– Ingen av elevene kunne tegnspråk, og en av elevene på gruppa vår hadde aldri møtt en døv person før. Vi syntes det var trist at det var så lite kommunikasjon, og ønsket å gjøre noe med det. Ungdomsbedriften «Global Signs UB» arbeidet med å få norsk tegnspråk inn som en obligatorisk del av undervisningen i grunnskolen.
– Jeg har aldri tenkt på meg selv som særlig kreativ. Det var kjempevanskelig for meg å komme opp med idéer, og jeg var redd for å virke dum og komme med sprø idéer. Læreren la til rette for at vi skulle jobbe med idéer i fellesskap, og det var jeg veldig glad for. Det jeg skjønte etter hvert, var at en god idé handler om å fylle et behov folk sitter med. Vi så et problem og utviklet løsninger ut fra det, forteller hun.
Under arbeidet med ungdomsbedriften fikk Elvina og de fire andre i gruppa reise rundt på skoler og holde tegnspråkundervisning. Det var en deilig avveksling fra den litt monotone skolehverdagen med å lese i bøker og løse oppgaver.
– Å få gjøre det i egen skoletid var veldig stort for oss. Det er noe av grunnen til at jeg synes at ungdomsbedrift og Ungt Entreprenørskap er veldig bra, sier hun. En av de tingene hun ble særlig oppmerksom på i løpet av arbeidet med ungdomsbedriften, var hvor redd hun var for å gjøre feil, og hvordan det går an å bryte det mønsteret.
– Jeg har alltid vært en veldig sjenert person, og jeg synes det er skummelt å snakke høyt i klassen og ta kontakt med fremmede mennesker. Men gjennom faget har jeg opparbeidet meg mye selvtillit. Jeg har stått på en scene og pitchet ungdomsbedriften foran flere hundre mennesker. Jeg har lært at jeg takler det ganske bra. Det har vært stort. Dørstokkmila kan være høy for mange, men man må bare prøve og feile. Det verste du kan få, er et nei, og så åpner det seg nye muligheter rundt neste sving. Det tror jeg mange elever har godt av å kjenne på, sier hun.
I dag jobber Elvina som trainee i Ungt Entreprenørskap i Oslo, som jobber med å bygge bro mellom skole og næringsliv. Arbeidsoppgavene hennes består blant annet i å reise rundt på skoler og inspirere elevene som har elevbedrift på ungdomsskolen og ungdomsbedrift som metode i valgfagene på videregående, slik hun selv hadde. Og på den måten er også erfaringen fra ungdomsbedriften direkte relevante for det hun gjør nå.
– Det vi sier til ungdommene, er at de må finne problemene før de finner en løsning. De må se at bedriften deres fyller et behov. Ellers kan det bli veldig vanskelig å jobbe med.
– Er elevbedrift for alle?
Hun tenker.
– Jeg tenker at de aller fleste har godt av å gjennomføre dette som metode, fordi det er så relevant for det som skjer senere i livet. Undersøkelser om hva slags kompetanse som kreves i fremtiden, viser at entreprenørskap kommer til å bli stadig viktigere. Vi trenger enda flere entreprenører i Norge, og derfor brenner jeg også for å jobbe med det, sier hun.