Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Ytringsfrihet – på godt og vondt

Reportasje
15. januar
2024

Ytringsfrihet – på godt og vondt

FOTO: Siv Dolmen

Ungdom har aldri vært mer aktive i den offentlige debatten. Men for noen kommer det med en pris. En ungdomspolitiker fra Rød Ungdom og en fra Fremskrittspartiets Ungdom forteller om sine erfaringer med ytringsfrihet i Norge.

Lasse Lønnebotn
Forfatter

Lytt til teksten som lydklipp:

JULI 2023: Solen skinner, luften er dirrende varm, og på Utøya er Rød Ungdom (RU) i gang med årets sommerleir. Snart er det panelsamtaler, og engasjerte ungdommer skal samles om antirasisme, fred og arbeideres rettigheter.
Så spraker det i en walkie-talkie. En tweet er publisert. Og det går kaldt nedover ryggen på Luna Floberg Lien (19) og de andre ungdommene på sommerleiren.
– Vi befant oss der alle kjenner den skremmende historien, og plutselig kommer politiet til øya og patruljerer langs vannkanten for å se etter truende personer … Da følte jeg meg utrygg, sier Luna, som er leder for Follo RU.
Tweeten kom fra en politiker i Norgesdemokratene: «Det ville vært forferdelig om noen var så ekstreme at de skulle ta inspirasjon fra [Rødt-politiker] sin støtte til batong- og knivangrep mot sovende barn på sommerleir, og angrep Rød Ungdom.»

Luna Lien er 19 år og er leder for Rød Ungdom Follo.

Posten ble oppfattet som truende av deltakerne på sommerleiren, men politikeren fra Norgesdemokratene har nektet for at han oppfordret til vold, og påstår at han refererte til en tweet Rødt-politikeren som refereres til i posten, hadde publisert året før.
Ifølge Nettavisen anså politiet at hendelsen bunnet i ukloke meningsutvekslinger på Twitter.
–Vi var en gruppe ungdommer som har tatt et standpunkt om hvordan samfunnet bør være, som har skapt en folkebevegelse for arbeiderklassen, for lærere, sykepleiere, tømrere og butikkmedarbeidere, de som gjør en viktig jobb for samfunnet, og så ble vi truet med drap?
Luna rister på hodet.
–Det er vanvittig.
Hvordan står det til med ungdoms ytringsfriheti Norge i 2024?Kan unge delta i debatter og uttrykke seg fritt? Eller står hets og trusler i veien?Ytringsfriheten er lik for alle, fattig eller rik, ung eller gammel. Men kanskje er det spesielt viktig at de under 18 år, som ennå ikke har stemmerett, får komme til orde med sine synspunkter.
Ungdommer som engasjerer seg, forteller også at de vokser på det, føler mestring og får nye venner med samme ståsted. Noen melder seg inn i ungdomspartier, tar del i et fellesskap og bidrar til samfunnsdebatten. Det er bra for ungdommene selv–og for ytringsfrihetens kår.
Men ikke alt er som det skal.
Ifølge en meningsmåling utført av NRK sommeren 2023 opplever noen negative sider ved det å ytre seg i det offentlige rom. 4 av 10 personer mellom 18 og 29 år sier at de «holder igjen meningene sine», enten av frykt for aggresjon og misnøye eller av frykt forandre sterke reaksjoner.
–Det overrasker meg ikke, sier Joakim Lie, prosjektleder i Fritt Ord, en stiftelse som jobber for å fremme ytringsfrihet og offentlig debatt.
–Men det er ikke en total fallitterklæring. 100 prosent av innbyggerne vil aldri delta i samfunnsdebatten, men vi ønsker selvsagt at alle skal ha friheten til å si fra når det trengs. Og hvis den friheten er truet, er det problematisk.
Han sier vi ofte forbinder ytringsfrihet med de store debattene i aviser og på tv.
–Ytringsfrihet foregår vel så mye i det små. I klasserommet, nabolaget, idrettsmiljøet og på arbeidsplassen. Det er like viktig å kunne ytre seg i de sammenhengene, for det er der vi opptrer mest. I de mindre miljøene kan også ungdom forberede seg på å bruke stemmen sin i større sammenhenger.
Hvilke temaer er særlig betente for ungdom å ytre seg om?
–Etnisk mangfold og minoriteter er et vanskelig tema for mange, og kanskje særlig for minoritetsungdom selv. Hudfargen din kan gi andre inntrykk av at du snakker på vegne av en hel gruppe, og det kan være tøft. Å snakke om seksuell legning fører også ofte til reaksjoner.
Motargumenter og kritikk må du forvente i en debatt, sier Lie, men når tilbakemeldingene glir over i hets og hat, er ytringsfriheten truet.
–Det er et reelt problem at unge opplever å få hets og hat, særlig på nettet. Det fører til at mange vegrer seg for å ytre seg, og noen ungdomspolitikere slutter fordi det blir for ille. Et annet problem noen opplever, er det å få voksenkjeft.
Voksenkjeft?
–Ja, særlig i klimadebatter hender det at voksne irettesetter ungdom på en ufin måte. Det er uheldig, for da blir ungdommen usikre og hever terskelen for å ytre seg igjen.
Hva skal til for å senke den terskelen?
–Støtt de som engasjerer seg. Det viktigste er ikke hva de mener, men at de deltar i debatten.
Skolen har en viktig rolle for å forberede ungdommen, mener Lie.
–Skolen skal lære de unge å vise respekt og være høflige og oppmerksomme. Og lære om verdien av ytringsfriheten og det å være åpen for at folk har ulikt syn. Det kan være en krevende øvelse for både lærer og elev.
Han har selv vært lærer i videregående skole.
–I en skoleklasse vil det alltid være uenigheter, men det å håndtere den uenigheten i fellesskap er en god øvelse på hva ytringsfriheten handler om. Når én elev mener noe, vil han merke at andre reagerer og kanskje er uenige. Da gjelder det å ha respekt for den uenigheten, lytte og akseptere. Alle må ikke mene det samme.
Da Luna Floberg Lien meldte seg inn i RU for tre år siden, ville hun bidra til en endring i samfunnet.
Siden har hun skrevet kronikker og debattinnlegg, og før lokalvalget høsten 2023 deltok hun i skoledebatter og møtte velgere på stand.
–Det er gøy å utfordre de andre ungdomspartiene og fremme vår egen politikk, særlig foran et publikum der du får reaksjonene direkte, sier Luna.
–Vi trenger en reell systemendring i Norge. I dag er det korrupsjon på høyt nivå, med en politisk klasse som ikke bryr seg nok om vanlige folk. Rødt og SV er de eneste partiene som mener at stortingspolitikerne ikke bør øke lønnen sin så lenge familier i Norge sulter. Målet er at Rødt skal ta over Arbeiderpartiets rolle og bli arbeiderklassens viktigste parti.
Hun får ofte reaksjoner og kommentarer på det hun ytrer seg om, og stort setter de saklige. Men det er unntak.

TRUET PÅ LIVET. "Jeg har fått dødstrusler fra personer i høyreradikale miljøer," forteller Luna Lien (19), leder for Rød Ungdom Follo.

–«Jævla kommunister» får vi i RU ofte høre. Og at «vi skal ta fra folk alle pengene sine». Det tåler jeg. Verre er de gangene jeg får direkte trusler. Jeg har fått dødstrusler fra personer i høyreradikale miljøer. En person skrev til meg at det beste ville vært om jeg fant et tau og hengte meg i garasjen.
Hvordan reagerte du på det?
–Jeg ignorerte det og tok det ikke seriøst.
Andre ville blitt redd?
–Ja, og noen har fått mer konkrete dødstrusler – særlig i det skeive miljøet. Hvis du er skeiv og fremmer venstresidens politikk, er du utsatt. Da får du mye sinne og hat. Noe må vi tåle, men dødstrusler skal aldri aksepteres. Det er ikke greit at du må være redd for å gå hjem i mørket etter Pride-feiring fordi noen kan angripe deg fysisk.
Det har du opplevd selv?
–Ja, jeg ble angrepet med kniv på Vestby stasjon en gang. Angriperen sa at han ikke likte at jeg hadde farget håret, og viftet aggressivt med en kniv foran meg. Det var skummelt...
Hun tar en tenkepause.
–Når folk ikke tør å være seg selv i frykt for å bli angrepet, er det også et problem for ytringsfriheten. Jeg har opplevd ganske mye i løpet av min korte tid i politikken, men jeg er ikke blitt skremt bort ennå. Jeg skal holde ut.
Du skal fortsette å ytre deg like aktivt?
–Absolutt! Og sammenliknet med land som Russland, Ungarn og Polen er ytringsfriheten i Norge god. Jeg liker godt å debattere og stå for standpunktene mine. Men hvis det er én gruppe jeg er bekymret for, er det minoritetsungdom. Der er det mange som ikke våger å delta i debatt fordi de vet at de får hets. Det er trist.

LUNA LIEN skal fortsette å ytre seg på tross av hets og trakassering.

Hvordan kan flere unge engasjere seg i den offentlige debatten? Det var det store spørsmålet da Fritt Ord og skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN opprettet Ungdommens ytringsfrihetsråd i 2021. Rådet besto av 16 personer i alderen 16 til 26 år og møttes for å drøfte trender og utfordringer som ungdom og unge voksne møter i dagens ytringsklima.
Etter ett år kom rådet frem til sine konklusjoner:

  • Dagens unge har aldri vært mer aktive i den offentlige debatten.

  • Netthets blant unge øker.

  • Minoritetsungdom er særlig utsatt.

  • Mange unge ønsker mer opplæring i det å debattere og bruke ytringsfriheten i praksis.

–Ungdommene forteller at de er lei av debatter der man klubber hverandre ned med argumenter om hvem som har mest rett. De savner mer dialog. De vil ha mer forståelse, gå i dybden og forstå nyansene i et tema. Mange er mest interessert i å lytte og lære, og det er positivt, sier Joakim Lie i Fritt Ord.
Rådet kom også med forslag til mediene.
–Medlemmene mente at ungdom bør brifes før debatter og følges opp i etterkant. Særlig det siste kan være viktig hvis du har fått kjørt deg i en radio- eller tv-debatt. Et annet forslag var å slippe flere unge til. Noen medier har egne ungdomsspalter og forum, og det er bra, men ungdom bør også bli integrert i den generelle dekningen. Medienes ansvar er å speile helheten i samfunnet, og da må også ungdom komme til uttrykk.
Har du et eksempel på ytringer der ungdom har en annen oppfatning enn voksne?
–Koranbrenning Mange voksne mener at det er innenfor ytringsfriheten, men jeg har til gode å møte unge som sier at det kan aksepteres. Unge i dag har stor respekt for folks religiøse tro.
Hvis du skal gi ett råd til unge som vil engasjere seg, men nøler i frykt for reaksjoner?
–Allier deg med andre, og finn meningsfeller som støtter dine synspunkter. Og øv deg på å støtte andre unge. Skriv debattinnlegg sammen, og stå sammen mot reaksjonene. Sammen står man sterkere enn én og én.

Langs gaten i Ski, et kvarters togtur fra Oslo, kommer Jonas Svennevig (18) gående. Lederen for Fremskrittspartiets Ungdoms fylkeslag i Oslo jobber for tiden i et IT-selskap og har planer om å studere statsvitenskap. Høsten 2023 ble han valgt inn i Vestbys kommunestyre.

JONAS SVENNEVIG er 18 år gammel og er leder for Fremskrittpartiets Ungdom sitt fylkeslag i Oslo.

–Jeg har vært interessert i politikk siden jeg var 14. Jeg vil bidra til at unge engasjerer seg og blir opplyst om viktige politiske temaer, sier han.
Han er aktiv i debattforum og har skrevet flere kronikker, blant annet om kjernekraft, som han mener er den beste løsningen på klimakrisen.
–Unge møter et veldig polarisert debattklima, der det fort blir en kanselleringskultur av de som mener noe annet enn majoriteten. Det er veldig synd. Ytringsfriheten skal jo gjelde for alle meninger og alle mennesker.
Jonas har debattert i en del skoledebatter, særlig før valget i 2023.
–Jeg var med i flere debatter der Arbeiderpartiets ungdomsrepresentant starter med å konstatere at alle i FrP er rasister. Da måtte jeg bruke den lille taletiden jeg hadde, på å forsvare meg, når jeg i stedet ville snakke om skolepolitikk.
Han rister på hodet.
–Det er en skam å komme med sånne anklager. Det ødelegger debatten og skaper dårligere kår for ytringsfriheten. Ja, FrP har egne meninger om innvandring og integrering, og noen må tørre å ta opp de vanskelige temaene. Uten å bli kalt rasist.
Det verste tilfellet han kjenner til, skjedde på en videregående skole før skolevalget i 2023. En gruppe elever sto ved FpUs stand og diskuterte om det er best å hjelpe flyktninger i nærområdene. Elevene var interessert i å melde seg inn i FpU da en lærer kom og brøt opp samtalen. Han skal ha kalt FpUs representant for usaklig og sagt at «FrPs ledelse voldtar småjenter på fritiden». Saken ble omtalt i lokalavisen og flere riksmedier.
–Det skjedde ikke meg, men jeg kunne like godt ha stått der. Det var en uhyggelig episode. Og det er svært problematisk at en lærer kan holde på sånn. Det var også et annet tilfelle der en lærer rev ned en «Føkk nynorsk»-plakat som FpU hadde på en skole. Og det samme har Unge Venstre opplevd med sine «legaliser hasj»-plakater.
Blikket blir alvorlig.
–Dette må skolelederne rydde opp i, ellers så vil ytringsfriheten for ungdom bli sterkt krenket. Sensur har ingen plass i skolen. Og lærerne må forholde seg politisk nøytrale.
Hva er ditt råd til andre unge som vil engasjere seg?
–Våg å stå for meningene dine. Selv om du møter motstand og noen ganger hets. Vær stolt av standpunktene dine, men vis også forståelse for andres. Det er bra for ytringsfriheten – og for deg selv.
Han ser på klokken.
–Når du skal inn i voksenlivet, er det viktig å stå oppreist for de sakene du tror på, både i arbeidslivet og samfunnsdebatten.

BRA FOR YTRINGSFRIHETEN Vær stolt av standpunktene dine, men vis også forståelse for andres, sier Jonas Svennevig (18).

Ungdom og ytringsfrihet i Norge

Ungdommens ytringsfrihetsråd har pekt på 10 problemer med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne:
  • 1 Unge har høy terskel for å si sin mening offentlig.
  • 2 Unge kan føle at de mangler kunnskap om temaet eller om hvordan de kan/bør ytre seg.
  • 3 De som har mye makt og plass i samfunnet blir hørt, mens de med færre ressurser ikke blir det.
  • 4 Hets og hatefulle ytringer skremmer unge fra debattene.
  • 5 Det som legges ut på nettet, er der «for alltid».
  • 6 Unge lærer om hva ytringsfrihet er i teorien, men får for lite øvelse i praksis.
  • 7 Ytringer misforstås ved at de tas ut av sin sammenheng.
  • 8 Unge har for dårlig tilgang til kunst og kultur som uttrykksform.
  • 9 Unge frykter å bli fremstilt som en representant for en hel gruppe.
  • 10 Det er en ukultur innad i enkelte organisasjoner.

Kilder

Tilkalte politiet til sommerleir etter Twitter-melding fra Norgesdemokratene-politiker (17.07.2023) av Kjetil Bortelid Mæland og Kira Venbakken, Nettavisen.

Nær halvparten av unge seier ikkje meininga si i frykt for reaksjonar (31.05.2023) av Ine Julia Rojan Schwebs, Kristin Granbo og Jøte Toftaker, NRK.
Ungdommens ytringsfrihetsråd (2021): Hvordan står det til med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne i Norge? Rapport for Norsk PEN og Fritt Ord.

Bonusinnhold

Les mer om hva ytringsfrihet betyr for deg her.

Hør podcast om ytringsfrihet her.

Vil du si din mening?

Aftenpostens Si ;D er en kanal hvor ungdom kan sende inn leserinnlegg, og få dem publisert på nett eller i papiravisen. Les hvordan her!

Fritt Ord.

Norsk PEN.

Woke. Kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk

Av Lisa Esohel Knudsen

«Woke» er et mye brukt ord i samfunnsdebatten. Opprinnelig var det et begrep som handlet om å være årvåken i møte med urettferdighet og rasisme, og mange bruker woke for å beskrive en positiv kraft i samfunnet. Men i dag benyttes ordet også som en negativ karakteristikk av såkalt lettkrenkede personer. Woke oppfattes som en trussel mot liberale verdier. Forfatter Lisa Esohel Knudsen mener debatten om woke ofte blir tilspisset og lite konstruktiv. Derfor trekker hun linjene fra bruken av woke i 1930-årenes USA, til hvordan fenomenet forstås i vår tid. Forfatteren undersøker betydningen av begrepene kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk og hvordan de kommer til uttrykk i samfunnet. Hun spør om endringen i bruken av ordet woke, fra noe positivt til noe negativt, også kan handle om avvisning av antirasisme og ønsket om sosial endring.

Les mer om boken

Les også