Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Klimaengasjement i dvale

Artikkel
15. januar
2024

Klimaengasjement i dvale

ILLUSTRASJON: Helene Brox

Etter Høyres seier i skolevalget 2023 påsto Ola Svenneby, leder for Unge Høyre: «Vi kan erklære generasjonen Greta Thunberg død.» Mange reagerte på dette, men likevel har flere rapporter funnet at klimaengasjementet blant ungdom daler. Hvorfor er det sånn?

Marie Landmark
Forfatter

Lytt til teksten som lydklipp:

Skolestreiken i 2019

Fredag 22. september 2019 sto det mange tomme stoler i klasserom rundt om i hele landet. Elevene som skulle sittet der, valgte å streike denne skoledagen. De ville i stedet demonstrere mot den norske regjeringens manglende handling i saker om klima og miljø. Gatene i Oslo sentrum var fulle av engasjert ungdom med plakater der det sto ting som «Vi har ingen planet B», «Hvorfor lære hvis vi ikke har et sted å være» og «Ikke kødd med framtiden vår». Natur og Ungdom kunne anslå at det var opptil 20 000 ungdom som protesterte foran Stortinget i Oslo, og minst 36 000 elever som deltok på landsbasis. De overleverte tre absolutte krav til klima- og miljøminister Ola Elvestuen, blant annet om «å la olja ligge». Luften sydet av vilje til handling og håp om endring, og de voksne var glade for å se at så mange av den kommende generasjonen var til stede og var så fulle av kraft. Elvestuen sa da: «Norge skal ligge helt i front i verden med å kutte utslipp.»

Fra høylytt demonstrering til stille frykt

Fire år senere har regjeringen besluttet at mer olje skal opp fra havbunnen. Politikerne har heller ikke tatt de store beslutningene som trengs for å bremse klimautslippene, og klimaendringene er mer merkbare gjennom ekstremvær over hele kloden. Nå haster det virkelig med å gjøre noe drastisk – og ungdommene er stille.
Ifølge Opinions rapport UNG2023 har prosenten av unge som sier de støtter og er mest engasjert i spørsmål om klima, sunket fra 47 til 37 prosent. Den viser at ungdom er bekymret og kjenner mye på frykt, men at de ikke lenger engasjerer seg slik som i 2019. Tall fra Ungdomshøringen i Oslo, gjennomført i 2023, viser det samme. Ungdom gjør gjerne grep som å handle brukt, spise mindre kjøtt og kildesortere, men de demonstrerer ikke, skriver ikke leserinnlegg og deltar ikke på høringer. De bekymrer seg, men roper ikke lenger høyt om det. Ifølge ungdommene selv er det flere grunner til dette. De mener at det er fordi de har en følelse av at det ikke nytter å engasjere seg, at media skriver for lite om klima, at de merker lite til klimaendringene i Norge, og at temaet er vanskelig og overveldende.

Annerledes på bygda?

Sommeren 2023 var preget av sterk varme i juni og veldig mye regn i august. Hus og butikker ble oversvømt, og veier og toglinjer ble ødelagt. Mange bønder mistet avlingene sine, det vil si at poteter og korn for store verdier regnet bort. Dette skulle blitt mat for mange mennesker. Hvordan er det å være ung, vokse opp «midt i matfatet» og oppleve dette på nært hold?
18-åringene Oda og Amanda er elever ved Nes videregående skole nord for Oslo. Faren til Oda er bonde, og hun ser hvor utfordrende det er for ham å få gode avlinger. Måten god matjord blir brukt til boliger og veier på, er med på å øke hennes frykt for fremtiden.
– Det er korttenkt og kapitalistisk å vedta prosjekter som ikke er bærekraftige, sier Oda. – Vi må bruke hodet og ikke bare tenke penger når vi planlegger for framtiden, og vi må utnytte de naturressursene vi har, på riktig måte, legger hun til.
Hva med ekstremværet «Hans» som herjet rett før skolevalget. Påvirket det hvilket parti de stemte på?
– Ikke selve ekstremværet, men heller det økende behovet for klimatiltak, svarer Oda.
– Helt ærlig så tenkte jeg ikke på «Hans» da jeg stemte, innrømmer Amanda. Både Oda og Amanda prøver å ta miljøvennlige valg i hverdagen, men de er ikke medlem av en miljøorganisasjon, har ikke deltatt i demonstrasjon noen gang eller engasjert seg på annen måte.
– Jeg tror jeg kommer til å gjøre det når jeg blir eldre, sier Amanda.
Oda tror også det, men da på nasjonalt nivå og ikke lokalt, fordi det er mer spennende og viktigere på nasjonalt nivå. Men hvorfor begynner de ikke nå, det er jo nå det haster?
– Jeg tror ikke det jeg mener, har noe å si, eller at det at jeg er med i en organisasjon, vil gjøre noen forskjell, svarer Amanda. Hun vil heller gjøre en innsats ved å plukke søppel i nabolaget og å kjøpe og bytte brukte ting og klær.
– Jeg forstår at ved at jeg gjør små ting som å sortere søppel, så gjør jeg i hvert fall noe, avslutter hun.

Ungdom har ikke lært å stå sammen i en sak

Siden 2019, da skolestreiken var, har det skjedd mye i verden. Det har vært koronapandemi, flere kriger, miljøkatastrofer og nå også økonomisk krise for mange. Ungdom rapporterer at det er så mange saker å forholde seg til, og at det er vanskelig å vite hva de skal gjøre med det.
Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet, tror særlig pandemien er en grunn til at ungdom ikke engasjerer seg, for under pandemien kunne ikke organisasjoner som Natur og Ungdom reise rundt på skoler og lære elever om klima og om hvordan man kan være aktiv i kampen for miljøet. I tillegg var ungdom mye for seg selv, og deres verden ble veldig begrenset. Da erfarte de ikke at de kan samle seg og stå sammen for eller imot noe. Hun mener at ungdom nå trenger mer opplæring i demokrati og hvordan man kan være en aktiv deltager i samfunnet, slik at det blir lettere tilgjengelig å engasjere seg. Hansen møter mange engasjerte ungdom i sin jobb, så hun tror det er håp for at flere også vil bli det.
– Det kommer til å ta litt tid å nå det nivået som var før pandemien, men det kommer til å skje, sier hun og smiler.
KILDER: Opinion UNG2023 og UngOrgs «Ungdom om klima» (2023).

Bonusinnhold

Natur og Ungdom

Les mer om hva du kan gjøre for klimaet på Natur og Ungdom sine nettsider.

Naturvernforbundet

Lær mer om klimasaken på Naturvernforbundet sine hjemmesider.

Bøker om klima

Faktafyk
2021
Faktafyk
2021
Faktafyk
2021

En klimabok du orker å lese

Av Hauk Are Fjeld og Julie Marie Følstad og Julie Malene Fusdahl

Boka som svarer på alt du lurer på om klima Spiller Norge noen rolle når Kina har så store utslipp? Hvorfor er det så mange som er klimaskeptiske? Er elbiler egentlig mer klimavennlige enn fossilbiler? Vil Saudi-Arabia bare pumpe opp mer olje hvis vi kutter produksjonen? Hjelper det klima at vi gir bort klær til Fretex? Kan vi resirkulere oss ut av klimaproblemet? “En klimabok du orker å lese” gir deg svarene på disse, og veldig mange flere klimaspørsmål. Boka er lettlest, 176 sider, og revidert etter innspill fra nesten tretti ledende forskere og eksperter innenfor ulike fagfelt i Norge. De tre forfatterne har holdt over tusen foredrag om klima, er også kjent som Klimapilotene, og har lang erfaring med hvilke klimaspørsmål folk lurer på. Dette er deres positive klimabok, som går rett på sak, er løsningsorientert, og drar deg gjennom klimautfordringen fra A til Å. Med “En klimabok du orker å lese” ønsker forfatterne Julie Marie Følstad, Julie Malene Fusdahl og Hauk Are Fjeld å presentere en klimabok til alle: enten du er middels engasjert i klima, er klimaaktivist, vil vite hvordan du skal møte en klimaskeptiker, eller bare vil ha nyttige hverdagstips. Hvis du har savnet en kort og komplett oversikt over klima, så er dette boka for deg.

Les mer om boken

Les også