I romanen Moxie møter vi Vivian, en ungjente som bor i en liten by i Texas, og som gjennom hemmelige fanziner skaper en feministisk revolusjon på skolen. Hvordan får en ung jente mot til dette?
Vivian er lei av hverdagssexismen hun møter på skolen. Fotballguttene dominerer i klasserommet, kommer med sjikanerende kommentarer, trakasserer jentene seksuelt og kan holde på som de vil – uten at det får konsekvenser. Vivian finner en skoeske i morens klesskap, hvor hun oppdager hennes fortid i Riot Grrrl. Riot Grrrl var en feministisk punkbevegelse i 90-årene. De startet band, lagde fanziner og ønsket å ta et oppgjør med kvinnehat og kvinneundertrykkelse – både i musikkbransjen og i hverdagen. Morens rebelske fortid gir Vivian mot til å lage sin egen fanzine, Moxie, hvor hun prøver å ta sitt eget oppgjør med kvinneundertrykkelsen hun møter på skolen.
Marie: Bandet jeg spiller i, Razika, består av fire jenter. Da vi startet i 2006, var det mange som begynte å sammenligne oss med Riot Grrrls. Vi hadde aldri hørt om dem, men da vi begynte å undersøke, oppdaget vi at prosjektet deres handlet mye om det samme som vi ønsket å formidle. At vi var kule, sterke jenter som kunne gjøre ting på egenhånd, og som ville ta et oppgjør med den mannsdominerte musikkbransjen. Hvorfor valgte du å trekke dem inn i romanen?
Jennifer: Jeg var veldig inspirert av Riot Grrrl da jeg var yngre. Jeg bare elsket dem! Musikken, moten, fanzinene og hele stemningen. De var tøffe, men samtidig sårbare. Jeg ville skrive en samtidsroman for ungdom og lurte på hvordan jeg kunne trekke inn dette historiske perspektivet. Jeg satt på sofaen med en venninne og diskuterte hvordan jeg skulle få til dette prosjektet på en god måte, og plutselig fikk jeg et helt klart bilde foran meg. En jente som oppdager en skoeske med morens skjulte fortid som Riot Grrrl. Historien kom til meg på et blunk, og sånn var prosjektet i gang. Jeg håper virkelig at Riot Grrrls kan inspirere jenter til å stå opp for seg selv og sine meninger, at man kan lage kunst uten å være opptatt av om det er bra eller dårlig, og få jenter til å forstå at gode vennskap er dem hvor man virkelig støtter hverandre.
Marie: Moxie kom ut i USA høsten 2017,rett før #metoo-kampanjen startet. Dersom du skal forklare en ungdom hva #metoo egentlig handlet om, gir denne boken perfekte eksempler på denne problematikken. I romanen opplever flere jenter at de både blir seksuelt trakassert og forsøkt voldtatt. Selv om de varsler og sier ifra til rektor, er det ingen som hører på dem, og ingen som gjør noe med det. Kunne du forestilt deg at denne boken kunne bli så aktuell?
Jennifer: Jeg kunne aldri forestilt meg at boken skulle komme på et viktig tidspunkt for feminismen. Bokbransjen går sakte, og da jeg skrev boken, håpet jeg at Hillary Clinton skulle bli vår nye president. Dessverre ble det ikke slik. Kvinnebevegelsen er alltid i fokus, men noen ganger blir man virkelig tvunget til å legge merke til den. #metoo var et slikt øyeblikk. Jeg er stolt over at Moxie kan være med på å gi seksuell vold og trakassering mer oppmerksomhet. Jeg hadde aldri forestilt meg at #metoo skulle bli så stort som det ble. Samtidig har jeg alltid ønsket meg et slikt opprør. På den måten er det helt utrolig at USA kunne velge en president med så dårlige holdninger til kvinner.