En fin historie om familie og livet generelt.
Størst og minst er en ungdomsbok skrevet av Erlend Skjetne. Boka ble gitt ut i 2024 av flamme forlag.
Sissel er 15 år og går på ungdomsskolen. Hun har en bestevenninne- Kristine, som Sissel synes er bedre enn henne selv i alt. Hun bor med mamma, pappa og storesøsteren, Åshild, som egentlig oppfører seg som om hun er minst. Åshild har nemlig en sykdom, så selv om hun skulle ha gått på videregående og studert, må hun sitte i lag med andre 17-18 åringer som leker med såpebobler. Folk som ikke trenger å bekymre seg for ting som penger og jobb. Sissel er glad i storesøstera, og når hun får vite av foreldrene at Åshild skal flytte, gjør hun alt for å utnytte tiden hun har igjen med henne. Samtidig må Sissel tenke på skole og studier, sommerjobb og vennene hennes.
Erlend skriver veldig fint. Boken er på nynorsk, men er fortsatt veldig lettlest for en som er vant med bokmål. Boken er skrevet i tredjeperson. Det betyr at fortellingen blir fortalt på en måte hvor man sier navene til karakteren, eller hun/han istedenfor jeg og meg. Man får likevel innblikk i hva Sissel tenker og føler.
Oppbygningen i boka går kronologisk. Man starter på starten og slutter på slutten. Man hopper ikke frem og tilbake i tid, selv om man hopper litt fremover iblant. Noen ganger får man tilbakeblikk i minnene til Sissel, men boken går fortsatt fremover i en slags linje.
Man kan sette seg for eksempel inn i hvordan det er å leve med et familiemedlem som har en diagnose når du leser boka. Du får (i hvert fall fikk jeg det) et godt inntrykk. Likevel er det ikke en bok som man får deg til å glede deg til neste side.
Jeg synes boka er fin og tar opp mange fine ting, men boken er også ganske kjedelig. Størst og minst er skrevet godt, men når selve historien ikke får deg til å ha lyst til å fortsette boken, er det ikke så verdt det. Hvis en skulle spørre meg om de burde låne boken ville jeg ha sagt ja, fordi det ikke er en dårlig bok, men den er litt treig og smakløs. Personlig vil jeg fortsatt foreslå den til folk som leter etter noe å lese, men jeg trenger ikke lese den igjen selv.
Jeg forstår at det er vanskelig å skjønne hva jeg mener, så om jeg skulle gitt boka noen stjerner ut av ti, ville jeg gitt syv. Altså vil jeg ikke helt anbefale denne boken til å vinne Uprisen 2025.