Språklig Kaos: Når Tegneseriens Kunst Blir Overskygget av Upassende Ordbruk!
Boken «Sort Lam» av Oliver Levang er en tegneserie som følger 15 år gamle Denver, som har blitt forlatt av foreldrene sine og nå står uten et hjem. For å overleve må han ta tilhold i en hjemsøkt hytte i skogen, hvor mystiske skikkelser lurer i skyggene og marerittene plager ham om natten. Gjennom hele reisen får Denver støtte fra vennene sine, noe som får meg til å tro at bokens sentrale temaer er vennskap og identitet.
Jeg synes dette var en latterlig bok som var vanskelig å ta seriøs. Dette skjedde siden jeg ikke kunne relatere til karakterene av grunner som for eksempel deres ordforråd. De brukte flere ganger merkelige uttrykk som for eksempel “heavy aura” (s. 24), som jeg tror forfatteren har gjort for å prøve å være relevant til dagens ungdom. Men instedet, skapte disse ordene en flau atmosfære, noe som ga meg en ubehagelig leseopplevelse. I tillegg brukte karakterene ofte humor i dialogene sine, men den traff sjeldent. Vitsene virker tvunget, og passer ikke alltid inn i setningene.
Bokens sterkeste element er illustrasjonene dens. De individuelle tegningene er fylt med detaljer som lar leseren forestille seg hvor handlingen tar plass uten at det må bli uttalt. Jeg satte også pris på bruken av perspektiv; mange tegninger har elementer som delvis blokkerer synsvinkelen, noe som gir dybde og dimensjon. Tegningene skaper sterke følelser, ofte med mørke farger for å formidle en dyster stemning. Ikoner brukes også for å uttrykke karakterenes følelser, som små spiraler ved hodene deres for å vise at de er fulle. Dette gjør bildene svært uttrykksfulle, slik at ord ikke alltid er nødvendige. Et godt eksempel er på side 114, hvor Denver står foran et speil og ser en heslig versjon av seg selv. Dette oppfattet jeg som visuell metafor om hvordan han føler om seg selv i det øyeblikket.
De individuelle boksene som utgjør selve tegneserien, hadde varierte effekter fra side til side. Utvalgte sider hadde en oppskjæring som brukte trapes, parallellogram og diagonale linjer istedenfor symmetriske firkanter. Dette fikk handlingen til å virke mer dynamisk og dermed bedret leseopplevelsen. Men på sider flest var det for mange bokser laget opp av kun strake linjer, som fikk handlingen til å tregt slepe seg fram. Selv når de individuelle tegningene hadde rimelig mengde av detaljer, så overlastet de sidene når det var såpass mange på så lite rom. Dette bidro til at noen sider var for mye å se på for kun en side, noe som overveldet meg.
Boken tar opp viktige temaer som selvskading, identitetskriser og flere psykologiske vansker. Et treffende eksempel er: «Gråt, tøm følelsene dine. Ikke la dem bygge seg opp inni deg til du må kutte i huden for å slippe dem ut.» (side 114). Denne ærlige kommunikasjonen gir leseren forståelse av de indre kampene karakterene står overfor. Ved å belyse slike sårbare emner skaper forfatteren en sterkere forbindelse mellom leseren og karakterene. Dette kan oppfordre refleksjon over egne følelser og erfaringer som kan være betydelig for mange.
Boken åpner med en fest der karakterene og den pågående handlingen introduseres, men dialogen føles tvunget, da de snakker til hverandre om ting de allerede vet. Dette skaper en falsk atmosfære. Samtidig benyttes frempek tidlig, med mørke figurer i bakgrunnen, noe som vekker nysgjerrighet om hvem de er og hvorfor de er der.
Tegningene av opp-ned-kors brukes flere steder i boka og symboliserer ofte satanisme, demonisk innblanding og andre overnaturlige elementer. Dette passer godt inn i bokens overordnede handling.
«Sort Lam» tar for seg temaene vennskap og identitet, men sliter med å engasjere leseren på grunn av tvungne dialoger og urelaterbare karakterer. Illustrasjonene er bokens sterke side, med detaljert uttrykk som formidler dype følelser og atmosfærer. Til tross for en interessant visuell stil og ærlig behandling av sårbare emner, hindrer dialogene og ujevnheten i layout en god leseopplevelse. Derfor vil jeg ikke anbefale boka til ungdommer fra 13-17 år gammel, og heller ingen under 13 år, grunnet høyt grafiske/blodfylte tegninger.