Jeg ble veldig, veldig sjokkert da jeg hørte det. Jeg skrev anmeldelsen i høstferien, så for en liten stund siden. Vi var 15 minutter inn i timen og jeg satt og halvsov bakerst i klasserommet da læreren fortalte det til meg og hele klassen. Alle klappet, og det var en deilig følelse. Jeg har bare bodd i Norge i 4 år, så jeg ble ganske stolt.

Jeg synes det er skikkelig gøy å være en del av noe stort som skjer hvert år. Jeg elsker å lese bøker, så jeg synes det er skikkelig moro å få være med på å si noe om hvilke bøker som er bra og bidra til nominasjonen til Uprisen. Også synes jeg det er så fint at alle i klassen får være en del av det, at man kan bidra med litt eller med mye. Men vi gjør det sammen som klasse.

Det er bra at de voksne som skriver for oss kan lese hva vi synes om bøkene deres. Kanskje de får noen ideer til neste bok?

Jeg har skrevet fem eller seks anmeldelser til nå. "Bare vent" er den boka jeg har likt aller best, selv om den ikke tilhører favorittsjangeren. Gjennom Uprisen har jeg forsøkt å lese litt forskjellig, for å sjekke om jeg kan like mange forskjellige bøker. Og det viste det seg at jeg gjør: for eksempel har jeg funnet ut at jeg egentlig liker tegneserier ganske godt!

Mine sjangre er fantasy, romantacy og sci-fi. Jeg liker både filmer, serier og bøker i disse sjangrene. Jeg forsøker å lese hver kveld. Det å lese mye er noe jeg begynte med for tre år siden, etter at jeg flyttet til Norge. Før det var jeg ikke noen stor fan av å lese. Grunnen er at jeg fikk venner her som leser masse, og de anbefalte bøker til meg. Slik fikk vi noe felles å snakke om. De går i klassen min, og nå er de bestevennene mine. Jeg leser på norsk og litauisk, men mest av alt på engelsk.

For at jeg skal plukke opp en bok må den ha et bra cover og en spennende tittel. Den må «ta meg imot» og være som en magnet. Når jeg er i en bokhandel, er det dette jeg ser på først. Jeg synes mange forlag er flinke på dette. Det er gøy med alle detaljene på coverne. I Uprisen i år synes jeg kanskje spesielt "Den siste Valkyrie" har et spennende cover. Den er liksom en miks av "Hunger Games" og "Fourth Wing".

Man må rett og slett skrive om det man mener, og det er jo ikke vanskelig! Det er det samme som å si meningen sin høyt, man må bare ta seg tid og ork til å skrive det ned. Man har jo alltid en mening, men det er ikke alltid den er så tydelig positiv eller negativ, - men da er det jo det man må skrive om! Hva gjør at boka ikke treffer, og er det allikevel noe som funker?