Gripende
Ella
St. Franciskus
12.12.2023
Dette er en ny roman av Marte Mittet som har navn “Voksesmerter. Det er 1991 og Louise er blitt 15år gammel. Jugoslavia er i dag på vei mot å gå i biter. Louise bor med besteforeldrene som har røtter fra stedet, der bestefaren kom inn i Norge som en dårlig behandlet krigsfange. Forholdet mellom Louise og moren har aldri vært spesielt sterkt og de bor ikke sammen, men likevel møtes de iblant og går på pub i byen. Faren hennes har aldri vært i kontakt med henne og det eneste hun vet er at han hadde jobb på sirkus. Bestevennen til Louise har flyttet bort, men heldigvis får hun en ny venn med navn Seb som er ny i byen. Beste begynner å lage lyder om nettene og har store mareritt. Louise prøver å ignorere det, men når hun finner et gammelt bilde og en flaske sprit begynner hun å undre. Hva skjedde egentlig med bestefaren under krigen? “Voksesmerter” har sjangeren drama og er 262 sider lang.
Boka starter med en prolog fra Jugoslavia i 1941 der det er to personer som diskuterer forskjellige og deretter kommer det en ukjent stemme, de begynner derfor å skyte. Etter noen få sider starter selve historien fra Louises synspunkt. Jeg vil si at det starter litt forvirrende, spesielt i prologen, men etter å ha lest boka vil du forstå hva som skjedde. Etter hvert som du hopper inn og ut av handlingen blir det lett å komme inn igjen. Handlingen er spennende, men samtidig ganske avslappende å lese. Personlig syntes jeg ikke at det var mye i boken som var forutsigbart, men noe jeg må innrømme er at den kan bli litt forvirrende med tanke på vennene til hovedpersonen. Plot twistene er bra, kanskje ikke så store, men store nok til å holde seg underholdt og gjør at boka er vanskelig å legge fra seg. Jeg er usikker på om noen kan relatere til situasjonen, men i så fall kanskje de som har et vanskelig forhold til foreldre eller de som har en bakgrunn som de vil vite mer om.
Personlig vil jeg si at hele boka er original, spesielt handlingen rundt bestefaren. Der jeg ikke kan si jeg har funnet noe lignende Om “Voksesmerter” hadde vært del av en trend ville jeg kanskje satt den under trenden om en krig/ læren om en krig eller de trendene om å ha et komplisert forhold til foreldrene sine.
Personlig tipper jeg at det er en høy sjanse for at store deler av denne boka kunne ha skjedd i virkeligheten, spesielt siden den har med en bakgrunn fra en krig som har vært. Det eneste som ble litt klisje var forholdet til Seb og Louise, men likevel må jeg si at det var bedre enn mye annet jeg har lest. Noe jeg må legge til er at det er litt typisk at hovedpersonen ikke kjenner en av foreldrene i bøker og hvis jeg skulle vært ærlig kanskje et litt overbrukt tema. Likevel er det en stor del av det som gjør boka underholdene. Selve personene vi blir introdusert til er ganske troverdige kanskje litt kleine til tider, men ikke en upassende mengde. Jeg vil også legge til at situasjonen mellom hovedpersonen og moren er jeg ganske sikker på at har oppstått i en slags versjon før og jeg syntes det er bra at forfatteren har tatt med et slikt tema. Hvis jeg skulle ha sammenlignet denne boka med sjangeren drama ville jeg sagt at den passet siden det oppstår mye drama oppigjennom alle disse sidene.
Jeg opplevde denne boken som lettlest til tider, men kanskje litt vanskelig å komme seg noen få ganger. Dette plaget meg egentlig ikke så mye og den gikk fint an å lese. Forfatteren har brukt bokmål til nesten hele boka, men har overaskende nok tatt inn serbiske ord og utrykk, noe som egentlig bare er gøy å se. Nå som jeg tenker igjennom det kan jeg ikke huske spesielt godt om det er brukt mye banning i løpet av boken, litt i hvert fall, men ikke en altfor upassende mengde.
“Voksesmerter” handler egentlig om en jente som kanskje har mange spørsmål, men ingen direkte svar. Der hun føler seg alene og usikker. Jeg tror Marte Mittet skrev denne, fordi hun har slektninger/er interessert i Jugoslavias historie. Boka sier noe om å bli venner med de du kanskje ikke hadde forventet og hvor fort livet kan snu seg. Hvis jeg skulle ha valgt ut det beste ved denne boka ville jeg sagt at de må være det at de har beveget seg litt utenfor Norge og hatt med mye fakta fra en historisk hendelse i tillegg til at den var gripende. Det som kanskje var nedsiden til boka er at den kan være litt forvirrende en gang iblant, men samtidig burde forfatteren få skryt for hvor spennende det er når en stor handling skjer. Jeg vil si at denne romanen er på en side en bok jeg ville lest, men samtidig ikke helt min type. Den passet mitt vanlige valg av bøker med det at de har tatt utgangspunkt på i en uvanlig setting og det at det kommer et slags “mysterie”. Noe som gjorde at den kanskje ikke helt passet inn sammen med de bøkene jeg ofte leser er det at den har mange temaer som jeg ikke er så ofte innom/har en veldig stor interesse å lese. Jeg tenker at denne boken godt kan nomineres som vinner av Uprisen, kanskje den ikke vinner, men syntes den i hvert fall fortjener å komme på en god plass. Terningkast 5.