Spennende kjedelig lang reise på noen få uker

Jordbær i Geneve er en bra bok, men den er skrevet på en måte som jeg syntes var ganske vanskelig å lese. Det var verst i starten fordi da ble jeg litt forvirret, men det gikk over etter jeg leste mer av boken.
Hovedpersonen er en 14 år gammel jente som heter Anniken som er fra Svanøya og slik som jeg forstod det har foreldrene hennes forlatt henne til en fostermor som heter Elin. Jeg skjønte også at hun hadde en form for ADHD eller tvangstanker siden hun sleit veldig med å konsentrere seg på skolen. Plutselig en dag sier onkelen hennes at de skal til Geneve på et FN-møte i noen uker. Anniken blir glad, men så tenker hun på den ene gutten i klassen Khalid som har flyktet fra Afghanistan for bare 6 måneder siden.
Jeg synes boka er bygd opp på en veldig bra måte, og jeg likte at det var kapitler fra både Anniken og Khalid sin side sånn at man forsto historien bedre. Jeg likte også at det var noe spennende nesten hele tiden enten at det var tankene til Anniken, flyktnings historien til Khalid eller reisen til Anniken. Jeg kunne ønske det var flere kapitler fra Khalid sitt perspektiv. Noen ganger ble historien litt kjedelig og jeg kunne ønske at de delene ikke ble skrevet så lange som de ble siden da mistet jeg litt fokus og det var vanskelig å lese.
Jeg gir terningkast 4 siden jeg likte ganske mange ting, men ikke nok til at den får 5 eller 6. Jeg synes ikke boken passer for 8,9 og 10 klassinger, men kanskje mer sånn 2-3 året på vgs eller 20 åringer liksom. Hvis du liker romantikk, historie, og å lese om vanskelige temaer.