Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Skole, skjermer og lesing for unge

Intervju
26. mai
2025

Skole, skjermer og lesing for unge

Foto: Simen Anthony Samuelsen

9.klassinger Vilhelm og Joel intervjuet norsklæreren deres om ungdom, lesing og skjermbruk under deres arbeidsuke hos Stiftelsen LESE.

Vilhelm (15) og Joel (15)
Forfatter
Ny forskning viser til at færre ungdommer interesserer seg for lesing. Ikke bare på fritiden, men også på skolen. Mange mener at de ikke leser noe som helst, noe som ikke stemmer. Vi leser overalt, og du ville nok hatt det vanskelig hvis du skulle unngått det. I dette intervjuet prøver vi å få svar på så mye som mulig til hvorfor utviklingen er som den er, og hva vi kan gjøre med den. Hva er årsakene til disse statistikkene? Hvorfor skjer dette? Og hvordan spiller digitalisering og skjermbruk inn på dette?
I dette intervjuet deler norsklæreren vår, Irene Kristiansen, om hennes forhold til ungdom og lesing da hun svarer på spørsmål vi har stilt henne.
Leser du mye i hverdagen?
Nei, ikke så mye som jeg pleide å gjøre før jeg fikk barn. Med to små i hus, blir det lite tid til å lese en fysisk bok, men jeg hører mye på lydbok. Jeg har abonnement på Audible og hører vel i snitt 2-3 lydbøker i måneden.
Hva liker du å lese?
Det er mye forskjellig, men jeg er veldig glad i historiske romaner og epokedramaer, som har røtter fra virkeligheten, selv om det er fiksjon. Ken Follett, Jan Guillou og Jane Austen er noen av forfatterne jeg har lest mye av. Og Harry Potter, da. Jeg har vokst opp med denne serien, og leser/hører på alle bøkene hver eneste jul. Jeg kommer nok aldri til å vokse fra den serien der.
I hvilken retning føler du ungdoms leseferdigheter har utviklet seg den siste
tiden du har vært lærer?
Det er vanskelig å si, men generelt sett ser jeg vel trenden som ellers viser seg i samfunnet, nemlig at det blir færre sterke lesere, og flere svakere lesere. Men det som jeg synes er mest synd, er at jeg opplever at mange ser på seg selv som en som “ikke leser”. Det synes jeg er trist, og litt bekymringsfullt, at barn kommer fra barneskolen over til ungdomsskolen med en klar tanke om at “jeg leser ikke”. Det stemmer jo ikke, man leser jo mye, hver dag. Lesing er mye mer enn bare lange romaner, men å like å lese, det er noe jeg synes er en egenskap man skal prioritere å vekke host flest mulig barn, unge og voksne.
Tenker du dette kan utvikle seg til et større problem?
Ja, men jeg vil si at deler av dette allerede er et problem. Spesielt hvis vi ser på forskning om leselyst. Der viser undersøkelser at det blir færre unge som sier at de liker å lese. Hvis jeg ikke husker feil var det noe sånt som 13% av norske tiåringer som i forrige undersøkelse, svarte at de liker å lese veldig godt. Det er trist at ikke flere liker å lese. Muligens konsentrasjonsevnen, og en digitalisert verden med mange, nye impulser og rask hastighet og klikk, gjør at hjernen blir for utålmodig for å samle tankene rundt lesing? Når det kommer til leseferdighetene, og om det utvikler seg til et samfunn med stadig færre sterke lesere, så ser jeg på det som en utfordring for demokratiet. Å være en god leser, krever mange ferdigheter. Disse ferdigheten trengs for å sortere, vurdere, innhente, og bearbeide informasjon. Desinformasjon, fake news, polarisering vil jo kunne få større fotfeste, hvis leseferdighetene går ned.
Hva tror du er noen av hovedgrunnene til denne utviklingen?
Digitalisering, og økt skjermbruk kan redusere tiden brukt på mer tradisjonell lesing. Leseferdigheter henger jo også sammen med sosioøkonomisk status. Lesing er ikke bare et skoleansvar, men også et hjemmeansvar, og man vet at barn som blir lest for, ser foreldre lese, og vokser opp i hjem med sterkere lesere rundt seg, har større sannsynlighet for å bli en sterk leser selv.
Gjør du konkrete ting slik at skolen skal bli like relevant til elever med både gode og dårlige leseferdigheter?
Ja, og det er et viktig, men utfordrende område å jobbe med. Jeg prøver å modellere lesestrategier, fortelle hvordan sterke lesere møter en tekst, bryte opp tekst med før-lesing, underveis-lesing og etter-lesning. I tillegg er det jo mulighet for å nivådele tekster, men jeg liker felles leseprosjekter. Da får man også tid og mulighet til å snakke sammen, tenke sammen, og forstå sammen, det man leser. Sterke lesere har mye å tjene på å forklare, og bli bevisste på hvordan de leser, og svakere lesere får god hjelp og modellering av hvordan andre leser og forstår.
Tror du dagens ungdom vet hvilke fordeler man får ut av å lese regelmessig?
Ja, jeg tror mange vet om flere fordeler, men at det kan være vanskelig å forstå fordelene med lesing akkurat i ungdomstiden.
Tror du at leseferdighetene dine har en stor betydning for videre utdanning?
Ja, men det var en læringskurve å begynne på universitetet, og jeg måtte lære meg andre lesestrategier enn jeg hadde fra før av. Fordelen er at jeg alltid har lest mye, så det gikk seg til etter hvert.
På hvilken måte?
Jeg har tatt mye utdanning på universitetsnivå, og fordi jeg er en sterk leser, har jeg hatt mye glede av det, uten at arbeidsmengden noen gang har føltes uoverkommelig ut. Det er jo så mye spennende man kan lære om.
Mener du at vi bør bevare fysiske biblioteker og lærebøker i framtiden, eller satse på internett og utviklingen av KI?
Jeg ser ikke på de to som motsetninger. Fysiske biblioteker og lærebøker må aldri nedprioriteres, selv om fysiske lærebøker er en mangelvare i mange fag i skolen. Det er veldig synd. KI er jo fantastiske verktøy, og det har en viktig plass i skolen, så får kanskje skolens mandat bli å modellere for elevene hvordan KI kan brukes som hjelper, både til å utvikle forståelse, skriveferdigheter, leseferdigheter og evnen til kritisk tenkning. Det er nyttig å lære seg hvordan KI kan avlaste og hjelpe, og se forskjellen på det, og hva man må kunne selv, for å bli i stand til å bruke KI på en god måte.
Lesing har alltid vært en viktig del av læring og personlig utvikling, men dagens unge står overfor nye utfordringer. Digitalisering og endrede vaner har gjort at færre identifiserer seg som lesere, og dette kan få konsekvenser for både utdanning og samfunn. Som intervjuet viser, er det ikke bare leseferdighetene som påvirkes, men også evnen til kritisk tenkning og refleksjon. Dette syntes vi er viktig å påpeke. Alle disse ulike faktorene har mye å si for fremtidens samfunn, men vi er usikre på om ungdommen selv tenker dette er viktig eller om de kun mener foreldrene lager oppstyr rundt det. Akkurat det vet vi ikke sikkert enda, men vi håper at denne saken har gitt deg ny informasjon om dette temaet, samtidig som den kan åpne for nye samtaler og refleksjoner.

Pålogga livet

Av Michael Stilson og Sven Bisgaard Sundet

Å logge av smarttelefon og sosiale medier er faktisk mulig. Og det kan være helt vidunderlig! Denne boka er beviset. En inspirerende og underholdende fortelling om å si farvel til skjermene og logge på livet igjen. Forfatter Michael Stilson og radiomann Sven Bisgaard Sundet hadde i årevis irritert seg over sin egen smarttelefonbruk. I september 2023 logget de av og låste vekk telefonene. De lovet hverandre å leve ett år uten tilgang til sosiale medier eller smarttelefon, og med én time skjermtid per dag på fritiden.

Les mer om boken

Les også