Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Et år med brett, fellesskap og læring for livet

Artikkel
5. januar
2026
Faktafyk
2026

Et år med brett, fellesskap og læring for livet

Å FILME TRIKS er en sentral del av skatemiljøet. Her fi lmes en elev ved Jæren Folkehøgskule som demonstrerer en backside bluntslide. FOTO: Eirik Svensen

På Jæren Folkehøgskule finnes Norges eneste rendyrkede skateboardlinje – et unikt tilbud for deg som elsker skating, ønsker å bli bedre og samtidig bli kjent med folk som deler lidenskapen din. Her handler det om mer enn bare triks og brett: Det handler om fellesskap, kreativitet og å finne ut hvem du er.

Christian Goveia Jacobsen
Forfatter
Lytt til artikkelen:
Last ned lydspor
IDEEN BAK SKATELINJA ble født da rektor ønsket å utvide skolens tilbud, inspirert av suksessen med surfelinja. Med Eirik Svensen på laget – en erfaren skater med pedagogisk bakgrunn – ble linja en realitet. Målet? Å samle skatere fra hele landet og skape et miljø der lidenskapen for brett får blomstre.
– Skating og folkehøgskole har mye til felles: fokus på prosess, kreativitet og fellesskap, sier Eirik. Her er det plass til alle, uansett nivå. Det viktigste er at du har lyst til å skate og være en del av et inkluderende miljø.

Lærer Eirik Svensen FOTO: Øystein Eldholm

En annerledes skoleuke

Hverdagen på skatelinja er variert og full av aktivitet. Mandager starter med undervisning i skateboardhistorie og kultur, før elevene drar til Playground – en lokal skatepark. Tirsdager brukes til å utforske nye spots i regionen, mens onsdager og fredager er satt av til valgfag som surfing, keramikk, volleyball og jus/økonomi. Torsdager? Da er det skating før lunsj – og ofte litt etter også.
– Ingen vil nemlig dra fra parken,
ler Eirik.
Skatingen foregår både i park og på ekte streetspots, og elevene får sette egne mål og jobbe med dem gjennom året. Undervisningen er tilpasset hver enkelt, og handler like mye om mental styrke som tekniske ferdigheter.
– Skating skal være et anker i livet, ikke bare en prestasjonsmåler, sier Eirik.

Fellesskap fra første dag

Flere elever forteller at det var internatet og samholdet som først tiltrakk dem til skolen. Å bo tett på hverandre og dele hverdagen med folk som har samme interesse, skaper sterke bånd.

– Jeg ble veldig godt tatt imot. Miljøet er helt annerledes enn vanlig skole – åpent og inkluderende, sier Adrian Sending.
– Det er en gjeng som det er lett å ha det gøy med, sier Mathias Erlandsen Tesdal.

IKKE BARE SKATING, men også samhold, er et viktig trekkplaster for linja. FOTO: Eirik Svensen

Fra kickflip til treflip


Utviklingen som skater skjer raskt når du har tilgang til gode fasiliteter, en engasjert lærer og klassekamerater som heier på deg.
– Kickflipen min var ikke spesielt god da jeg begynte. Nå har jeg lært treflip, impossible og mange triks i miniramp, sier Viktor Kvisvik.
Skatelinja tilbyr også fysisk trening for å forbedre stabilitet og forebygge skader, i samarbeid med Henning Braathen – landslagssjefen for Norges skateboard-team.

Kreativitet og skatefilmer vs. konkurranser

I skatekulturen finnes det mange ulike «sjangre» og retninger. Det finnes både vert skating, park og pool skating, street skating, megaramp og freestyle. På 1980-tallet var det vert og freestyle som var det store, mens street skating, hvor man bruker bybildet, arkitekturen og bygninger ute «i det fri» til å gjøre triks på, økte i popularitet tidlig på 1990-tallet. I dag er street skating det største, men det er fortsatt stort med de andre grenene, spesielt i konkurranser.
Der andre idretter i hovedsak baserer seg på konkurranser, er det litt annerledes i skatingen. Det går et skille mellom det å kun lage skatefilmer og det å delta i konkurranser. De siste 30 årene har det vært vanlig å basere en proffkarriere på kun å filme triks, gi ut filmer og ha bilder i skateblader. Det siste tiåret har sosiale medier vært de viktigste kanalene for å vise fram skatingen sin og promotere sponsorene sine. I denne sammenheng er skateboard mer en kultur og livsstil enn en idrett.
På den andre siden er det skatere som har satset på konkurranser som X-games, Street League, og nå også OL.
De beste i verden gjør ofte begge deler: reiser rundt og filmer fantastiske videoparts samtidig som de deltar i konkurranser.
Dette formidles på skatelinja. Skating handler ikke bare om å lande triks – det handler også om å uttrykke seg. Elevene får mulighet til å lage egne skatefilmer, både i timene og på fritiden. De største prosjektene kommer ofte fra elevenes egen motivasjon.
– Det er inspirerende å se hva de skaper sammen, sier Eirik.

UT PÅ TUR Her er elevene på skateparken Wonderland i København. FOTO: Eirik Svensen

Turer til legendariske steder


Gjennom året får elevene reise til steder som Barcelona og Japan – drømmedestinasjoner for skatere. Barcelona har de siste 20 årene vært en ettertraktet destinasjon for street skatere fra hele verden, og noen av de mest ikoniske skatefilmene har blitt laget her. Da skating kom på OL programmet i Tokyo 2020 forekom det en voldsom oppblomstring av unge skatere i Japan. De japanske skaterne dominerer stort i konkurranseverdenen i disse dager, samtidig som de råeste filmer banebrytende triks i bymiljøet. Dette gjelder alle kjønn.
Elevene på skatelinja har tidligere i høst besøkt viktige skatebyer i nordisk sammenheng, som Malmø og København, og vært innom Bryggeriets Gymnasium – en svensk skateskole.
– Det feteste var å lande et triks i Malmø jeg hadde prøvd på før – og bare være på tur med gutta, sier Herman Finstad Wiberg.
– Jeg gleder meg ekstremt til Barcelona og Japan. Jeg søkte på grunn av samholdet, men turene er en stor bonus, sier Adrian.

En skole for livet


På Jæren Folkehøgskule finnes det ingen karakterer eller prøver. I stedet handler det om personlig utvikling og å lære gjennom opplevelser. Elevene lærer like mye av å bo sammen som av undervisningen.
– Mange blir mer tålmodige og ansvarlige. De oppdager at de har mer til felles med folk enn de trodde, sier Eirik.
Opptak skjer via folkehøgskole.no eller skolens nettside. Du skriver en kort søknad om deg selv og hvorfor du vil gå linja.
– Det beste med jobben er å se fremmede bli venner for livet. Å dele lidenskapen min og se elever få den euforiske følelsen av å lande et nytt triks – det er stort, sier Eirik.
Han håper elevene sitter igjen med en følelse av fellesskap og mestring:
– Skatere prøver hundrevis av ganger for et øyeblikk som varer i to sekunder. Å lære av feil og fortsette – det er en egenskap du kan ta med deg videre i livet.

Mer enn en spiller

Av Peder Samdal

Mer enn en spiller tar unge fotballfans med på en inspirerende reise inn i livene til fotballstjerner som bruker sin berømmelse til å gjøre en positiv forskjell i verden. Fra Marcus Rashford som bekjemper barnefattigdom til Vinicius jr. som tar oppgjør med rasisme – denne boken viser hvordan moderne fotballhelter bruker sin stemme utenfor banen. I denne oppfølgeren til den prisnominerte Mer enn en klubb møter du elleve engasjerte fotballspillere med ekstraordinære historier. Les om Ada Hegerbergs kamp for likestilling i kvinnefotballen, Khalida Popals farlige kamp for afghanske jenter, og Carson Pickett som ble født med én arm, og bruker det til å inspirere barn med lignende utfordringer. Boken forteller også den dramatiske historien om Asbjørn Halvorsen som kjempet mot nazistene under andre verdenskrig. Gjennom engasjerende fortellinger om mot, medmenneskelighet og engasjement, inspirerer Mer enn en spiller unge lesere til å tenke større enn fotballbanen.

Les mer om boken

Les også