Pride & Pizza
Julie Aukner Ingvaldsen
Sommerlyst
7.12.2023
Alex føler seg ensom som den eneste skeive på skolen. Ronja gjorde det slutt med henne uten grunn, og har ignorert Alex siden. En dag begynner det en ny gutt i bandet. Han har mørkt hår, hullete bukser, og spiller bass på en måte Alex aldri har hørt før. Hun forelsker seg i han, men hvordan, Alex liker jo jenter?
Sceneskifte starter rett på at Alex sykler til spilletime. Hun savner Ronja, men det endrer seg raskt når Sofia, spillelæreren, presenterer en ny gutt som skal starte i bandet, Mika. Mørkt hår og hullete bukser – ganske kul stil. De blir gode venner. Alex føler tiltrekning til Mika. Noe som gjør at hun føler seg veldig forvirret. Alex liker jo jenter, ikke gutter. Svarene blir avdekket når faren kommer med et fotoalbum. Et bilde av en liten jente med langt mørkt hår og de samme blå øynene. Bunad kjole på, og et misfornøyd utrykk klistret på fjeset. Det var Mika som barn. Mika er trans. Alex blir sjokkert, men også litt lettet over at hun ikke er den eneste skeive.
Handlingen i boka var fengende, og det var liksom alltid noe som skjedde, enten det var romantikk det var snakk om, eller drama blant karakterene. Jeg hadde boka med på ei korpssamling, og jeg brukte så å si alle pausene vi fikk på å lese.
Det var godt mulig å leve seg inn i handlingen, men det var ikke alltid språket passet eller at jeg kjente meg igjen i noe av det de sa. Altså jeg kjente igjen ordene, men det er ikke de jeg har hørt blitt sagt blant ungdommer. Starten og midten passet bra i lag, og slutten var unik fra andre typiske ungdomsdramabøker.
Jeg pleier ikke å lese så mye om ungdomsdrama, men Kari Mathilde Hestad (forfatteren) har mange års erfaring som lærer og journalist. Hun har da evnen til å stille gode spørsmål og besvare dem på en god indirekte måte.
Selve “mobberne” og homofobismen i boka var ikke virkelig rettet mot at å være skeiv er “galt”, fordi de fleste visste at Mika er trans og de hadde ikke noe imot det; men at noen hadde startet et rykte og sagt ting om Alex som ikke stemte, som så fikk alle til å tro at det var noe galt med ho. De brukte så det at hun var skeiv som en “unnskyldning” for å kunne si stygge og dårlige ting om ho. For eksempel hat meldinger, som sa at hun ikke skulle sikle sånn etter Ronja.
Selve boka var lettlest, bortsett fra det faktum at den er på nynorsk, og jeg ikke er så vant til å lese på noe annet enn engelsk og bokmål, så av og til måtte jeg stoppe opp for å gruble litt på noen ords betydning. Karakterenes språkbruk kjente jeg meg ikke så mye igjen i, jeg har nemlig aldri hørt noen prate sånn som de gjør mesteparten av tiden.
Alt i alt så var boka tilfredsstillende og tilstrekkelig for temaet. Den fikk meg til å bli både glad og trist, men det på gode måter. Meningen med boka jeg oppfattet det som, var at man skal kunne stå fram, og være åpen med egen seksualitet; uten å bli dømt og sett ned på av andre. Slutten var overraskende men samtidig bra og original. Ja, andre bør lese boka, både for underholdning, men og for å lære mere om dette viktige temaet.
Terningkastet jeg ville gitt denne boka er 5.