Når ingen har kontrollen.

Bheki er en roman skrevet av Bjørn Sortland som følger historien til den Swaziske aktivisten Bheki. Vi får se hele livet opp til han flytter Norge.

Boken var veldig lettlest. Til tross av dette klarte boken utrolig godt å skildre miljøene og personene på en måte som virket naturlig. Det gjorde det enkelt å henge seg med i historien. En stor andel av sidene, eller kapitlene besto kun av noen få setninger, som hjalp med å holde tempoet gående.

Historien blir fortalt ut ifra synsvinkelen til Bheki, som skaper fornemmelsen av at du går gjennom opplevelsene sammen med ham (til en viss grad). Bheki blir kastet uti et rotete, korrupt og absurd rettssystem. Myndigheten i landet, vis det er du kan kalle det, har en illusjon av kontroll over befolkningen, som gjør staten så skjør. Denne skjørheten blir godt gjenspeilet gjennom hele Bheki’s reise, desto lengre han faller ned i kaninhullet. En kobling jeg lagde var styret i boken til det i den dystopiske romanen 1984 av George Orwell. Eneste forskjellen var at 1984 blir styrt av noen som har kontrollen, det funker, og lederne forstår at makt ikke kommer med en gang. Det i Swaziland er kun en etterligning av dette, styrt av menn med illusjonen av makt, som går med bind for øynene ned i landets fall.

Enkelte steder var boken litt retningsløs, som er litt ironisk, for det var jo landet og. Når selv ikke den eneste formen av autoritet har kontroll, hvordan skal vi forvente å ha retning i livet?
Boken bærer et viktig budskap og tema. Men alle klarer å skape et viktig budskap, det vanskelige er å uttrykke det budskapet på en ordentlig måte, særlig når det er i en litterær sammenheng. Og det er det Bjørn Sortland klarer så godt å formidle gjennom historien til Bheki Dlamini.

Til slutt vil jeg gi boken et sterkt terningkast 5.Historien kunne ikke vært viktigere enn det den er i dag, i en verden hvor ledere blindt styrer stater og jakter etter makt. Den største kritikken var at den var bitte litt desorientert iblant, som nevnt tidligere, noe holder den tilbake.

Gripende og kanskje litt rar

Bheki er en sterk historie om ungdommen Bheki som kjemper mot tyranniet til Kong Mswati III av Eswatini. Historien er gripende, selv om kapitlene og formateringen er litt rar. Noen sider har basically ingen tekst, som gjør at boken har nesten 100 kapitler (den er kjempeliten). Jeg syns personlig at selve boken var ganske søt (ikke historien). Det er en fortelling man får lyst til å lese videre på. Det kan virke som boken er litt lat skrevet, siden de fleste sidene har veldig lite tekst, men for å være ærlig tror jeg denne måten a skrive boka på var et bra valg. Det hadde egentlig vært unødvendig hvis det hadde vært motsatt.

Terningkast 4.

Endelig ute.

Bheki er en roman skrevet av Bjørn Sortland. Samme forfatter som skrev bøkene ‘’Kepler62’’. Bheki er en liten bok som handler om.. Bheki. Han er en ungdom som lever i landet Eswatini som er styrt av en diktator. Bheki er ikke glad i måten landet er styrt på, det er heller ikke folket.

Jeg syntes denne boka var veldig lettvint, og det gikk ikke lang tid før jeg hadde lest ferdig boka. Noe som jeg likte spesielt med denne historien var måten alt ble fortalt på. Det var liksom veldig enkelt å leve seg inn i denne boka og man forsto det som kunne bli forstått av hvordan Bheki ble behandlet. Jeg tror nok ikke at denne boken kommer til å vinne U-prisen, men jeg tror den vil åpne øynene på mange ungdom. Denne boken er veldig kort og lett-lest, men har litt voldsomme tema. Jeg tror denne boken ble skrevet for å vekke oppmerksomhet for nåværende diktatur styrt land.

Alt i alt tenker jeg denne boka fortjener et terningkast av 4. Syntes bare boken er litt for kort.

Når virkeligheten gjør vondt

Jeg synes boka Bheki har et veldig viktig budskap. Det sjokkerte meg å lese at den er basert på en ekte hendelse, for det gjorde historien mye mer alvorlig og rørende. Boka viser hvor urettferdig verden kan være, og hvor tøft det kan være å leve i et land der man ikke har frihet.

Språket i boka er til tider vanskelig. Noen ord og setninger er litt tunge å forstå, spesielt for ungdommer, og det gjorde at jeg mistet litt flyten i lesingen. Samtidig liker jeg at forfatteren bruker et realistisk språk, fordi det gjør historien mer troverdig.

Jeg levde meg inn i Bheki sin situasjon, for det han opplever er både vondt og urettferdig. Det er sterkt å lese om hvordan han mister kontakten med familien, kjæresten og barnet sitt, og hvordan han må leve i frykt hver dag. Jeg ble spesielt rørt da han flyktet fra landet og tenkte på datteren sin det viser hvor mye han savner henne, selv om han prøver å overleve.

Selv om historien er trist og alvorlig, syntes jeg ikke boka var så veldig spennende. Det skjer ikke så mange dramatiske ting, og noen deler går litt sakte. Likevel holder temaet meg interessert, fordi det handler om virkelige mennesker som kjemper for frihet og rettferdighet.

Personene i boka virker ekte og troverdige. Jeg fikk sympati for Bheki, og jeg beundrer motet hans. Han gir ikke opp, selv om alt virker håpløst. Jeg tror mange ungdommer kan lære noe av historien hans, for den handler om mot, håp og retten til å være fri.

Slutten kom litt brått, og jeg skulle gjerne visst mer om hvordan det gikk med Bheki og datteren hans. Samtidig passer det litt at boka ikke har en helt “ferdig” slutt, for livet hans er heller ikke ferdig, kampen fortsetter.

Alt i alt synes jeg Bheki er en sterk og tankevekkende bok med et viktig budskap. Den er ikke så spennende hele veien, men den får deg til å tenke. Jeg anbefaler den til ungdommer som liker realistiske historier og som vil forstå mer om verden utenfor Norge.

Jeg gir boka terningkast 4, fordi den har et viktig tema og en gripende historie, men språket og tempoet gjør at den til tider er litt tung å lese.