Trenger mer personlighet.
Boken heter Sol dagen og er skrevet av Sunniva Relling Berg, er skrevet på nynorsk og er en spennings roman. Boken handler om Maja 15 år, som har rømt hjemma fra og hennes problemer. Hun har rømt til sin tante, som heter Bodil, hun forteller at to barn har rømt fra et asylmottak, Amira og Eskil heter de. De har fått lov til å bo hos Gerda en venninne av tanten, den helga og skal hjelpe til på sol dagen. Sol dagen er et marked for å feire at sola kommer tilbake. Maja prøver og balansere å hjelpe tante, og å hjelpe Nils, en gutt som tenker han ikke kan stole på noen, som Maja har medfølelse for og kjenner seg igjen i. men problemer oppstår, å Maja og Eskil må forsøke å rette opp i alt, før det får fatale konsekvenser.
Budskapet er bra, det er viktig at vi lærer om opplevelser barn på asylmottak opplever. Hvor vanskelig det kan være, i hvertfall hvis foreldrene er borte og du må ta deg av søsteren din. Det er dette Eskil opplever. Det er også viktig å lære om ungdoms miljøet, hvor enkelt du kan havne på feil vei, akkurat som Maja. Vi får to forskjellige synspunkter, som begge er vanskelig perspektiver. Jeg føler boken er ment til å vise et realistisk synspunkt hos dagens hverdag.
Men det føltes ut som dette var det eneste personligheten til karakterene. Jeg syntes at ingen av karakterene hadde noe personlighet. Maja, kan slåss, henger med eldre gutter og er i et røft miljø, Men det er alt. Hun har ikke noen annen personlighet utenom dette, noe jeg synes ikke er realistisk. Det samme gelder Eskil, han passer på søstera har rømt fra et asylmottak, og skylder penger til Nils. Men igjen dette er alt. Forfatteren får det til å virke som om dette er alt karakterene er, ungdommer med problemer. i den virkeligheten verden alle har en personlighet utenfor problemene sine.
Tegningene i denne boken ødela flyten. Det så ut som om illustratøren hadde prøvd seg på karikatur. Siden bilde man får i hodet når man leser er av mennesker uten karikatur. bildene setter deg bare ut. Det ødelegger realismen som boken prøver å få fram. Dette gjelder spesielt for de som ikke klarer å fantasere bildene i hodet å derfor må se på urealistiske bilder.
For å oppsummere. Boken hadde et seriøst, og bra tema, med et bra grunnlag. Ungdoms miljøet og livet til de som bor på asylmottak er et viktig tema å snakke om i hverdagen. Men det er viktig å huske at de som sliter i hverdagen har ikke kun det som personlighet, de har andre hobbyer og preferanser. Dessverre klarte ikke boken å huske på dette, og derfor føltes det ut som ingen av karakterene hadde noe personlighet. Dette og bildene som brukte karikatur gjorde boken urealistisk, som jeg personlig skulle ønske den var, siden vi snakker om et veldig seriøst tema.
Jeg tenker boken passer best for en yngre målgruppe, rundt 8-9 år gammel. Siden karakter med mye personlighet kan virke overveldende hos yngre, og de bildene med bruk av karikatur, kan skape mer interesse hos den målgruppen, vil jeg si at denne boken passer bedre for dem. Jeg tro boken for noen over 11 vil være ansett som veldig urealistisk og derfor også kjedelig.