Bok: Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei - to perspektiv, to ulike historier

Tante Ulrikkes vei er en tegneserie skrevet og illustrert av Mikael Noguchi, og er basert på boken med samme navn, skrevet av Zeshan Shakar. Boken starter med å introdusere karakterene (Mo og Jamal) som bor i samme blokk på Stovner i Oslo. Selv om de bor i samme blokk, lever de to helt forskjellige liv.

Boken er veldig bra skrevet og det er lett å forstå handlingen. Forfatteren uttrykker også følelsene til karakterene veldig bra selv om det er en tegneserie. I ulike scener hvor det er mye drama, spenning eller humor blir også farger veldig bra brukt. Forfatteren illustrerer på den måten at leserne får et ekstra inntrykk av hva som skjer, og at man kan leve seg inn i boka. Boka er veldig fengende, noe som gjør at man får lyst til å lese.
Jeg synes begge karakterene er bra skrevet og jeg tror mange kan kjenne seg inn i hvordan de to guttene har det. En ting jeg ikke synes boka kunne gjort bedre var slutten. Boka avsluttes brått, og man sitter igjen med mange spørsmål som aldri blir besvart, men for andre kan det være en bra ting også.
Jeg gir boka terningkast 5.

Bok: Tante Ulrikkes vei

To venner med forskjellige historier.

Tante Ulrikkes vei er en bok som handler om to ungdommer, Mohammed og Jamal. De bor i samme blokk i Stovner og de er venner, men de er ganske forskjellige. Mohammed/Mo er veldig smart og foreldrene hans forventer mye fra han, mens Jamal må gjøre mye for familien hans siden moren ikke stiller opp nok. Begge møter på vanskelige hendelser som påvirker dem.


Boken starter med at vi får se litt av det vanlige livet deres. Vi får se at Mo gjør det bra på skolen og har det som trengs, men vi ser også at Jamal ikke gjør det like bra og at moren hans ikke hjelper til hjemme, dette frustrerer Jamal. Boken bruker også mye banne-ord og grafiske bilder. Jeg liker at boken bruker en tegneserie format fordi da er det enklere å lese. Bildene i bakgrunnen er veldig hjelpsomme, og det blir enklere å forestille meg det som skjer.



Dette er definitivt en av de beste bøkene jeg har lest. Historien føles sterk ut og man kan kjenne seg igjen i noen av karakterene. Det som gjør at boken er spesiell er at den kan ha to hovedkarakterer uten å gjøre det forvirrende. Boken slutter når fortellingen ikke er ferdig så man ikke vet hva som kommer til å skje. Det eneste jeg ville endret var at noen ganger kan det gå litt kjapt noen ganger, fordi man får ikke vite nok om visse karakterer.
Jeg gir boken terningkast 5 av 6 og anbefaler denne til årets ungdoms bok.

Bok: Tante Ulrikkes vei

Norges beste tegneserieadapsjon

Tante Ulrikkes vei er en tegneserieadaptasjon av romanen med samme navn av Zeshan Shakar. Tegneserien er laget av Mikael Noguchi og handler om Mo og Jamal, som vokser opp i samme blokk på Stovner i Oslo. Et viktig tema i boka er forskjeller mellom mennesker og utenforskap. Boka tar også opp vennskap, familie, rasisme, klasseforskjeller og forventningspress. Vi får se hvordan Mo og Jamal opplever livet på forskjellige måter.

Jeg likte boka veldig godt. Jeg synes historien var interessant fordi vi får følge to personer som har forskjellige liv, selv om de bor i samme område. Jeg likte også at historien føltes realistisk, og at den tar opp problemer og situasjoner som kan være aktuelle for ungdom. Jeg likte introen som viste teksten «Tante Ulrikkes Veg» på side 13 og oppbyggingen til den, minte meg litt om en kul film intro.

Jeg likte tegningene til Noguchi godt, og syntes han har lagt til mange detaljer som viser følelsene til karakterene. Tegningene har litt av de samme mørke fargene, og minner meg litt om boka «Blokk til Blokk» av Don Martin. Jeg likte spesielt godt hvordan illustratøren har tegna blokkene. Tegningene gjør det lett å se for seg personene, stedene og det som skjer. Det gjør også boka mer variert og spennende å lese.

Det eneste jeg synes kunne vært bedre, er at noen deler av historien går litt fort. Jeg skulle gjerne fått vite mer om enkelte av personene og hendelsene, men det er ikke nok til å trekke den ned noe terningkast ned for meg

Alt i alt synes jeg Tante Ulrikkes vei er en veldig god og interessant tegneserie. Jeg likte boka veldig godt og vil anbefale den til andre ungdommer som liker realistiske historier om vennskap, familie og livet på østkanten i Oslo. Boka får en terningkast 6 av meg, og jeg mener at denne er veldig sterk kandidat til å stikke av med U-prisen.

Bok: Tante Ulrikkes vei

Beste tegneserieadapsjonen jeg har lest

Tante Ulrikkes vei er en tegneserieadaptasjon av romanen med samme navn av Zeshan Shakar. Tegneserien er laget av Mikael Noguchi og handler om Mo og Jamal, som vokser opp på Stovner i Oslo. Selv om de er venner og bor på samme sted, har de ganske forskjellige liv. Mo er skoleflink og har store forventninger fra familien, mens Jamal har mer ansvar hjemme og prøver å skaffe penger.

Et viktig tema i boka er forskjeller mellom mennesker og utenforskap. Boka tar også opp vennskap, familie, rasisme, klasseforskjeller og forventningspress. Vi får se hvordan Mo og Jamal opplever livet på forskjellige måter.

Jeg likte boka veldig godt. Jeg synes historien var interessant fordi vi får følge to personer som har forskjellige liv, selv om de bor i samme område. Jeg likte også at historien føltes realistisk, og at den tar opp problemer og situasjoner som kan være aktuelle for ungdom.

Jeg synes tegningene passer godt til historien. De gjør det lettere å se for seg personene, stedene og det som skjer. Det gjør også boka mer variert og spennende å lese.

Det eneste jeg synes kunne vært bedre, er at noen deler av historien går litt fort. Jeg skulle gjerne fått vite mer om enkelte av personene og hendelsene.

Alt i alt synes jeg Tante Ulrikkes vei er en veldig god og interessant tegneserie. Jeg likte boka veldig godt og vil anbefale den til andre ungdommer som liker realistiske historier om vennskap, familie og livet på østkanten i Oslo.

Bok: Tante Ulrikkes vei

Realiteten for mange.

Denne boken mener jeg var skikkelig fin, her får vi innblikk i både Jamal og Mo (Mohammad) sitt liv.

Boken starter rett i en handling som fikk meg tiltrukket til boken. Jeg mener at boken ikke skulle blitt avsluttet der den ble avsluttet. Jeg syntes det var midt i pågående handling. Boken startet hverken kjedelig eller spennende.

Den utviklet seg fort, fra start tilslutt. Dette tror jeg gjør boken så spesiell. Den får deg alltid til å stille et spørsmålstegn.

Jeg tror flere ungdommer, kan kjenne seg igjen i flere av handlingene som skjer i boken.

Jeg er ikke glad i å lese bøker, men i dette tilfellet klarte jeg ikke å legge fra meg boka.

Jeg mener at språket i boka, gir oss den ekstra følelsen av at dette er realistisk. Det er ikke brukt et formelt språk, det er brukt slang. Et uformelt språk som passer godt.

Jeg velger derfor å gi boken en 6-er dette er fordi, den er fin og realistisk. Den er enkel og lettlest for barn.

Bok: Tante Ulrikkes vei

Som å være på Stovner

Dette tror jeg kommer til å bli en av favorittbøkene mine. Jeg har ikke lest så mange bøker før, men denne var veldig enkel å sette seg inn i. Jeg liker at den ikke er som alle andre bøker den kan vise hvordan det kan være å være fra andre land og ikke ha det lett som en utlending. Elsker også hvordan forfatteren har tegnet boken veldig gode tegninger, masse bra detaljer veldig mange gode fargevalg og elsker oppsettet der man kan se hvem sitt perspektiv det er. Det er kult å lese i et dobbelt perspektiv bok, ble heller ikke forvirret av det. Jeg syntes denne boken er ganske bra, og vil gi den terningkast 5. Grunnen til at den ikke får full pott er at jeg ikke likte hvordan slutten ble løst.

Bok: Tante Ulrikkes vei

to ulike persperktiv

I boken møter vi Mo (Mohammed) og Jamal. Begge bor i samme blokk og har vokst opp sammen. Utover i boken får vi se begge sine perspektiv på vei inn mot voksen livet og utfordringene de møter som diskriminering.

Boken var grei å lese, men jeg føler at alt gikk framover veldig fort. Boken viser veldig realistiske opplevelser som en del ungdommer og unge voksne kan relatere til. Men jeg ville ikke ha lest den igjen.