Veldig god, inntil den blir veldig forvirrende
Herborg
Flesberg skole
24.10.2025
Jævla Hetero maler et fint bilde av hvordan en tenåring vil oppleve en stor oppdagelse om seg selv, men ikke kunne si det til noen fordi hen er redd for konsekvensene. Jævla Hetero handler altså om å ikke være som alle andre, og å slite med dette. Selv om boka har et så veldig viktig tema, er den langt, langt fra perfekt.
Det problemet som jeg har hengt meg mest opp i, er det forferdelig store hoppet i «kleinhet», hvis det går an å si. Gjennom hele boka er det små detaljer som er litt kleine, men det er ikke altfor kleint, før du er fire femtedeler inn i boka. Etter fire femtedeler er det noen litt merkelige og kleine scener mellom hovedkarakteren, Ask, og ei jente. Dette er ikke et så stort problem i andre bøker, hvor hele boka har slike detaljer og scener, men i denne boka kom det helt ut av ingenting og henger ikke sammen med resten av stemningen i boka.
Språket, derimot, liker jeg veldig godt. Ask, hovedkarakteren, snakker slik som ungdom gjør. Han har et ordforråd som ligner det som ungdommer bruker, i og med at han ikke bruker avanserte ord, men fremdeles ikke like primitivt som yngre barn, han snakker norsk bokmål, men bruker engelske ord på samme måte som ungdom gjør i virkeligheten, og han bruker stygge ord, men ikke så mye at det virke overdrevet. For å si det kort, så er språket veldig fint og realistisk.
Flyten i boka er på motsatt side av skalaen fra språket. Boka frem til, jeg sier det igjen, fire femtedeler inn er helt grei. Den er ikke hakkete, alt henger sammen, og kapitlene avslutter på en fin plass. Men når ting først går galt, går de skikkelig galt. De siste sidene virker det som om forfatteren stresset med å få skrevet ferdig boka, og det skinner veldig tydelig gjennom sidene. Kapitlene før trengte mange, mange kapitler for å få gjort én ting, men de siste kapitlene skjedde alt med en gang og alt måtte skje hele tiden samtidig. Dette er veldig frustrerende, og henger ikke sammen med resten av stemningen i boka.
De fleste av karakterene liker jeg også veldig godt, og de fleste er realistiske og handlingene deres gir mening for karakteren deres. Ingen av karakterene føles «kopiert» eller «duplisert» av noen andre, de er alle egne individer. For eksempel: Hedvig er «fienden» i boka. Hedvig mobber og erter mange, men får lite tilbakeslag fordi faren hennes er et viktig medlem i religionen i den lille bygda. Typisk bortskjemt tenåring tenker en, men, det kommer en liten plot-twist (spoiler ikke her) som gjør at en endrer litt mening om henne. Twisten gjør fremdeles ikke at hun blir en av de «snille», fordi forfatteren har også forklart mellom linjene så godt at en skjønner at hun definitivt kunne gått en annen vei. Dette er den skyhøye kvaliteten på så og si alle karakterene, utenom en som er veldig tydelig:
Hovedkarakteren i denne boka er så forferdelig frustrerende å lese om. Ask har mange aspekter som gjør han til en god karakter; han er en realistisk tenåring, han er usikker på en realistisk måte og har mange realistiske reaksjoner til hendelser. Ask er, i bunn og grunn, et perfekt grunnlag til en flott hovedkarakter i ungdomslitteratur. Men det er én eneste ting som gjør at kvaliteten på karakteren hans faller. Han er helt urealistisk dum og naiv. Dette problemet påvirker min mening om boka ekstremt mye. Jeg skal ikke avsløre akkurat i hvilke tilfeller han er naiv, fordi disse hendelsene er skrevet på en måte som får meg til å tro at de kanskje de var ment som en plot-twist (men jeg ble ikke overrasket av noen av dem), men han er kanskje den mest naive karakteren jeg har lest om på lang, lang tid.
Nå som jeg er inne på å ikke bli overrasket av plot-twistene, tror jeg ingenting i denne boka har overrasket meg (utover endringen av stemningen etter fire femtedeler). Jævla Hetero er så forutsigbar at det nesten er morsomt. Alt kunne blitt forutsett tjue sider før det faktisk skjedde. Jeg skal ikke gå inn i detaljer her heller, for å unngå å avsløre hva som skjer, men underveis når du leser boka, vil hver eneste teori stemme. Det gjorde det i alle fall for meg.
Selv om en del med denne boka ikke er helt «perfekt», er meldingen i boka fremdeles veldig god, og bør være motivasjon nok til å lese Jævla Hetero. Som du kanskje kan gjette fra tittelen, så handler den om å finne seg selv i en verden hvor alle vil at du skal følge en oppskrift. Dette er en forferdelig viktig melding for egentlig alle, spesielt ungdom.
Terningkast: 4. Jævla Hetero er en veldig god bok på så mange vis, og jeg anbefaler den veldig mye til veldig mange, spesielt alle ungdom, men den har rett og slett bare ikke fungert for meg. Jeg er veldig pirkete på bøker, og denne passet bare ikke for meg, men det betyr ikke at Jævla Hetero ikke passer for alle.