Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Benji & Banden - et nytt band fra fortiden med blikk for framtiden

Artikkel
5. februar
2023
Faktafyk
2023

Benji & Banden - et nytt band fra fortiden med blikk for framtiden

Truls Lie-Haugen

Da Norge var coronastengt og ingen spilte konserter, satt en ung mann fra Sandefjord på en hybel på Sofienberg i Oslo og lurte på hva han skulle gjøre. Han trengte å kanalisere kjedsomheten i noe kreativt. Det resulterte i syv nye sanger.

Christian Goveia Jacobsen
Forfatter

Lytt til teksten som lydklipp:

- Under covid fikk man på en måte tid til å stoppe opp og gjøre noe annet, sier bandets frontfigur og låtskriver, Benjamin Riis (26).
Det ble noe nytt, noe som kan bli stort.
Benji & Banden er en gjeng i midten av tjueåra, som har blitt fostra opp på skandinavisk og britisk rock. Våren 2020 bestemte de seg for å starte bandet de hadde snakket om i alle år. Etter å ha lagt ut noen låter på NRK Urørt og blitt anbefalt i P3s Beste akkurat nå-spalte, spilte de inn sin selvtitulerte debut-EP, og ga den ut på 9AM/Jansen Records i desember 2021.
Faktafyk har tatt en prat med Benjamin om oppstarten av bandet, musikk, litteratur og tilhørighet. Og en del andre ting.
Benji & Banden … kult bandnavn. Noen spesielle referanser?
- Hmm, et par, ja! Det er jo et lite nikk til andre norske band vi liker, så det kan ringe noen bjeller!
Hvor gamle er dere?
- Jeg, Benjamin, er 26, Mads som er bassist er 25, Ask på gitar er 24 og vår kjære Kimya på trommer er 30!
Hva var starten på musikkinteressen? Noen inspirasjoner i nærmiljøet? Noen som fikk dere til å kicke på låtskriving og spille i band?
- Godt spørsmål! Hele bandgreia for min del startet med at jeg og en kompis hadde storebrødre som spilte i band sammen, og det var to personer han og jeg så veldig opp til, noe vi fortsatt gjør. Så vi ville naturligvis gjøre det samme og startet band. Jeg pleide alltid å stjele minidisken til storebror for å høre på låter han hadde lastet ned. På den var det mye Arctic Monkeys, The Strokes, Supergrass og The Kooks.
Har dere andre spilt i andre band?
- Dynamilla er bandet til trommisen vår, Kimya! Ask spiller trommer der. Vi har spilt noen konserter sammen, så de får liksom ikke rigget ned før man må gå rett på scenen igjen. Utrolig kul musikk, alltid gøy å se dem live, så man må sjekke dem ut om man får sjansen. Jeg spilte i et band fra Sandefjord som het Shrine.
Hvordan var ungdomsskolen for deg? Var det der musikkinteressen starta?
- Ungdomsskolen for min del, som mange andre der ute, var preget av oppturer og nedturer. Man føler på mestring og press, så det var litt av begge sider. Jeg husker jeg gruet meg for å møte nye folk rett før det startet, men trinnet mitt var et veldig inkluderende trinn, så det tok ikke lang tid før jeg følte meg innafor.
Den magiske 13-årsalderen er en formativ alder, hvor mange finner en interesse som ofte sitter i hele livet.
- Jeg var faktisk 13 år da jeg startet i mitt første band! Ikke særlig god, men veldig entusiastisk! Musikkinteressen var der en god stund før, men det er jo en tid der identitet blir tydeligere og tydeligere for hver dag som går, og det ble veldig tydelig for meg at musikk skulle forme tiden fremover. Det samme gjelder resten av bandet. Alle startet tidlig, noe jeg tror er veldig vanlig om man går den veien.
Når man skal lære seg å spille et instrument må man jobbe for det. Det kommer ikke rekende på ei fjøl. Man må legge bort mobilen, spillene og TikTok. Dette gjelder vel uansett hva man skal lære seg/lese om. Enig?
- Ja, vi er jo enig der.
Fortell!
- Da vi var ungdommer fantes det fortsatt ting vi ble distrahert av. Men jeg tenker at om man virkelig brenner for noe, enten det er å lære å spille gitar eller synge eller hva enn, så har man lyst til å lære uansett hvor lang tid det tar. Men det er klart, man må jo jobbe for det, men pauser er viktig også!
Spiller det noen rolle hvor man er fra? For dere er Oslo et stort tema i låtene, men tre av dere er fra Vestfold. Er det i Oslo dere har blitt «voksne»?
- Oslo har formet oss en del, ja. Det er en by vi føler vi har vokst inn i. Det å flytte hit som 19-åring var utrolig spennende og stort, og man tenker at man skal bare «klare alt» med en gang. Jeg blir litt klein når jeg tenker tilbake på de dårlige demoene som ble sendt rundt til plateselskaper av en håpefull 19-åring som trodde Oslo stod for føttene sine. Men man har ikke dårlig tid, og med tiden finner man greia si.
Sett fra en annen synsvinkel, er det lettere å slå igjennom/få oppmerksomhet hvis man «satser» i Oslo, Bergen ellerTrondheim? Det kan være vanskelig å satse på musikk i en norsk småby?
- Nja, kanskje det var vanskeligere før utenfor storbyene? Det er klart, man får kanskje flere spillejobber i de store byene og møter litt flere folk, men hallo, internett er jo et utrolig verktøy for å få musikken sin spredd rundt i disse dager, så alt kan jo skje uansett hvor man bor!
Hvordan var det å signere platekontrakt?
- Veldig surrealistisk. Jansen var et plateselskap vi alltid visste om, fordi de har norske artister vi ser veldig opp til. Mads (bass) hadde til og med et stort Jansen-klistremerke hengende på veggen sin lenge før vi snakket med dem, da vi bodde sammen for noen år siden. Det startet egentlig med en mail vi sendte som inneholdt låter vi hadde lagt ut på NRK Urørt og der vi fortalte litt om hvem vi var. Det gikk en uke eller to og vi tenkte at vi ikke får noe svar, men så plutselig ble vi invitert på en kaffe. Under kaffen kom en avtale frem, og da vi gikk derfra hadde alle i bandet et adrenalinnivå vi aldri hadde opplevd før. Det var utrolig stas!
Hva syns dere er det mest givende med å spille i band? Samhold? Skapende prosess? Spille konserter og møte folk?
- Alt, absolutt! Men for oss er nok samholdet størst, da vi er et band som ble til under pandemien. Oslo var jo stengt i åttemåneder, så vi hadde egentlig bare hverandre og øvingslokalet. Vi øvde nok tre-fire ganger i uken for å være klar til en eller annen gjenåpning, noe som virket helt på trynet under den verste koronatiden. Men vi passet på hverandre, og bandet ble på måte en rød tråd for oss alle som vi kunne følge. Målet var å få ut den første EP-en, og det klarte vi.
Hvordan jobber dere fram låter?
- Prosessen hittil har vært at jeg har skrevet en låt eller laget en demo, så spiller vi det på øving til det sitter. Så kan man komme med innspill eller forandringer om man tenker noe kunne vært bedre eller kulere.
Hvordan vil dere selv beskrive musikken deres?
- Tja, norsk poprock? Indierock? Gatepop? Alle i bandet har egentlig veldig forskjellig musikkbakgrunn. Ask er veldig glad i hardere musikk, mer bråkete, mens jeg er mer glad i melodiske låter. Kimya har en veldig 60-talls surfestil over trommene sine, så det kommer elementer fra alle kanter her.
Det er ikke all verden med nye band og artister som spiller den typen 2000-talls gitar-indie som dere gjør nå. Er det bevisst å være litt motstrøms?
- Jeg er yngst i en søskenflokk og har alltid kikket opp til mine brødre når det kommer til musikk. Så denne indien fra 2000-tallet fikk jeg rett fra dem i ung alder. Som sagt, jeg pleide å stjele minidisken til broren min, og der fantes alt innenfor den sjangeren. Siden da har jeg egentlig bare sittet fast i den type musikk. Fengende riff, kjappe låter og bollesveiser. Så ja, det er nok ganske bevisst, haha!
NRK P3 har skrevet følgende om dere: «Hadde Håkan Hellstrøm og John Olav Nilsen fått et kjærlighetsbarn ville det vært akkurat dette bandet».
- Morsomt, og sant.
At norske band er inspirasjonskilder er kanskje klart når dere synger på norsk, men hva gjør at dere er så inspirert av svensk og britisk musikk? Er norsk popmusikk fortsatt bak den svenske i køen for å komme seg ut i verden?
- Vanskelig å si. For meg tror jeg det handlet om både stil og musikk. Jeg husker fortsatt første gang jeg sammen med storebror så The Hives og Mando Diao på den gamle NRK Svisj-kanalen. Jeg ble helt revet med av hvordan de så ut og hvordan musikken var, og har hengt med helt siden da. De siste årene har jo flere norske artister kommet seg ordentlig ut i den store verden, så vi er nok ikke så langt bak svenskene!
Hvordan tenker dere om album kontra låter?
- Vår største drøm er å spille inn et debutalbum. Så for oss virker det som en helt naturlig vei å gå kontra å bare slippe singler. Nye formater kommer og gamle formater forsvinner, men albumet kommer nok til å bestå.
Hvordan tenker dere om ulike formater, vinyl kontra strømming, for eksempel?
- Det er naturligvis lettere å nå ut med musikk gjennom internett, og det er alltid gøy å se streamingtallene gå opp hver uke. Men igjen, det er noe helt eget å gå til en platesjappe, kjøpe en vinyl og holde den i hendene sine. Vi håper å slippe vinyl en gang, så jeg tror det vil bli et spesielt øyeblikk å holde den for første gang.
Hva med musikkvideo, er det viktig for dere?
- Rent markedsføringsmessig er det viktig, tror vi. Men vi har bare én, og den ble filma under en hjemmekonsert vi arrangerte hos noen venner. Vi er jo et «gjør det selv»-band, så vi klipte hele greia selv. Veldig gøy! Det er mye jobb, men vi skal få ut flere etter hvert!
I Foreningen !les er vi opptatt av at barn og unge leser bøker. Er dere inspirert av litteratur?
- Det er vi. Det hender at jeg leser en bok eller en strofe et sted og tenker: «Skulle ønske jeg skrev det!». Da er det gøy å ta den strofen og lage sin egen tolkning av det, eller ta inspirasjon fra det. Vi har lånt litt fra Cornelis Vreeswijk sine tekster for eksempel, men vi har gjort det om til vårt eget.
Dere er altså glade i tekst, innhold og historier. Er låttekster små bøker? Hva har bøker og låttekster til felles?
- Hehe, ja, det er jo på en måte det. Jeg tviler på om jeg hadde klart å skrive en bok, men det å skrive sanger er utrolig gøy. Det å finne ut hva man skal skrive om er også en morsom prosess. Man kan skrive ut fra fantasien sin eller sin egen virkelighet, så man har stor frihet til å velge en innfallsvinkel.
Hva kan man lære av å lese en bok, et dikt, eller sangtekst? Hvorfor er det viktig å lese?
- Det å kunne leve seg inn i en god bok er det lite som slår, og ikke minst har man muligheten til å utvide språket sitt. Ordlek er utrolig gøy, og det å finne nye ord som man kan lære å bruke er også spennende. Kanskje litt nørdete, men det synes jeg!
Hvorfor er det viktig å uttrykke seg kreativt?
- Jeg tror alle mennesker har behov for å uttrykke seg på en eller annen måte, enten fotballbanen, scenen eller hvor enn det er. Det er viktig å få satt ord, bilde eller lyd på det man føler, og om andre kan kjenne seg igjen i det, tror jeg man har oppnådd noe stort.
Hvorfor er det viktig å klare å leve seg inn i en historie?
- Godt spørsmål, nesten litt vanskelig å svare på. Men, om en film, et bilde, en sang eller ei bok klarer å gi deg gåsehud, om det forteller deg noe eller appellerer til deg, så er det en utrolig fin følelse. Jeg tror det gir en type energi og det fyller på med kreativitet og inspirasjon, noe jeg tror er viktig for unge folk.
Du har flere favorittbøker nå, i voksen alder. Hvilke bøker likte dere da dere var yngre? Hva fikk dere til å lese?
- Da jeg var barn, var jeg veldig glad i fantasy. Ringenes Herre, Hobbiten, Harry Potter og den slags. Jeg likte godt å «flykte» inn i andre verdener, for å si det på en klisjéaktig måte. Men sånn er det jo. Som ungdom ble jeg mer interessert i realistiske bøker som handlet om ting jeg følte. «Mannen som elsket Yngve» er en klar favoritt.
Hva synes dere om musikklandskapet i Norge om dagen? Er det andre norske artister som fenger dere? Unge som eldre.
- Ja! Musikken i Norge om dagen har et spennende bilde, nettopp fordi man kan finne alt mulig. Men jeg følger alltid litt mer på gitarbanda! Etter at vi ble ferdig i studio sist, ble vi tipset av produsenten vår om en konsert som fant sted på konsertlokalet Blå i Oslo. Vi dro rett ned og fikk se bandet Fangst live. Personlig ble jeg fan med en gang og har blitt inspirert av dem siden. Gode tekster og utrolig fengende låter. Enkelt og greit. Et annet band vi fikk med oss heter YoDude/HeyBro. De også satte oss helt ut da vi så dem første gang, så låtene deres har gått på repeat hele sommeren.
Hvilke ambisjoner har dere med musikken?
- Sånt er vanskelig å svare på, for vi har ingen forventninger, men håp! Alle vil «klare det» og det vil jo vi også. Vi vil bare ut og spille så mye som mulig, fortsette å lage musikk og gi ut et album når vi er klare for det. Om folk der ute liker det de hører og kan kjenne seg igjen, er det en utrolig fin bonus å få.
Dere er relativt unge selv, men tips til unge musikere, eller unge som vil skrive noe? Tekst, musikk, hva som helst?
- Kanskje litt klisjé å si, men man må bare sette i gang. Gjør man én ting mange ganger, blir man jo flinkere og flinkere etter hvert som tiden går. Og når man først føler at man får det til, er det vanskelig å stoppe!
Helt til slutt, Benjamin. Hvis du kunne booke tre band til en festival, hvilke? Og hvor skulle festivalen vært?
- Hadde nok prøvd å få satt i gang en Oasis-gjenforening! Om ikke hele festivalbudsjettet hadde gått til Gallagher-brødrene, hadde det vært gøy å få med The Chats og Dungen! Tror de ville sett bra ut i en skjærgård et sted!
Hvis du kunne sette sammen et band med fire andre musikere, hvilke?
- Aurora på vokal, Matt Helders fra Arctic Monkeys på trommer, Kevin Parker fra Tame Impala og Damon Albarn fra Blur og Gorillaz. Tror det kunne vært veldig interessant.

FOTO: TRULS LIE-HAUGEN

Faktafyk spurte også om Benji & Banden kunne lage noen topplister til oss. Se hva de satt opp under:

Topp 5 sanger:
  1. Fangst - Hundre Netter
  2. YoDude/HeyBro - Mercedes Benzo
  3. The Chats - Pub Feed
  4. Sports Team - Here's The Thing
  5. The Beach Boys - Don´t Worry Baby
Topp 5 band/artister:
  1. Veronica Maggio
  2. Dinosaurtegning
  3. Cornelis Vreeswijk
  4. Fangst
  5. Dungen
Topp 5 låtskrivere/forfattere:
  1. Shane MacGowan
  2. Pete Doherty
  3. Gustaf Fröding (Mando Diao)
  4. Veronica Maggio
  5. Alex Turner
Topp 5 bøker:
  1. Haiene av Jens Bjørneboe
  2. Confessions of a mask av Yukio Mishima
  3. Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg
  4. Inherent Vice av Thomas Pynchon
  5. Den europeiske vår av Kaspar Colling Nielsen

Mannen som elsket Yngve

Av Tore Renberg

Året er 1990. Et tidspunkt da verden valgte å slutte for å begynne på nytt. Mens Gorbatsjov reiser på triumfferd omkring i verden går Jarle i andre klasse på videregående skole i Stavanger. Jarle spiller i band, han har en vakker kjæreste, han går med Palestina-skjerf og har sterke meninger om det meste. Han er en av dem som ikke vil være som alle andre. Så begynner en ny gutt på skolen, en "streiting" som det ikke er noe spesielt med. Men noe må det være likevel. For hvem er den merkelige Yngve? Det blir et møte som skal forandre alt for Jarle. Og for mange andre også. Tore Renbergs nye roman er en bredt anlagt historie om fascinasjoner og forelskelse, om å prøve å bli et menneske, om å komme seg inn i verden, om å elske sin mor og helst ville slippe å snakke med sin far.

Les mer om boken

Les også