulike lesevaner, men de har også noen tanker om at voksne skal mene så mye om unges leseferdigheter.
– Er dere glad i å lese?
– Ja, svarer Ida og Uma samstemt.
– Jeg er glad i å lese. Hvis jeg finner en bok jeg liker så leser jeg hele, men det er ikke så ofte. Det går litt av og på i perioder, sier Olai.
– Jeg liker bare stripetegneserier. Jeg gidder aldri å sette meg ned og lese bok etter bok, sier Signar.
– Hva tenker dere om at mange voksne beskriver det som et stort problem at unges leseferdigheter blir dårligere?
– Det er vel fordi mange voksne er redd for forandringer. Det tenker jeg er et stort problem, sier Ida.
– Det handler jo om at vi har dårlig konsentrasjonsevne. Videoene på TikTok kommer opp en etter en. Men samtidig tenker jeg at man velger jo selv hva man vil bruke tiden sin på. Hvis man har lyst til å lese, så leser man. Alle må ikke kunne lese alt, sier Uma.
– Det kan jo være vanskelig å komme i gang med lesingen når man blir distrahert av telefonen hele tiden. Før var man avhengig av bøker, skrift og lesing for å få med seg ting. Mens nå er det bare de som er spesielt interesserte som leser, sier Ida.
– Når vi ser på TikTok får vi dopamin, dopamin, dopamin. Det gjør jo så klart noe med konsentrasjonsevnen vår. Det handler vel også om hvor lenge vi gidder å gjøre noe med en forventning om å få en belønning. Jeg velger jo heller å se en video på 15 sekunder hvis den kan gi meg like mye dopamin som en tekst på fire sider, sier Signar.
– Tror du at du får samme effekt av å se en video som du får av å lese en tekst, da?
– Ikke nødvendigvis, svarer Signar.
– Hvis du leser en hel bok om noe, istedenfor å se en kort video, vil du huske mer, fordi du tar saken eller handlingen inn over lengre tid. Det er vel forsket på at du husker bedre hvis du leser eller skriver, enn om du bare ser noe, legger Olai til.

REDD FOR FORANDRING: Ida tror at voksne er bekymret for unges leseferdigheter fordi de er redde for forandring.

Det viktige filteret

At nyhetskanaler som VG, NRK, Dagbladet og TV2 har etablert seg på TikTok, ser ut til å treffe målgruppen bra. Men TikTok inneholder jo langt mer enn kjente mediehus.
– Det kan jo dukke opp en del videoer med informasjon som kan virke som nyheter, noe man kan stole på, uten at man vet helt hvem som er avsenderen. Har dere noen tanker om det?
– Hvis jeg ser en tilfeldig kar som ikke viser fjeset sitt, har 2000 følgere og prøver å lage nyhetsvideoer, så er det lett å se at det bare er tull. Jeg får hovedsakelig med meg nyheter fra VG og lignende. Du må være kritisk til det du ser når det er en person som har lagt ut noe som virker ekstremt politisk basert, sier Signar.
Olai på sin side, føler han med årene har opparbeidet seg et filter som skiller «nyheter» fra falske aktører fra de ekte.
– Selv om jeg ikke kan være helt sikker, kan jeg ganske raskt anslå om noe er sant eller ikke, sier han.
– Hvordan har du fått det filteret?
– Vi har vokst opp med og på sosiale medier, så vi har kanskje utviklet en evne til å filtrere ut ting som ikke virker helt troverdig, svarer han.
Han forteller at han i det siste har fått opp en del videoer fra en mann som sier han er i Gaza og filmer videoer av hva han gjør hver dag.
– Det kan jo hende de videoene ikke er helt ekte. Men det som betyr noe er vel hva jeg gjør med dem. Hvis jeg baserer alle mine tanker om Gaza-konflikten på én video fra én fyr som filmer seg selv og sin hverdag, kan det gjøre mye skade, så man må ikke la seg påvirke for mye av de tingene du ikke vet om er sanne eller ikke. Og huske at det er flere perspektiver på en sak, sier Olai.

Når nyhetene er for triste

– Er det noe, eller noen, som kunne gjort at dere begynte å lese mer?
– Den beste metoden for å lese mer hadde jo vært å slutte å se så mye på TikTok, og prøve å fikse konsentrasjonsevnen, sier Signar.
– Har du motivasjon til det?
– Ja, det var det, da. Hvorfor skal jeg egentlig gidde å kutte ned skjermtiden min bare for å lese en bok.
– Tenker dere at det å lese bøker kunne gjort det lettere for dere å lese nyheter og skoletekster?
– Jeg vet at man får bedre ordforråd av å lese. Så i teorien skal det bli enklere å lese andre ting også, hvis du leser godt generelt, svarer Ida.
– Alt er gøyere å gjøre når du interesserer deg for det. Hvis jeg leser en science fiction-bok, for eksempel, så synes jeg det er mye gøyere enn å lese triste nyhetssaker om folk som dør i andre land. Det blir jeg bare deprimert av, sier Uma.
Her kommer Uma inn på noe viktig. I det siste er det blitt skrevet saker om at flere har tatt valget om å unngå nyheter for å bevare egen helse, fordi de opplever at nyhetsbildet presenterer for mange grusomheter. Tidligere i år gjennomførte Universitetet i Bergen og Fritt Ord en undersøkelse hvor 31 prosent svarte at de ofte eller noen ganger aktivt unngår nyheter.
– Det er sjeldent saker om at nå går det bra, nå kommer vi oss fremover, nå har vi kontroll på klimakrisen, nå klarer vi dette. Aller mest er sakene vinklet sånn: vi er fucked, sier Uma.
– Men hvis du ikke klarer å lese nyheter om ting som skjer, så må du tenke på de det skjer med. «Å nei, jeg vil ikke lese nyheter om Gaza fordi det er for trist», sier Signar og lager en hermestemme:
– Da må du sette deg inn i hvor - dan de på Gaza faktisk har det. At det blir for trist og skummelt synes jeg er en teit unnskyldning, sier han.
– Men hva skal jeg som 15-åring gjøre, da? Jeg vet jo hva som skjer, men hva skal jeg gjøre med det?, legger Uma til.
At nyhetsbildet kan oppleves som overveldende, som kan føre til en form for apati, er de alle enige i.
– Men å ikke lese noe på grunn av at det er trist og deprimerende, er, ja.. Tullete, sier Ida.

Når hvem som helst kan tale

Kajsa Garmann Lønrusten er journalist i faktasjekkorganisasjonen Faktisk.no, som jobber med å vurdere og faktasjekke aktuelle påstander som påvirker hvordan vi forstår virkeligheten. De har som mål å sikre fakta og sørge for at noe som utgir seg for å være ekte nyheter, ikke sprer seg. Faktisk.no er blant dem som har etablert seg på TikTok, der de legger ut eget innhold og korte videosnutter basert på de lengre nettsakene de har skrevet.
– I tillegg til at bilder og videoer spres raskt på TikTok, som kan være fra en helt annen kontekst enn det som påstås, så er det problematisk at hvem som helst kan si hva de vil uten å bli stoppet, eller møte mot - argumenter. En kan poste en video og si hva en vil som om det er fakta.
– Det er viktig at det også finnes faktatunge stemmer på sosiale medier, og at unge følger redaktør - styrte medier, slik at de kan være sikre på at infoen de får der, er faktabasert, sier hun.
Kajsa er positiv til at så mange redaktørstyrte medier har etablert seg på TikTok, og mener i likhet med Tellef Raabe at det er viktig å møte ungdommen der de er. Men hun er likevel skeptisk til at sosiale medier er den eneste nyhetskilden for mange unge.
– På TikTok får man kortversjo - nen, overskriftene, akkurat det du trenger å vite for å komme videre og ikke være nysgjerrig lenger. Kompleksiteten og nyansene som ofte er i store saker, kan forsvinne. Du ser bare det som blir servert deg, det noen har bestemt at er viktig for TikTok-publikummet, og ikke hele nyhetsbildet.
– Hvis du derimot leser en avis, selv om noen nettaviser nå har algoritmestyrte forsider, så får du stort sett et helt nyhetsbilde, og du kan velge hvilke saker du vil lese ut ifra hele bredden av alt som skjer, ikke bare det en algoritme tror du synes er interessant. Det blir spennende å se hvordan de som vokser opp med TikTok vil forholde seg til nyheter, verden og fakta på sikt – og hvordan alt dette utvikler seg, sier hun.

Viktigheten av kontekst

Kajsa forteller at de nå ser KI-genererte videoer og bilder fra krigsområder som Midtøsten, Ukraina og Russland, i tillegg til ekte videoer som deles i feil kontekst. Én ting hun er opptatt av å understreke når det gjelder videoer fra nettopp disse områdene:
– Problemet med videoer og bilder på sosiale medier knyttet til krig og konflikter er at de ofte er puttet inn i feil kontekst. En video som blir påstått å være fra Gaza nå, kan for eksempel vise seg å være fra Syria i 2019. På sosiale medier er det veldig lett å trykke «del videre», uten å tenke over at man bør være klar over hva man deler.
– I dag kan alle ha sin egen sannhet, og det er enklere enn noen gang å finne bekreftelse på det du selv mener er riktig, spesielt på sosiale medier, med algoritmer som gir deg mer av det du vil ha.
Kajsa mener det fortsatt, i de fleste tilfeller, skal være mulig å se om innhold er KI-generert eller ikke, men hun innrømmer at det blir stadig vanskeligere. Hun kom - mer med noen tips:
– Hvilken kontekst er dette innholdet publisert i, hva påstås med bildet eller videoen, hva er motivasjonen bak å publisere dette? Så kan man se på sannsynligheten. Er det realistisk at dette bildet ble tatt i en slik situasjon? Deretter kan man se på farger og bildekvalitet: AI-bilder ser ofte veldig glatte ut. Men, for hver «feil» KI gjør, plukker de det opp og forbedrer seg, så dette vil bli vanskeligere med tiden.
Hun mener ungdommen også fortjener litt skryt:
– Vår oppfatning er at unge er blitt flinkere til å være litt skeptiske av natur, til det de ser og leser på sosiale medier. Men, noe av det skumleste vi ser, og dette gjelder ikke bare unge, men alle, er ikke nødvendigvis at noen tror på noe som er falsk eller konstruert, men at folk slutter å tro på det som faktisk er sant. Unge i dag vokser opp med at alt kan være falskt eller manipulert, som gjør det vanskeligere å stole på noe – også på det som er fakta. Og når man ikke lenger kan vite om man bør stole på det som er sant, begynner det å bli skummelt, sier hun.

KUNSTIG INTELLIGENS ER EN SUPERKRAFT: Hvis den havner i feil hender, kan det være skummelt, mener Ida.

Superkraften KI

Tilbake på Rothaugen skole begynner klokken å gå mot gym, men ungdommen har fortsatt litt tid å avse. Det kan være vanskelig å holde tritt med den teknologiske og digitale utviklingen. Men hva synes de selv?
– Jeg synes det er litt skummelt, egentlig. I dag kan innhold lages uten at noen faktisk har gjort noe, det krever ingen evner eller ferdigheter, det er bare å trykke på en knapp, sier Uma.
– Men vi slipper ikke unna KI heller. Alle jobber kommer til å trenge KI for å effektivisere ting. Så vi må lære oss å bruke KI til en viss grad, og det tenker jeg er litt dumt, egentlig, sier Ida.
Olai sier han liker KI, han synes det er kult hvor mye det kan få til, og han interesserer seg for utviklingen, men likevel synes han allerede det har en tendens til å bli misbrukt.
– Det burde heller brukes som et verktøy, istedenfor at det skal gjøre all jobben. Hvis alt vi gjør er styrt av KI, så mister vi det menneskelige i verden, sier han.
Ida er enig:
– KI er egentlig litt som en superkraft. Hvis det havner i feil hender, kan det være skummelt. For KI faktasjekker ikke selv. Hvis du spør om noe, trenger ikke svaret du får å være sant, sier hun.
Vi kommer tilbake til der vi begynte, om lesevaner, nyheter og konsentrasjonsevnen blant unge i dag.
– Tror dere det kommer til å være mindre viktig å være en god leser i årene fremover?
– Det virker jo som flere tilpasser seg oss og våre behov, når VG legger ut TikTok-videoer, for eksempel. De ser at ungdommene ikke gidder å lese avisen, at de ikke har tålmodigheten til det. Jeg tror at flere og flere kommer til å tilpasse seg et raskere tempo, og da er det kanskje ikke så nødvendig å kunne lese lengre tekster, hvis alt er TikTokifisert, sier Olai.
– Nyhetene kommer ikke til å klare å jobbe seg opp til det samme nivået som TikTok, det tror jeg ikke går, sier Ida.
– Klarer dere å legge vekk telefonen for å lese eller gjøre skolearbeid?
– Det er ikke sånn at jeg tenker at nå har jeg lyst til å lese en nynorsk diktanalyse. Men hvis jeg vet at jeg er nødt til å gjøre noe, så klarer jeg å legge vekk telefonen for å få gjort det jeg skal, sier Signar.
– Jeg tenker at det ikke er mange som hadde lagt vekk mobilen sin for å sette seg ned å lese frivillig, sier Ida.
Og Signar legger til:
– Det er ekstremt få, i hvert fall.

Skjermhjernen junior

Av Anders Hansen og Mats Wänblad og Oversetter: Ingrid Greaker Myhren

Interessant bok om skjermbruk for barn og unge Kjenner du noen som sitter for mye foran skjermen? Kanskje de alltid velger skjermen framfor andre morsomme ting? Eller har du kanskje litt høy skjermtid selv? Skjermhjernen junior er en nyttig bok om noe de fleste opplever som en utfordring i dag: skjermbruk. Men ta det helt med ro – løsningen er ikke å kvitte seg med alle skjermer. Nei, det handler om å bruke skjermene smartere og ligge ett steg foran. Å vite hva som skjer i hjernen når den er foran skjermen. Hvorfor reagerer vi som vi gjør, og hva kan det lede til? Her får du tips til hvordan DU tar kontrollen over skjermene, før DE tar kontrollen over deg. Smarttelefonens og nettbrettets inntreden i livene våre ga oss plutselig tilgang til en fantastisk verden av muligheter. Men hva gjør egentlig time etter time med skjerm med hjernene våre, eller kanskje viktigst av alt – med hjernene til barn og ungdom? I Skjermhjernen junior tar psykiater og overlege Anders Hansen og barnebokforfatter Mats Wänblad for seg hva som gjør skjermene så fristende. I boken får du konkrete tips til hva du selv kan gjøre for å få en bedre balanse, i tillegg til nyttig informasjon om hvordan mye skjermtid kan påvirke helsen din på ulike måter. Boka bygger på oppdaterte fakta fra Anders Hansens internasjonale suksess Skjermhjernen fra 2019, i en helt ny versjon for unge lesere.

Les mer om boken

Les også