Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Utdrag fra Noor blør for drakta

Bokutdrag
15. januar
2024

Utdrag fra Noor blør for drakta

NOOR H. ECKHOFF er tegneserieskaper og proff fotballspiller som spiller for Inter Milan. "Noor blør for drakta" består av tegneseriestriper om fotball, i tillegg til intervjuer med kvinnelige fotballspillere. I dette utdraget kan du lese et intervju med Noor om å spille fotball og å tegne. Intervjuet er utført av redaktør Lasse Espe.

Noor H. Eckhoff
Forfatter

Lytt til teksten som lydklipp:

– Jeg skulle bare bli bedre enn de rundt meg.

Tegninga kom før fotballen. Nå hjelper de hverandre.

Noor Eckhoff har tegna så lenge hun kan huske, og enda litt før det.
– Mamma har sagt at jeg har tegna fra det første sekundet jeg klarte å holde en blyant i hånda.
Fotballen kom seinere, og til å begynne med uten noen stor iver. Da hun gikk på sin første trening med Koll, var det fordi alle rundt henne gjorde det.
– Jeg var den siste jenta i klassen som starta.

Alltid én mer

7 år gamle Noor syns fotball var gøy. Hun var ikke noe spesielt god, men syns det var morsomt å konkurrere.
– Da jeg starta var jeg ikke noe opptatt av å bli god i fotball, jeg skulle bare bli bedre enn de rundt meg.

Hvor lang tid tok det før du fikk til det?

– Det tok en del tid. Jeg var kanskje litt umoden også, jeg er jo født seint på året. Det kan ha litt å si, både mentalt og fysisk. Så jeg ble ikke kjempegod umiddelbart, jeg har alltid måttet jobbe for det.
– Noen er større talenter enn andre. Jeg var ikke det, men jeg har alltid trent veldig mye.
Trening for Noor kunne være å trikse med en basketball i beina når hun var med pappaen sin i baskethallen der han trente, eller spille fotball i ballbingen i nabolaget.
– Vi hang ofte i ballbingen på kvelden og etter skolen. Det var både sosialt og en fin måte å spille fotball på, innlæring av teknikk, teste ut, feile, ha det gøy.
Trening kunne også være å bare løpe.
– Jeg elsket å dra på løpeturer, og hvis jeg kom til en motbakke eller en benk, så prøvde jeg alltid å finne på noe for å få ekstra trening ut av det.
Å gjøre litt ekstra var mottoet hennes på fotballtreningene også.
– Tok vi pushups, telte jeg hvor mye de rundt meg gjorde, så jeg alltid skulle gjøre én repetisjon mer. Og hvis jeg sto igjen etter trening og øvde på avslutninger sammen med et par av lagvenninnene, så var det sånn «Slo de 10? Da skal jeg minst slå 11!»

FOTO: Mattia Pistoia, Inter. TEGNING: Noor H. Eckhoff.

Euforien, gleden!

Etter hvert ble hun god, så god at hun begynte å drømme om mer enn å bli bedre enn de hun var på trening med. Hun begynte å spille for Lyn, ble flytta opp til de som var ett år eldre og fortsatte å være god.
Som 14-åring fikk hun sin landslagsdebut, på J15-landslaget, og året etter debuterte hun for A-laget til Lyn. De neste årene var det landskamper for J16, J17, J19 og U23, og Toppseriespill for Lyn og Kolbotn.

Hva er ditt beste minne fra fotballbanen til nå?

– Å, der er det så mange å velge mellom, haha! Da vi rykka opp fra 1. divisjon til toppserien med Lyn. Den siste kampen der hvor vi avgjorde alt, og feiringen etterpå, hele den euforien, gleden! Det er noe som sitter veldig dypt. Mitt første landslagsmål var også en ganske morsom følelse! Det var for J16-landslaget mot Tyskland. Det var gøy! Og da vi fikk bronsemedalje i EM, med J17 og med J19. Begge de mesterskapene var veldig fine opplevelser!
Etter at den norske serien var over i 2020, dro hun til Australia og spilte en sesong for seriemesterne Melbourne City, før hun signerte for Eskilstuna United i Damallsvenskan.
Det var i Eskilstuna hun begynte å tegne stripene om livet som fotballspiller. Mellom morgentreningene og ettermiddagsøktene var det hjem for å spise og tegne, og på kveldene var det mer tegning. En bra rytme, syns hun sjøl.
– Å tegne er en veldig fin måte å koble av, når jeg ikke spiller fotball. Jeg vet at mange av lagvenninnene mine syns det er utfordrende å slappe av ved siden av kamper og treninger, vi har prata om det. I tøffe perioder, når man ikke presterer som man vil på banen og laget taper, så er det selvfølgelig vanskelig for meg også. Da er det ikke alltid like lett å bare finne fram et ark og en penn og stenge alt ute, men veldig ofte hjelper det å tegne. Jeg har vært heldig med den interessen.

Motgang i Milano

I tøffe perioder, ja. I mars 2023 signerte hun for Inter Milan i Italia, og det som høres ut som et fantastisk eventyr, har bydd på endel motgang og frustrasjoner. Etter en uke i klubben ble hun satt rett inn på laget i hjemmekampen mot tabellnabo Juventus. Inter tapte både den kampen, og de to neste mot Fiorentina og Roma. Noors duellstyrke og ballvinneregenskaper på midtbanen kom ikke til sin rett, det ble blåst mye mer frispark enn hun var vant til – også på trening – og hun slet med å tilpasse seg den ekstremt markeringsorienterte spillestilen. Språket var også nytt. I den fjerde kampen, mot byrival AC Milan, starta hun på benken.
På telefonen fra Milano legger hun ikke skjul på at hun syns det har vært en vanskelig start i Italia, men hun har møtt motgang før og lar seg ikke slå ut.
– Jeg har nok alltid vært veldig sta. Fordi jeg var født i desember og var blant de yngste på laget, så måtte jeg tidlig kjempe. Når jeg har vært benka eller følt motgang, så har jeg tenkt at det kommer til å snu, bare jeg biter tenna sammen og jobber gjennom det. Den staheten har nok vært avgjørende.

Fotball + tegning

Høsten 2022, mens hun fortsatt var i Eskilstuna, ble hun tatt ut på A-landslaget i Hege Riises første tropp som landslagssjef. Der er hun ikke nå, men hun vil tilbake.
– Det er fremdeles et stort mål å klare å etablere seg fast i den troppen der, og også i en startellever. Det var utrolig gøy da jeg så navnet mitt i troppen for første gang! Det ga så sykt mersmak, så jeg håper jo å komme dit igjen snart. Jeg tenker at så lenge jeg jobber hardt nok og trener mye nok så vil det på et eller annet tidspunkt gi uttelling.
Kanskje kan tegninga gi et lite bidrag for å få henne tilbake dit.
– Det hjelper meg i alle fall indirekte. Jeg får kobla av og samler energi, og da blir det lettere å prestere på banen.

Omvendt da, har fotballen gitt deg noe eller lært deg noe du har fått nytte av som serietegner?

– Jaja, masse! Først og fremst viktigheten av å være dedikert og tålmodig. Man må jobbe hardt for det, hvis man vil lykkes, både med fotball og tegning.
– Det er en pinlig erkjennelse, men jeg kan merke at jeg har det konkurranseinstinktet også når det gjelder tegning, og til og med overfor søsteren min som er 10 år yngre enn meg. Vi satt for ikke lenge siden og tegna sammen og så sa mamma «jeg lurer på om Luka er bedre til å tegne nå enn det du var på hennes alder, Noor».
Hun sa det på tull for å trigge meg, tror jeg, men jeg kjente uansett inni meg at det brant. Det er noe utrolig barnslig ved det! Jeg måtte jobbe med meg selv for at det ikke skulle ødelegge kvelden min. Satt og tegna sånn småfurtent etterpå, haha.

FOTO: Mats Bakken

Noor H. Eckhoff

Født 6. desember 1999 i Oslo.
  • Klubber: Lyn, Kolbotn, Melbourne City, Eskilstuna United, Inter Milan.
  • Landslag: 61 landskamper på aldersbestemte landslag
  • Fotballforbilder: – Andrea Pirlo og Ngolo Kante. Som spillertype er det uten tvil Kanté jeg er mest lik, men jeg syns det er gøy å se på Pirlo med ball. Det ser alltid ut som han har god tid.
  • Tegneforbilder: – I oppveksten har jeg vært inspirert av både manga og serier som Nemi og Tegnehanne. Jeg er veldig glad i Studio Ghibli, og fargene og estetikken i de filmene.

Bonusinnhold

Hør et intervju med Noor her.

Noor blør for drakta

Av Noor Hoelsbrekken Eckhoff

Noor er den ærlige og morsomme tegneserien om livet som kvinnelig fotballspiller, fra serieskaper og Inter Milan-proff Noor Eckhoff. I «Noor blør for drakta» får du bli med på banen, i garderoben og på bussen til bortekamper. Det blir kreative triks, surrealistiske kampplaner, straffbare taklinger og litt for intime fanbrev.

Les mer om boken

Les også