Beste boka i U-prisen? Ja...

Det hvite rommet er en bok full av spenning, plottwists og ikke minst sorg. Vi blir med Olivia etter moren hennes døde, og hun måtte flytte. Forventningene mine da jeg leste første siden, økte betraktelig. Her starter boka med «Det er sant at jeg drepte faren min», som jeg må tro er den beste starten på en bok man kan få.

Det blir fra starten av lagt trykk på at Olivia er en vanlig tennåring som har det tøft. Men hun kommer etterhvert til vitne for noen… abnormale drømmer. Boken hadde den største build-upen jeg noen gang har lest. Det beste, jeg ante ikke hva build-upen var til en gang.

Ok, så nå har jeg snakket om forventningene mine, men hvordan samsvarte det med hva som egentlig skjedde. For å si det mildt, boka var fantastisk. Jeg kunne kjenne meg igjen i boka, det var alltid noe som skjedde, og detektiv delen av meg fikk til og med kjørt seg. Jeg kunne gladelig lest den 3 ganger til uten å bli lei, for det er så mange små detaljer som får deg til å si “ahhh, ohhh, det tenkte jeg ikke på!” Hands down, beste boka jeg har lest på flere år.

Jeg føler jeg har skrytt nok om denne boka nå, men jeg er nødt til å gjøre alle som leser denne anmeldelsen at du må lese denne boka. Den burde definitivt vinne U-prisen, og det er ikke nerme en gang. Terningkast 6.

sorgprosses

For en bok! Alt jeg ville gjort for å lese denne på nytt. Denne synes jeg fortjener og vinne årets upris, og definitivt en 6er bok.
Boken starter med ett frempek som gjør at du vil lese videre og finne svar. Og egentlig utover hele boken var frempekene akkurat på de rette tidspunktene. Mange bøker har en tendens til å starte litt treigt med masse informasjon som ikke gir mening, men denne boken startet rett på vi fikk vite hva som hadde skjedd, jeg likte at det ikke var så mye unødvendig tekst. Først ble jeg litt irritert over at det var så korte kapitel, men jeg skjønte etter hvert at det var det som fikk meg til å lese videre.
For meg er det viktig at i en bok er det noe som skjer hele tiden, det hvite rommet oppfylte dette. Det fikk meg til å ville lese videre, som ikke skjer i så mage bøker. En annen ting jeg elsket var at handlingene var så uforventet, ja det var frempek som gjorde at jeg kunne tenke meg til ha som skjer, men hvordan og hvorfor det skjer kom veldig som et sjokk. Tok meg selv flere ganger i å utrykke følelser, enten det var glad, trist eller sjokkert, denne boken fikk meg til å føle på masse forskjellig og det gjør leseopplevelsen hundre ganger bedre.
Alt i alt er boken en kjempebra bok og passer målgruppen perfekt. Alt i denne boken bare fungerte og det er ikke noe ting jeg vil at forfatteren skulle ha gjort annerledes. Jeg tror at ungdommer som ikke liker å lese bøker ville ha likt denne boken. Det hvite rommet er den beste boken jeg har lest i uprisen og jeg synes den fortjener å vinne.

Det hvite rommet

det hvite rommet er en bok som ikke har mange vanskelige ord, men kan være vanskelig å forstå noen ganger. det er ikke tegninger, men en del skrift. Jeg syns boken beskrev godt hvordan det kan være å miste noen man er glad i og hvordan livet kan være i etterkant. Det er en twist i boken som gjør slutten helt annerledes enn jeg forestilte meg. Jeg likte at det var spennende, men slutten var brå. Jeg gir denne boken terningkast 5 .

Hviskingene fra det hvite rommet

Boka handler om ei jente som heter for Olivia. Olivia har nettopp mistet moren sin, så hun og faren hennes flytter nordover for en ny start.
Jeg synes at boka er veldig, veldig bra skrevet, og det er mye spenning i boka. Boka hadde mange fine frempek. Frempekene i boka gjorde at jeg ble nysgjerrig og begynte å stille spørsmål om hva som egentlig kom til å skje videre. Og det fikk meg til å lese videre, fordi jeg måtte jo finne ut om det jeg tenkte kom til å skje, eller ikke. Boka spilte liksom med hjernen, og satte mange spørsmål til hva som kan skje videre. Jeg likte også at boka ikke overforklarte ting, at den på en måte lot meg som leser tenke selv, i stedet for å si det rett ut. Og at det ikke var med unødvendige ting. Og det jeg mener med det er at, det ikke hadde med ting som man kunne gjette seg frem til at det skulle skje. At liksom kapitelene sluttet der, fordi man skjønner på en måte hva som skjer videre. Og det er noe jeg likte veldig godt med boka, at det ikke var med unødvendige ting, som gjør at boka blir bare dårligere enn den egentlig er. Det var på en måte ikke overforklart. Boka var faktisk så bra at jeg begynte å gråte når det nærmet seg slutten, jeg var sånn «hæææææ nei det kan ikke skje» Når en bok for meg til å le, gråte eller at det får meg til å si, hæ hva skjer nå? Eller, nei, nei, nei. eller når jeg må reise meg. Og når boka bare vekker følelser. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å gråte over en bok. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg gråt, det var jo ikke så trist at man begynner å gråte, men jeg vet egentlig ikke. Men det jeg tror det var, var at frempekene var så bra at jeg måtte bare si, å nei nå skjer det liksom.
Boka var skrevet på en veldig spesiell måte. Kapitlene var veldig, veldige korte. De fleste kapitlene var 2 eller 3 sider lange. Først så tenkte jeg at det kommer til å være irriterende, men det er jo det som fikk meg til å lese videre. Fordi på de to, tre sidene ble det bygd opp så mye spenning at jeg tenkte, ok da ett til kapittel. Men det ble ikke bare ett til kapittel.
Alt med boka passer sammen, alt fra frempek, følelser, sitte med spørsmål til neste kapittel, å bare klare å følg med i boka, enn å sitte i sine egne tanker og ikke få med seg hva som skjer. Når jeg leser så pleier jeg å sitte i mine egne tanker og jeg får egentlig ikke med meg hva som foregår, men i denne boka fikk jeg med meg alt, og jeg klarte å sette sammen frempekene, som gjorde meg enda mer gira på å lese videre. Det var liksom altfor bra. Boka er liksom skrevet på en måte at du er interessert i å lese videre.
Terningkast 6. Den beste boka jeg har lest i hele mitt liv!

Full av plot twists

Plot twists, spenning og muligheten til å lese mellom linjene og danne teorier. Denne boken krysser av på alt. “Det Hvite Rommet” er en bok som drar deg med inn i livet til Olivia som nettopp har mistet moren sin og som har en deprimert far. Men hva er egentlig det hvite rommet? Finnes det i virkeligheten eller er det bare i drømmene hennes?

Denne boken ble egentlig aldri kjedelig. Den ga deg muligheten til å lese mellom linjene, noe som få ungdomsbøker gjør. Derfor kunne jeg lage teorier og spekulere de gangene jeg stusset over noe. Når teoriene mine ble bekreftet var det bare en bonus. Forutsigbar er ikke akkurat et ord jeg ville brukt til å beskrive denne boken. Flere ganger kommer det plot twists som overrasker deg og som gjør det mer fengende. Jeg hadde lyst til å lese videre og ble revet med inn i fortellingen.

Hvis jeg skulle ha tatt den på noe, så hadde det vært at den går litt raskt videre og legger ifra seg ting uten å utdype i blant. Siden du har muligheten til å tolke gjør det ikke så mye. Litt problemer med utdypning kan skyldes de korte kapitlene. Samtidig er det praktisk med korte kapitler og det gjør den relativt lettlest. I tillegg skjønte jeg ikke poenget med boken. Med det mener jeg hva de skulle fram til. I en krimbok er det hvem som er morderen, for eksempel. Hva det skulle være her, kom ikke bra nok fram. Personlig er jeg ikke glad i en åpen slutt, så det var en liten nedtur.

Dette er en bok med diverse skrekk-elementer og ville derfor anbefalt det til dem som liker det. Den kan nok også regnes som en psykologisk thriller. Du får innsyn i Olivias tanker og hun gjør noe som definitivt kan regnes som psykopatisk. Denne boken burde nomineres til Uprisen etter min mening. Den har nok også en mulighet til å vinne. Terningkast: veldig sterk 5 eller 6

Sterkt Emosjonell

Det hvite rommet, en utdypende bok der å handle sin egen frykt er en stor brikke i spillet. Klarer hun og skille mellom de dødes verdene og de levendes verden eller går alt tapt? Boken tar for seg utfordringer som å måtte miste en som ligger deg nær, eller flytte til andre siden av verden.
Boken hadde en rask start, rett i en handling. Boken representerer en hendelse som er fryktelig vond for Olivia, men hun vil skyve alt vekk. Olivia mistet moren sin til en ulykke, faren er deprimert og Olivia ble dratt med til motsatt ende av verdenen enn der hun hørte hjemme. Olivia finner roen etter og å ha funnet det hvite rommet, et stille, lyst og rolig rom. Endelig et fristed som stenger ut alle de vonde tankene og hun selv.
Denne boken var ikke forutsigbar, den hadde alle mulige hendelser og klarte til og med og lure meg trill rundt et øyeblikk. Boken var veldig oppslukende og en lettlest bok for min mening.
Boken har en form for helhet og mange ting som skjer. En god bok trenger mange hendelser. Denne boken ble nok skrevet for å fortelle om hendelser som skjer og skumle og vanskelige ting faktisk skjer i virkeligheten, men også prøvd å skvise inn noe grøsser og fantasi. Boken har mange styrker, den har fyldige setninger som forklarer seg utover i boka.
Boken har en form for helhet, men det er veldig mye som skjer som kunne vært plukket ut. Ikke alt som ble fortalt om trengte å stå i boken for å få boken til og få en tydeligere helhet.
Det hvite rommet er en roman spennings bok som burde nomineres til Uprisen. En bok som har mange hendelser og litt alvorlighet. Denne boken fortjener å vinne Uprisen.
Terningkast: 6