Fire videregåendeelever står foran rammeverket til det som skal bli en redskapsbod. De diskuterer vinkler og om det er i vater før de skal gyve løs på resten av snekkerjobben. Redskapsboden er en bestilling fra en kunde. Det er elevenes oppgave å bygge den, gi riktig pris og levere produktet til avtalt tid.

Sebastian Hestø er en av elevene. 19-åringen forteller at han har konsentrasjonsproblemer og at han i perioder sliter med å sitte stille. Det er en av årsakene til at han ikke trives med teoretisk undervisning på skolebenken. Han droppet til slutt ut fra service og samferdsel på Bjertnes videregående skole i Nittedal.

– Det var veldig mye teori og vanskelig å følge med på undervisningen. Jeg sluttet å ta skolen seriøst og satt mye hjemme, forteller han.

Da han fikk utdelt praksisplass på service og samferdsel, møtte han ikke opp. Han dro heller til Oslo for å slenge rundt i byen. For et halvt år siden hadde ikke Sebastian Hestø sett for seg at han skulle lære å bygge en redskapsbod.

I 1997 startet Veidekke prosjektet «Skole på byggeplass». I dag er dette et samarbeid mellom Veidekke Entreprenør, Viken fylkeskommune og Jessheim videregående skole (se faktaboks nederst i saken). Hovedmålgruppa er ungdom fra 18 til 24 år som har prøvd seg en eller flere ganger på videregående opplæring uten å ha fullført, men som er motiverte for å ta fagutdanning innen tømrer- eller betongfaget. Undervisningen foregår for det meste med praktisk læring. En dag i uka er det teoretisk undervisning med lærere fra Jessheim videregående skole i lokalene til «Skole på byggeplass» på Jessheim.

Stadig flere ungdommer gjennomfører videregående opplæring. 88 prosent av elevene som begynte i et studieforberedende utdanningsprogram i 2013, fullførte i løpet av fem år. For elever som begynte i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, fullførte 68 prosent i løpet av seks år, ifølge Utdanningsdirektoratet. Det betyr samtidig at nesten én av tre ikke fullfører yrkesfag innen seks år.

Asle Hermansen er daglig leder og lærer på «Skole på byggeplass» i Veidekke. Han jobbet i mange år på anleggsplasser som borer og skytebas, og har fagbrev i fjell- og tunnelfaget samt svennebrev i tømrerfaget. Hermansen underviste også i mange år i betongfaget på Hellerud videregående i Oslo.

I år har «Skole på byggeplass»-klassen hans 14 elever. Grunnen til at bedriften har engasjert seg i arbeidet, er at det har vist seg vanskelig å skaffe nok faglærte arbeidstakere i de yrkesfagene «Skole på byggeplass» tilbyr, og at Veidekke ønsker å ta samfunnsansvar med å få ungdom til å fullføre utdanningen og å komme seg i jobb. Og grunnene til at elevene her sliter med skolegangen er mange, forteller Asle Hermansen.

– Det er stort innslag av elever med dysleksi og lese- og skrivevansker. Det er tett med ADHD-diagnoser, og en god del av elevene har vært i klammeri med myndighetene. Noen har også sonet mens de har vært elever hos oss, sier han.

Asle Hermansen sier det er tragisk at mange vanlige, friske ungdommer får stempelet på seg som «mislykket» på videregående.

– Mange møter her med liten tro på egne evner til skoleprestasjoner. De fleste elevene sier at de ønsker å jobbe, og vi prøver å få dette til å være som en arbeidsplass. Vi kaller oss ikke lærere, men for arbeidsledere, sier han.

Tallene i samfunnet forteller oss at det er flere gutter enn jenter som faller utenfor i skolen, og at det er flest gutter som sliter med de utfordringene som det elevene her har, sier Asle Hermansen. Han legger ikke skylden på skolesystemet eller på læreplanen. «Skole på byggeplass» har akkurat de samme fagene og lærerplanene som elever på ordinære videregående skoler har. Hermansen mener at det heller burde vært flere alternative opplegg.

– Det handler om organiseringen av opplæringen. Den tradisjonelle skolen klarer ikke alltid å utnytte den energien og aktiviteten disse elevene her har. Det er kanskje ikke så smart å samle 800 elever mellom 16 og 19 år på en skole og tro at nå skal de skjønne alvoret, sier han.

Sebastian Hestø tar drillen og skrur inn noen skruer på konstruksjonen til redskapsboden. Før jul må elevene bestemme seg for om de velger tømrereller betongfaget. Hestø har allerede bestemt seg for å bli tømrer. De fagene han mangler fra vg1 fordi han droppet ut, tar han opp igjen her på skolen før jul. En dag i uka har elevene også teoretisk undervisning. Det er mye å henge fingrene i, men Sebastian Hestø trives.

– Dette er en gyllen mulighet til å komme seg videre i livet og faktisk gjøre noe. Her er det mye praksis, og det er praksis som jeg trives med. Det å gjøre handy ting er noe jeg aldri har klart før, sier eleven.

Sebastian Hetsø mener den tette oppfølgingen fra lærerne og den praktiske undervisningen gjør det lettere for ham å lære.

– Det er ikke like lett for alle å forstå ting på samme måte. Jeg får mer interesse for fagene når lærerne ønsker at du skal klare det, sier han.

Han har tenkt mye på mulighetene til å få seg en jobb etter læretiden. Utsiktene til jobb og inntekt er en sterk motivasjon for å fullføre byggteknikk.

– Det er viktig å kunne forsørge seg selv og å ha en stabil økonomi. Jeg tenkte egentlig ikke at det var mulig for meg, sier han.

Asle Hermansen tror størrelsen på elevgruppa på «Skole på byggeplass» gjøre det lettere for lærerne å gi dem den oppfølgingen elevene trenger. Aldersspredningen på elevene er også positiv med tanke på arbeidslivet som møter dem i framtida, mener Hermansen. Han sier at en vanlig videregående skole fort blir som en «aldersgetto», og at dette kan hindre den utviklingen mange unge opplever når de blir en del av arbeidslivet, forklarer han.

– Her møter de virkeligheten i arbeidslivet når de er på skolen. Vi skal holde tidsfrister, levere produkter og passe på at vi møter opp. Hvis ikke alle møter opp, så klarer vi ikke å rekke fristen. Vi ser på oss som et arbeidslag som er avhengig av hverandre, sier han.

Asle Hermansen forteller at mange av elevene på «Skole på byggeplass» har hatt flere år der de ikke har gjort noen ting. Han tror det ville fortsatt hvis elevene ikke fikk en ny sjanse.

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt». De sier ikke det som tom prat. Dette har gitt dem sjansen til å starte på nytt. Det er et privilegium å ha en jobb der jeg kan høre det hvert år, sier Hermansen.

Går alt som planlagt, skal Sebastian Hestø ut i lære som tømrer fra og med neste sommer. Nå gleder han seg til stå opp om morgenen og ser fram til arbeidslivet som venter ham. Uten denne muligheten, tror han ikke framtidsutsiktene ville vært like lyse som nå.

– Jeg hadde sikkert sittet hjemme og ikke gjort noen ting, avslutter Sebastian Hestø.