Bok: Prestegården

Er dette egentlig en grøsser?

Prestegården er en grøsser skrevet av Ane Svendsen, og publisert av September Forlag. Boka kan ligne på andre bøker innenfor sjangeren grøssere, f.eks. Grøss og gru serien.

I boka Prestegården flytter Mina og familien til Tåkevik. Hun begynner i ny klasse, hvor hun blir godt tatt imot og møter Peter og Astrid. Huset hun flytter inn i viser seg å ha en mørk fortid, noe som Peter, Astrid og Mina undersøker. Noe unormalt gjemmer seg i veggene til huset, og noe hviler på kirkegården, men hva?

Boka Prestegården falt ikke helt i smak for meg, mest på grunn av at boka utgir seg for å være en grøsser, også er den egentlig ikke noe skummel i det hele tatt. Boka hopper mye i tid, og dette skaper mye forvirring for leseren, og gjør at handlingen til tider blir vanskelig å holde følge. Handlingen er ikke den beste, men heller ikke dårlig, mye på grunn av at boka gjør en nysgjerrig på hva dette som bor i huset er, men ødelegger litt for seg selv ved at det er mye fokus på Mina sitt liv på skolen og andre steder, istedenfor å fokusere på hva som jeg mener er det viktige og hele poenget med boka, dette “hjemsøkte” huset.

Språket brukt i boka er ofte ungdomsspråk, noe som jeg mener at fungerer, siden dette er en ungdomsbok. Boka handler mye om kjærlighet, vennskap og hvilke utfordringer det å flytte kan innebære som f.eks. utenforskap og savn. Dette synes jeg boka fikk godt frem, og dette er noe jeg likte med boka.

Boka er temmelig lettlest, og det kreves ikke mye leseferdigheter for å forstå handlingen. Boka var enkel å legge fra seg, mest på grunn av at boka blir veldig repetitiv, og handlingen går mye frem og tilbake.

Jeg synes denne boka handler om kjærlighet og vennskap, men samtidig sorg og savn. Boka er egentlig en grøsser, men jeg mener ikke at boka er noe skummel i det hele tatt. Det jeg liker best ved boken er at den formidler veldig godt hvordan det er å være ungdom eller tenåring, gjennom å vise hvordan ungdom generelt har det i dagens samfunn. Det jeg ikke likte med boken er at den skal være en grøsser, noe jeg mener ikke er sant på grunn av at boka ikke er skummel i det hele tatt. Boka treffer ikke på skrekken, men blir heller en ungdomsroman med noen litt skremmende øyeblikk. På grunn av dette mister boka troverdighet for meg, og jeg synes ikke at det er en like bra bok. Alt i alt mener jeg at dette er bok som er helt middels, derfor gir jeg den terningkast 3.

Bok: Prestegården

Prestegården

Boka handler om ein 10 klassing som heiter Mina. Mina bur på ein plass som heiter prestegården. Mina lider av søvnparalyse. Boka er ikkje del av ein serie. Boka er ei “skrekk” bok.

Boka starta ganske treigt, men det er ganske vanlig, Mina flytter til Prestegården går på ein ny skule får nye venner alt det der, men det skjer nesten ingenting i heile boka. Boka er ganske forutsigbar det er dei mest basiske elementa i skrekk. Slutten på boka var bedre enn resten av boka garantert. Fordi eg har lest mange skrekk bøker av f.eks King, synst eg at boka var undervelmande og ikkje så skummel eller spennande, men det er kanskje fordi eg hadde litt for høge forventninger til boka. Eg anbefaler denne boka for mellomtrinnet 10-12 år gammal. Det er sikkert ein bra bok, men eg likte den ikkje fordi det ikkje skjedde så mye, boka var forutsigbar, dårlig beskrivelse av hendelser, dårlige karakterer og du kom ikkje inn i det som skjedde i boka. Du blei ikkje skremt av det du leste, så eg gjer denne boka terningkast 3.