Fra malerisk språk til monotont hastverk - “Rafarta” av Per Jan Ingebrigtsen
Tromsø Internasjonale Skole (TRINT)
24.10.2024
Den historiske romanen “Rafarta” av Per Jan Ingebrigtsen følger hovedkarakteren som deler bokas navn. Jeg synes at boka passer for ungdom mellom 11 og 14 år. Rafarta, som ble tatt til fange av vikinghøvdingen Bjørn Raudskjegg og ført til Norge, forsøker å unnslippe høvdingen og returnere til hjembyen Dublin. På veien mot dette målet møter hun både uventet hjelp og motstand. Boken er relativt original når det kommer til tema og handling, siden jeg aldri før har lest en ungdomsbok som ligner på denne når det gjelder hvor og når handlinga foregår.
Jeg synes at boken har en sterk start. Den starter i in medias res, da den første scenen går rett på Rafartas flukt fra skipet. Dette er positivt, og det gjør starten mye mer spennende. I tillegg starter boka med et veldig deskriptivt språk, og med detaljerte skildringer av omgivelsene som gjør boka mye mer spennende. Dette kan vi for eksempel se i sitatet fra side 15: “Sola har gått ned bak åsen i vest, og det mørknar i skogen. Ein einsleg fugl syng enno nokre trillande strofer frå toppen av ei diger furu, som lenar seg skeivt utover berghelleren.”. Boka starter også med hyppig bruk av metaforer, som f.eks “Stega fjernar seg til lyden av dei vert oppslukt av nattestilla.” (side 29). Dette, i kombinasjon med det rike språket ellers, gir fortellingen mer dybde, samtidig som forfatteren klarer å kombinere rikt språk med en handling som går fort nok fremover til å hindre at boken blir kjedelig. Med andre ord, i starten av boka har den god flyt, og er lett å leve seg inn i som leser. Boka har mye historisk vokabular, samt referanser til historiske hendelser. Dette bidrar til å gjøre boken mer lærerik og troverdig, noe som er nødvendig når boken er plassert så langt tilbake i tid. Den gir innblikk i norrøn mytologi og inneholder historiske referanser til Harald Hårfagre som sniker seg inn i boka ved hjelp av forbigående kommentarer. Boka har derimot ingen klar spenningsoppbygning, og den mangler et tydelig klimaks. Dette skyldes at hovedpersonen bruker store deler av boka på å oppnå målet. Hun prøver og feiler på å returnere til hjembyen, men det bygges aldri opp til noen tydelig spennende kamp, billedlig talt, der hovedpersonen oppnår målet. Isteden skjer dette sakte, nesten vagt, noe som fører til at boka blir gradvis mindre interessant jo lengre ut i handlingen man leser. Mot slutten av boka begynner handlingen å gå veldig mye fortere, den hopper fremover i tid, og språket blir langt mindre detaljert, nesten som om forfatteren har hastverk med å få ferdig boka. Forfatteren tar bare med det aller mest nødvendige for å få ferdig handlingen, og alt foregår på noen få sider. Det gjør det mye vanskeligere å leve seg inn i handlingen, og gjør rett å slett at boka skuffer en leser som ønsker en god konklusjon på historien.
For å oppsummere, så ender det som kunne vært en god ungdomsbok for historisk interesserte i en skuffelse. Det detaljerte språket og den hyppige bruken av metaforer gjør at boka har en god start, og boken er både interessant og lærerik, men hvis en leser ønsker seg en gjennomført og godt skildret bok må de lete et annet sted. Hele poenget med å lese skjønnlitteratur er å kunne leve seg inn i handlingen, og mangelen på godt og detaljert språk gjør at hele poenget forsvinner for meg. Hvis jeg bare hadde lest den første halvdelen av boka hadde kanskje konklusjonen vært en annen, men jeg vil ikke anbefale denne boken til U-prisen.