Bok: Jordbær i Genève

Jordbær i Geneve

Boka, jordbær i Genève er en bok jeg ikke ville ikke ha valgt som skulle vinne prisen på best bok.
Boka var vanskelig å forstå, den hoppet fra en ting til en annen ting uten at det ga noe mening. Handlingen er litt voksen. Boken kunne hatt noen bilder sånn at, folk kan forestille seg bilde bedre. Derfor gir jeg boka terningkast 1. Hvis noen skulle ha valgt den så hadde jeg anbefalt den for folk fra 14 år sånn at folk har lært seg å komme inni boka når de leser den.

Bok: Jordbær i Genève

En innvandrers historie

Boken heter «Jordbær i Genève» og er skrevet av forfatteren Siv Merethe Aannevik. Sjangeren boken er ungdomsroman, men kan leses av voksene.

Boken handler om en jente som heter Anniken. I denne historien er Anniken og Khalil hovedpersonene i boken. Anniken er en jente som får oppleve den internasjonale verden i Genève. Samtidig lærer hun om flyktningers liv gjennom Khalil og hans bakgrunn. Imens Khalil har en bakgrunn som flyktning fra Afghanistan, som Anniken hjelper å fortelle.

Senere merker Anniken at hjertet hennes dunker fortere for hver gang hun ser eller tenker på Khalil. Vil de begge innse at de liker hverandre til slutt? Eller er man stille om det? Samtidig er det også mange andre jenter som liker utseende til Khalil.

Jeg syntes at boka var forvirende å lese på grunn av at noen ganger så byttet man perspektivene fra hovedkarakterene Anniken og Khalil. Jeg syntes også at boka var forvirrende siden jeg driver fortsatt og lærer nynorsk. Og det var mange ord jeg ikke helt forstod. Jeg syntes at forfatteren prøvde å skrive boka på en sånn poetisk måte, men det meste var unødvendig.

Det jeg likte med boken, var at mange innvandrere kan kjenne seg igjen i Khalil sin historie. Khalil har en litt vanskelig bakgrunn før han kom til Norge og møtte Anniken. Han innrømte at han heller ville dø enn å dra tilbake til hjemme landet sitt altså Afghanistan.

Boka kan passe for både voksen og ungdom. Hvis man er interessert i flykninger og historien deres burde man lese boka. Man kan også like boken godt om man liker poetisk skrift.

Jeg personlig mener at boken burde få terningkast 3. Jeg liker boka generelt, men det var vanskelig på grunn av at det hadde dårlig struktur noen ganger. Også er jeg en som ikke forstår nynorsk så godt heller og det var mange nye ord for meg jeg ikke forstod.

Bok: Jordbær i Genève

Ikke verdt og lese.

Jeg syntes at denne boka var ganske kjedelig. Jeg følte ikke at det var så mye spenning. Det var noe spenning i boka, som å høre om hvordan det var for Khalils å komme til Norge.

Jeg hadde ikke så veldig mye motivasjon å lese boka, fordi den ikke var noe spennende. Boka var veldig kort, så det tok ikke så lang tid å lese den, men boka var så tung og kjedelig at det føltes som om boka hadde 300 sider.

Kapitlene var ganske korte, og språket var ganske lett å forstå. Jeg skulle ønske at man kunne bli litt bedre kjent med karakterene. Jeg anbefaler ikke denne boka. Jeg gir boka terningkast 2. Den anbefales til 14 og oppover.

Bok: Jordbær i Genève

Tungt, trutt og treigt

«Jordbær i geneve» var en av de kjedeligste bøkene jeg har lest. Språket var repetitivt og kjedelig, og det skjedde så å si ingenting.

Det var veldig lite variasjon i skrivemåten og det ble overdøvende mengder tankereferat, som sammen med at boka var skrevet på nynorsk, gjorde den ekstremt tung å lese.

Boka var vanskelig å henge med på, siden den hele tiden hoppet frem og tilbake i tid, og jeg måtte lese sider flere ganger for å forstå hva i alle dager som skjedde.

Alt i alt syntes jeg boka var ekstremt kjedelig, og gir den terningkast 2.

Bok: Jordbær i Genève

Ei vanskelig bok å lesa

Denne boka handlar om ei jente som heiter Anniken (14) og ein gut som heiter Khalil (14). Khalil er innvandrar ifrå Kabul, Afghanistan og er redd for å bli sendt tilbake til heimlandet, han har traumar ifrå Afghanistan og familien hans er i Afghanistan. Anniken er ifrå Svanøya der ho og Khalil bur, Anniken er lei skule, onkelen hennar tar ho med til Genève i Sveits til ein FN konferanse. Anniken og Khalil er forelska i kvarandre, begge har forskjellige problema, men dei får det til å funke.

Terningkast 2

Eg gir boka terningkast 2 fordi

Det er skrivefeil i boka, som ein ser lett.

Det var vanskelig å skjønne kva som skjedde, og kvar ho var fordi det var vanskeleg å skjønne med måten det blei skrevet.

Det gjekk i mykje det sama.

Det var masse beskriving som same ting.

Den var ikkje spesielt spennande

FN konferansane var spennande og eg lærte nokon ting om menneskerettigheitar og korleis det var.

Eg likte ikkje heilt Anniken, eg syns ho var litt for « barnsleg» nesten. Ho uttrykte følelsane sine veldig, sjølv om ho hadde nokre problema blei det for mykje.

Om ein er ein ungdom som liker bøker som beskriver veldig mykje så er denne for deg. Eg syns det blei for mykje forklaring som eg ikkje skjønte meg på, også skjønte eg ikkje kva som skjedde i boka før eg var halveis. At det var FN i boka, syns eg var bra. Og det om innvandring og at det kom opp syns eg var bra, det viser ungdommar korleis nokon som er innvandrar kan ha følt seg. Personleg trur eg ikkje boka er for ungdommar fordi det var mykje forklaring som eg ikkje skjønte meg på. Mykje ord og setningar som ein ikkje skjønte. Men er ein ungdom som likar å lese bøker som går litt meir på følelsar, så er denne boka for deg.

Om eg veit at nokon likar sånne bøker, så hadde eg anbefalt den. Eg hadde derimot ikkje anbefalt den om det var ein ny lesar som ikkje hadde lest så mykje bøker før. Mest fordi det var ein vanskeleg bok å komme seg inn i, men også fordi det var litt komplisert lesing som krevde at du var inne i boka heile tida, var du ikkje det så skjønte man ikkje kva som skjedde.

Bok: Jordbær i Genève

Jordbær- uten smak og spenning

Jordbær i Genève handler om Annikken fra Svanøya og Khalil fra Kabul. Annikken bor på Svanøya hos fostermoren sin Elin og går også på skole der. Annikken sliter med å konsentrere seg på skolen, men så inviterer onkelen hennes henne med til Genève i noen uker for å være med på et FN-møte. Hun gleder seg til denne turen, men tenker på den nye gutten som nylig har flyttet til Norge fra Afghanistan, hun har et godt øye til han. Videre i boka får vi høre om Annikkens reise til Genève og Khalils fortid i Afghanistan.



Jeg skjønte veldig fort at dette ikke var min type bok. Den starter ganske rolig og holder seg egentlig sånn gjennom hele boka, noe som gjør at det er tungt å komme seg gjennom boka. Men jeg syntes det var spennende å høre om Khalils historie og det hjelper litt på spenningen i boka. Jeg syntes det blir for lang tid mellom Annikkens og Khalils historie og kunne ønske delene var kortere slik at det blir mer spennende å følge med.



Boka har et språk som er enkelt å skjønne og man får med seg innholdet. Noen ganger kan man bli litt forvirret og det kan være vanskelig å forstå hva det er som menes, men etter hvert som man kommer seg litt lenger inn i boka faller det på plass. Denne boken passer nok ikke så bra for ungdommer eller de som liker en spennende historie, men for de litt eldre som liker en rolig og avslappende historie. Jeg gir denne boken et terningkast 3, fordi det blir for lite spenning.

Bok: Jordbær i Genève

Spennende kjedelig lang reise på noen få uker

Jordbær i Geneve er en bra bok, men den er skrevet på en måte som jeg syntes var ganske vanskelig å lese. Det var verst i starten fordi da ble jeg litt forvirret, men det gikk over etter jeg leste mer av boken.
Hovedpersonen er en 14 år gammel jente som heter Anniken som er fra Svanøya og slik som jeg forstod det har foreldrene hennes forlatt henne til en fostermor som heter Elin. Jeg skjønte også at hun hadde en form for ADHD eller tvangstanker siden hun sleit veldig med å konsentrere seg på skolen. Plutselig en dag sier onkelen hennes at de skal til Geneve på et FN-møte i noen uker. Anniken blir glad, men så tenker hun på den ene gutten i klassen Khalid som har flyktet fra Afghanistan for bare 6 måneder siden.
Jeg synes boka er bygd opp på en veldig bra måte, og jeg likte at det var kapitler fra både Anniken og Khalid sin side sånn at man forsto historien bedre. Jeg likte også at det var noe spennende nesten hele tiden enten at det var tankene til Anniken, flyktnings historien til Khalid eller reisen til Anniken. Jeg kunne ønske det var flere kapitler fra Khalid sitt perspektiv. Noen ganger ble historien litt kjedelig og jeg kunne ønske at de delene ikke ble skrevet så lange som de ble siden da mistet jeg litt fokus og det var vanskelig å lese.
Jeg gir terningkast 4 siden jeg likte ganske mange ting, men ikke nok til at den får 5 eller 6. Jeg synes ikke boken passer for 8,9 og 10 klassinger, men kanskje mer sånn 2-3 året på vgs eller 20 åringer liksom. Hvis du liker romantikk, historie, og å lese om vanskelige temaer.