Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Snitch, ass!

Artikkel
5. februar
2023
Faktafyk
2023

Snitch, ass!

Line Tiller

En taushetskultur brer om seg i Norge. Få ungdommer tør si ifra om alvorlige hendelser. Og er du likevel modig, kan du bli truet på livet. Hva er det som skjer?

Line Tiller
Forfatter
Selv om vi mennesker bygger måneraketter, selv om vi gamer og bruker stekeovn, så fungerer hjernen vår akkurat som for tusenvis av år siden da vi bare tenkte på å overleve.
Hvordan overlevde vi?
Jo, ved å aldri havne utenfor flokken vår. Aldri bli utstøtt og “alene”. Det var det verste som kunne skje i naturen. Fordi da fikk vi ikke hjelp til noe og – poff! Så døde vi kalde og sultne.

Juling og hatmeldinger

Denne frykten sitter fortsatt i oss alle sammen. Og i dag – for en ung person – er noe av det verste som kan skje å bli kalt “snitch”. Det kan føre til mobbing, juling, trusler og utestengelse.
Og det er utestengelsen som er det verste. Du står i fare for å miste vennegjengen din i årevis. Derfor er barn og unge helt ned i tiårsalderen blitt livredde for å sladre på noen, eller snitche – altså å fortelle om både alvorlige og ikke super-alvorlige hendelser til voksne, eller hverandre.
Fordi da kan “alle” snu seg mot deg.

Lærer og sosialrådgiver på Holtan ungdomsskole, Lilian Martinez Romero. FOTO: LENE VIOLA KRISTOFFERSEN

– Det har tatt oss voksne tid å skjønne hvor stort og alvorlig dette er. Ofte, når det gjelder all ungdomskultur, er det slik at vi bare “shit, dere har holdt på med noe greier lenge dere, uten at vi har visst om det”, sier lærer og sosialrådgiver på Holtan ungdomsskole, Lilian Martinez Romero.
– Vi merket en forandring da barn født i 2004 begynte på ungdomsskolen. Tidligere kunne vi stoppe en slåsskamp, fordi noen sa noe. Men de siste fem årene har både lærere og foreldre vært helt uvitende før det smeller, sier Romero.
Sammen med Rakel Rohde Næss, som er førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge, har de to tatt fatt på et forskningsprosjekt de kaller “Er du snitch er du ferdig”. De har merket en stor forandring rundt at det litt tøysete begrepet “sladrehank skal selv ha bank” og det ungdom i dag kallersnitching, som fører til trusler og taushet.
Konsekvensene av å si ifra om brennbare ting har spredt seg og blitt mye mer alvorlig de siste fem årene.

Vipps meg 3000 kroner, ellers!

Mange tenker på mafia eller amerikanske gangsterfilmer når de hører ordet “snitch”. Men det ligger mer bak. Snitching preger den norske ungdomsskulturen enten man bor i by eller bygd. Og enten man er med i en gjeng eller ikke.
Besteforeldre kan få hatmeldinger. Familier kan få anonyme oppringninger om natta. Ungdom har banket hverandre helseløs.
– Du kan få Vipps-krav sendt til deg hvor det står “enten betaler du 3000 innen i morgen klokken 15:00 eller så grisebanker vi deg”. Verken ungdom eller foreldre vet hvem de kan stole på og få tør å ta i truslene. De som truer merker at ordene har makt, og en enorm effekt. Så de fortsetter med det, sier Næss.

Førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge, Rakel Rohde Næss. FOTO: HELLE K. HAGEN

– Jeg tror redselen for konsekvensene styrer mest her. Fordi de blir sjelden alvorlige. Men digital kommunikasjon gir truslene kraft og fart. Alle blir handlingslammet fordi man vet ikke hva som kommer til å skje, sier Romero.
– Det er ekstremt uheldig om vi får en kultur der den som gjør noe galt ikke får straff. Om den som slår, lager herværk, dealer dop eller stjeler går fri – og den som sier ifra blir straffet, sier Næss.
– Unge tror de kan gjøre hva de vil uten konsekvenser?
– Ja, til syvende og sist er vi redde for at ungdommen lar det moralske kompasset slutte å virke. At de trekker inn antennene og gir opp kampen mot urett, sier Romero.
Hun mener likevel ungdom flest vet forskjell på rett og galt, og godt og ondt. Men at mange ikke helt klarer å tenke på konsekvenser og langsiktighet.
Derfor er det kanskje lettere å tenke “vel, det gjelder ikke meg”. Og ikke blande seg.

Festen som ikke ble ødelagt

I høst inviterte en niendeklassejente til hjemme-alene-fest på et tettsted i Midt-Norge. Foreldrene hadde tenkt seg på storbytur til utlandet. En relativt ny jente i klassen – ei Faktafyk har valgt å kalle “Stina” (14) – fikk nyss i at den store guttegjengen på ungdomstrinnet planla å rasere huset og kaste egg på det.
– Jeg har hørt om ordet “snitch” siden fjerdeklasse. Så jeg var klar over at jeg kunne få det stempelet. Men jeg veide for og imot og valgte til slutt å snakke med læreren min, og si ifra. Jeg hadde jo villet at noen andre skulle gjort det samme hvis det var mitt hjem, forteller Stina.
Festen ble avlyst, partyjenta ble skuffet – og det kom for en dag hvem som hadde sagt noe.
– Jeg fikk en rekke meldinger på Snapchat, hvor jenta kalte meg snitch og sa jeg kom til å miste mange venner. Men det gjorde jeg ikke fordi jeg var helt åpen om alt til alle, og ingen ble sinte på meg. Eller, jeg fikk mange sure meldinger fra flere av gutta som hadde sett fram mot å ødelegge huset, sier Stina.
– Er ikke det veldig rar oppførsel?
– Jo, det er veldig rart! Mange gutter tenker nok ikke lenger enn til nesetippen. Og så er det lite å finne på her om helgene. Vi har et kjøpesenter og en Burger-King. Håndball og fotball begynner å bli så dyrt at ikke alle har råd til å bli med. Så mange bare reker rundt.

Tilfeldig hvem som straffes

– Snitching angår hverdagen til ungdom, hver dag. De tenker kanskje ikke på selve ordet hele tiden, men rundt det å ta små valg om å fortelle – eller ikke fortelle – om ei venninne som kutter seg for eksempel. Uansett vil det få en konsekvens, sier Tale Krohn Engvik (43) bedre kjent som Helsesista.

– Snitching angår hverdagen til ungdom, hver dag, sier Tale Krohn Engvik (43) bedre kjent som Helsesista. FOTO: LINE TILLER

Hun er i kontakt med ungdom gjennom sine sosiale medier hver dag. På oppdrag fra Faktafyk la hun i høst ut en video på Snapchat hvor hun spilte rollen som “Kevin”: En gutt på 15 år i hettegenser og caps som til sangen “Si ingenting” av Kamelen tok t-bane i Oslo og var nervøs fordi han hadde blitt kalt en snitch.
Videoen fikk over en halv million visninger. Og hos Helsesista tikket det inn rekke historier og bekymringsmeldinger.
– Det er nok veldig tilfeldig hvem som rammes av å ha sagt ifra. Noen kan bli utstøtt, andre merker ingenting. Den usikkerheten gjør nok frykten større. Det verste er jo å miste flokken sin, og den skammen kan i verste fall føre til selvmord. Det er ikke umulig at vi har mistet noen på grunn av ordet “snitch”, sier Helsesista mens vi rusler rundt med henne i Frognerparken.

Dårlige forbilder

Så hvorfor skjer dette nå? Voksne må se seg selv i speilet. Ungdom får jo med seg alt grumset og hatet man kan få fra godt voksne mennesker i kommentarfelt i alle landets nettaviser og sosiale medier. En president i USA oppfordrer til vold. Straffbare saker rundt voldtekt og rasisme blir henlagt av norske styresmakter.

Det er ikke umulig at vi har mistet noen på grunn av ordet “snitch”, sier Helsesista mens vi rusler rundt med henne i Frognerparken. FOTO: LINE TILLER

– Flere har skrevet til meg og sagt at det ikke er rart de strever, når voksne i varslingssaker på arbeidsplasser blir hengt ut eller ikke trodd, eller når de snakker dritt om naboen rundt middagsbordet. Voksne kan være dårlige forbilder altså, sier Tale “Helsesista” Engvik.
– Hele samfunnet er med å skape dette problemet når vi først lærer opp de små barna til å varsle, og så senere enten straffer dem eller svikter dem når de gjør nettopp det, sier Helsesista som ikke kan love at “alt blir bedre” bare ungdom sier ifra.
– Jeg oppmuntrer jo til det, men synes det er ubehagelig å ikke vite hvordan det går. For med ventelister og henleggelser er ikke “systemet” alltid på plass for å ta imot dem.

Rabalder i gjengen

Faktafyk har gjennomført en anonym undersøkelse blant 402 personer over hele Norge som viste at hele 48 prosent har blitt kalt snitch.
Halvparten har kalt noen andre snitch.
Noen ble kalt snitch fordi de fortalte om mobilbruk i friminutt, ødelagte garderobeskap eller at medelever ikke gjorde leksene sine. En også for å ringe politiet da venninnen sa hun ville ta sitt eget liv.
Ei opplevde å bli ropt etter i korridoren: “Ey, kan du ikke bare gå å snitche litt mer, a!”, uten å vite hva hen skal ha gjort. Noen ble kalt snitch på tull av egne søsken. En person ble kalt snitch av egen stefar for anmeldelse av seksuelt misbruk.
Litt over 62 prosent mente snitching var problematisk. Blant annet fordi ordet blir hengende på deg i lang tid, skaper vonde følelser og “rabalder, baksnakking, splid i gjengen”. Mange er redde for juling og hatmeldinger i sosiale medier.

Vær den rotta!

Men det finnes ei som alltid sier ifra. Som er “modig”, slik det står tatovert på halsen hennes. Hun heter Mia Landsem og er en 25 år gammel etisk hacker fra Trondheim. Hun jobber som sikkerhetskonsulent og sporer blant annet opp ungdom som ulovlig sprer bilder og nakenvideoer av andre ungdommer på nett. Hun finner dem. Og melder dem til politiet.

Mia Landsem er en 25 år gammel etisk hacker fra Trondheim. FOTO: LINE TILLER

– Jeg vil heller være en snitcher enn å være passivt vitne til at noen blir utsatt for overgrep, så, slik jeg ofte sier til ungdom: “Vær den “jævla rotta”, sier Landsem.
Selv går hun med overfallsalarm. Og vil ikke at Faktafyk skal ta bilder når vi er hjemme hos henne, som viser hvor hun bor.
– Jeg har opplevd å skulle dra på et foredrag, og like før har noen publisert et bilde av en pistol og skrevet “gleder meg til foredrag med Mia Landsem”, sier Mia Landsem.
– Oi?
– Det skjedde ikke noe, men det er veldig ubehagelig å få drapstrusler. Jeg er ikke glad i store guttegjenger i tenårene, går alltid rundt dem, fordi det er de som sender hatmeldinger og er verst, sier hun.

Mia Landsen bruker overfallsalarm, og har "MODIG" tatovert på halsen. FOTO: LINE TILLER

– Hvorfor har det blitt slik, tror du?
– Det finnes mye anti-feministisk holdning blant den yngre generasjonen. De vokser jo opp med og forer hjernen sin med sexistiske influensere, ofte amerikanske menn, med svært tvilsomme budskap på YouTube, Tik-Tok og andre plasser. Jeg ser hva de søker på, hva de kikker på.
– Hvordan tør du stå i det?
– Når 12-år gamle jenter kjemper mot Taliban i andre land for å kunne gå på skolen, så skal jeg tørre å kjempe mot norske nettroll, sier Landsem.
– Hva er ditt beste råd for å bedre forholdene her hjemme?
– Å skape en anonym plattform hvor ungdom kan si ifra. En digital chat som beskytter snitcheren bedre, slik at de slipper å bli hentet inn til rektors kontor for en samtale, noe alle kan se.

Generasjonskollisjon

Lærere gjør lite eller ingenting, mener mange avde 400 deltakerne i vår spørreundersøkelse. En forteller læreren sier “rist det av deg, det er verre ting å bli kalt”. Mens andre mener lærere ikke kan gjøre noe fordi: “Ikke snitch på snitchen”. En tredje kaller snitching et “tillitsbrudd” og mener folk kan føle seg dolket i ryggen om noen har sagt noe de ønsket å holde hemmelig.
Noen kaller problemet en en slags generasjonskollisjon.
Et rekke lærere har også svart på undersøkelsen. Noen forteller de jobber aktivt mot kulturen ved å gjennomføre klassesamtaler, de tolererer ikke ordet snitch eller oppfordrer til endret adferd. Andre sier skolene de jobber på ikke tar tak i problemet i det hele tatt.
Flere kommer med konkrete tips til lærere: Snakk med elevene om temaet. Ikke vær redd for å bruke ordet “snitch”, ikke dyss det ned. Lær bort at det er bra å bry seg, og at det er greit å være “snitch”. En mente lærerne var for oppslukt i læreplanene og at det er like viktig for framtiden til en ungdom å skrive et essay om mental helse og snitching som om “Sokerates sin oppvekst”.

Ikke bare snitch-snakk

Snitching skaper stress. Og stress skaper betennelse i kroppen, som kan gi søvnprobleme og spiseforstyrrelser, og til slutt kan bli så vanskelig å håndtere at man får angst og depresjoner.
– Stress hemmer også læring. Det krever mye av de unge å hele tiden passe seg så innmari. I ytterste konsekvens kan man jo spørre seg hvordan denne tausheten kan hemme demokrati og ytringsfrihet, sier forsker Rakel Rohde Næss.
Men det holder ikke å bare få “trollet ut i lyset”.
– Det er en fallgruve å tenke at man bare skal snakke om ordet “snitch”. Vi må også snakke om hvor modige vi skal være, og hva vi egentlig er redde for. For skolen har ofte en tendens til å kaste seg på med raske tiltak for å løse problemet med en gang. Slik som “ikke mobb kameraten min”-kampanjene. Det funker dårlig, sier sosialrådgiver Lilian Martinez Romero.
Hun mener bruken av selve ordet “snitch” kanskje kan forsvinne, spesielt nå når voksne bruker det. Men at mekanismene rundt kan leve videre.
– Tausheten bør ikke slå rot blant ungdommen, for da kan dette bli vanskeligere å bli kvitt eller gjøre noe med.

Å snitche er modig

14 år gamle “Stina” mener ordet snitch bør bli mer positivt ladet.
– Det er jo bra å si ifra, det kommer fra et godt sted, sier Stina som forteller at det bak ungdomsskolen på tettstedet der hun bor, finnes en skog hvor mange bruker og selger narkotika.
– Og ingen tør si ifra, fordi de kan få trusler rettet mot seg. Men det skjer sjelden noe. Flere skjønner oftere nå at truslene er tomme, forteller Stina.
Klassen hennes hadde nylig et tverrfaglig prosjekt rundt snitching. Men hun savner likevel at voksne innser hvor alvorlig taushetskulturen begynner å bli.
– Enkelte lærere overser temaet helt og noen foreldre nekter å innse at deres egne barn har et holdningsproblem eller er en mobber, sier hun.
– Holder det å snakke om dette i klassen?
– Nei, vi må handle også. Vi må selv si ifra om alvorlige ting, ta sjansen, selv om vi ikke vet utfallet. Å være en snitch bør bety å være en “modig person”. Vi bør få et ansikt. Folk bør skjønne at når det går bra at en person tør å stå opp for seg selv, så betyr det at å fortelle om alvorlige hendelser ikke trenger å være så farlig likevel, sier Stina.
….
Faktafyk kjenner identiteten til “Stina” og har fått foresattes godkjennelse for å gjennomføre og publisere intervjuet med henne. Hun har selv ingenting imot å stille opp ikke-anonymt, Faktafyk har likevel valgt å anonymisere hennes historie.

BONUS:

Les om forskningsprosjektet her

Hør en podcast om snitching:

Les nyhetsartikkelen:

Sitter du med tanker og følelser det er vanskelig å snakke med de nærmeste om?

På Mental Helse Ungdom sin nettside er det flere tips til måter å få hjelp.

Du kan også ringe Hjelpetelefonen på telefonnummer 116 123. Dette er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt. Telefonen er åpen hele døgnet, alle dager i uken, året rundt.

Alt jeg skylder deg er juling

Av Arne Svingen

Møt Herman. Han som har sårskorper på knokene. Og som nekter å si unnskyld. Møt Silje. Hun som har laget en helt spesiell navneliste. Er det ikke på tide at noen tar igjen?

Les mer om boken

Les også