Bok: Promille

Promille

Markus vil ikkje på fest, og vil heller ikkje snakke om det.

Mora til Markus har eit alkoholproblem. Gjennom boka kan vi lese om korleis dette påverkar Markus på meir enn ein måte: familierelasjonar, venskap, forelsking, og ikkje minst – eiga mental helse. Kvifor er det så vanskeleg å vere ærleg med venane sine? Det eg likte best med denne boka var vennskapa og kommunikasjonen mellom Markus og vennane hans. Det viser at det å ha gode vener som ein kan snakke med er viktig, sjølv om det ikkje alltid er så lett! Samtidig viser det korleis mangelfull kommunikasjon i familierelasjonar kan skape meir uro enn nødvendig.

Boka er lett å lese. Det utviklar seg noko spenning, sjølv om innhaldet kan opplevast noko repetitivt. Det er mange gode skildringar av korleis det kan følast å vere ein ungdom som står i ein krevjande situasjon. Hovudkarakteren verkar nokså truverdig, og boka inneheld også ein del humor, i tillegg til det alvorlege bakteppet.

Slutten kan opplevast litt svak. Forventingane om ein større konfrontasjon, eller ein djupare samtale, gjer at boka mistar litt piffen på slutten.

Terningkast 4,5.

Bok: Promille

Når mamma drikker

Da jeg så forsiden av boka, tenkte jeg at dette var en standardbok om festing, men da tok jeg grundig feil. Promille av Tone E. Solheim er en ungdomsroman om Markus på 15 år. Moren hans har et alkoholproblem, og boka tar opp hvordan dette påvirker Markus, familien og vennene hans.

Jeg synes boka var troverdig, og lot meg få innsikt i en hverdag som er langt unna min egen. Det ble skrevet på en måte som gjorde at det føltes nært og kjent, selv om jeg aldri har stått i en slik situasjon. Jeg likte også veldig godt hvordan fortellerstemmen brøt den fjerde veggen og snakket til meg på midten, men jeg synes kanskje det ble brukt litt for ofte.

Problemet mitt likevel var at jeg aldri ble nysgjerrig på hvordan det skulle gå med Markus, jeg regnet bare med at det kom til å ordne seg på en måte. Kanskje fordi jeg visste at han hadde Vida med seg, og jeg har allerede lest Eg er V-vida av samme forfatter. Jeg liker at forfattere bruker samme personer i flere bøker, og det var hyggelig å lese om henne igjen.

Boka er skrevet på lett forståelig nynorsk og tegner et fint bilde av Bergen. Jeg liker hvordan den bruker byen på en naturlig måte, som gir boka dybde.

Alt i alt vil jeg påstå at Promille er en viktig bok. Ikke bare for de som kan oppleve dette og dermed få lese en bok som kan hjelpe dem, men også for ungdom som står utenfor og ikke kjenner til hvordan dette kan være. Derfor gir jeg boka terningkast 5 (selv om det er litt under tvil).

Bok: Promille

Promille

Marcus er en 15 år gammel gutt. Hvorfor vil han ikke på fest sammen med vennene sine? Hva er det som gjør at Marcus tar et annet standpunkt til alkohol enn mange jevnaldrende? Promille er en ungdomsroman om en femtenåring og hans utfordringer. Om nære vennskap og forelskelse. Boka gir leseren et innblikk i hvordan det er å være en ungdom i en utfordrende tid. Det er ei dagsaktuell bok, som til tider byr på spenning, men som blir litt langtrukket. Terningkast 5

Bok: Promille

Promille - morsom på topp, kjedelig dagen derpå

Jeg gråt, og det var deilig! Boken var lett å følge, og jeg likte godt at den henvendte seg til meg som leser. Det var kanskje nettopp dette som fikk meg til å bli med inn i teksten.
Men det lugget litt underveis. Familiekarakterene undrer meg. Ei lillesøster som ikke har merket at moren er alkoholisert fremstår ikke troverdig blant annet. Jeg klarer heller ikke helt å lande på hva kjernen i fortellingen er, og det tror jeg er på grunn av løsninga. Den ble så enkel i forhold til oppbyggingen.

Bok: Promille

Promille

Dette er en bok som kan fenge de fleste ungdommer. Språket er ungdommelig og nært, og mye av handlingen formidles gjennom mobiltelefonen, noe som gjør historien lett å kjenne seg igjen i. Som leser kan man tydelig kjenne på Magnus følelser og redsel for det han opplever hjemme. Spenningen blir ytterligere forsterket når hans beste venner begynner å legge et nytt press på ham. Dette gjør at man får lyst til å lese videre for å finne ut hvordan Magnus håndterer situasjonen.

Bok: Promille

(Anar ikkje)

Kva ville du gjort om du var femten og mor di drakk? Ville du teke på deg skulda, eller ville du protestert? Ville du opna deg opp for nokon?

Markus i Promille må takle denne utfordringa, og noko av det som gjer boka verdt å lese, er at hovudpersonen er framstilt med ganske stort truverde. Eit anna moment som gjer boka verdt å lese spesielt for meg som vestlending, er at ho har med ein gjenkjenneleg lokal koloritt frå bergensområdet. Ikkje minst tek boka opp eit viktig tema som er altfor lite prata om: vår tids trong etter bedøving.

Men det knirkar litt i samanføyingane nokre stadar i boka. Det eg først og fremst har å utsetje på boka dreier seg om språket og bipersonar. Eg synest ikkje at framstillinga av faren er særleg truverdig, og det dreier seg om kva han gjer.

Promille er ei bok som tek opp eit problem som råkar fleire enn me kanskje trur. Det er difor eit viktig tema som blir teke opp. Det er drikkepress i samfunnet, og fleire familiar har eit problematisk forhold til alkohol. Vi må fortsetje å snakke om dette.

Bok: Promille

Vondt, morosamt og frustrerande på same tid

Markus er ein kompleks karakter som ein fort blir glad i og som er enkel å forstå. Han ber på mykje frustrasjon, og etter kvart skjønar ein at dette er med god grunn. Som lesar sit ein med same utrygge og ekle kjensle som Markus ber på, og det er vondt å lese om alt han gjer for å forsikre seg om at heimen til ei kvar tid er alkoholfri.
Bergensreferansane er tydelege, og om ein kjenner til byen er det enkelt å visualisere kor Markus og venene er til ei kvar tid, no om det er i Sandviken, på Gyldenpris eller på Nordnes. Forfattaren vel også å inkludere meir eller mindre relevante uttrykk frå Bergen og omegn i dialogane, men held seg elles til nynorsk, som gjer at språket er enkelt og lettlest.

I midten av boka kjem det ein overraskande tvist, som likevel gir meining med tanke på det vanskeleg forholdet Markus har til alkohol og det sinnet han har bygd opp. Hendinga gir innblikk i kor vondt han truleg har det og dei handlingane han er villig til å gjere for å døyve kjensla av angst, frustrasjon og bekymring.
Det er fleire karakterar ein ikkje får alle detaljar om, og som derfor gir rom for tolkning og refleksjon. Far til Markus er til dømes litt mystisk, og ikkje heilt lett å bli klok på. Han verkar litt enkel og «dum» gjennom handlingar og samtalar med Markus, samstundes som det kan vere gode grunnar til at han til dømes vel å ta med seg alkohol inn i huset der det bur ein alkoholikar.Forfattaren skriv også på ein underhaldande måte og har med mange morosame referansar undervegs. Både kua frå Toro-reklamen og bibelsitat dukkar opp i boka, med ein kreativ vri.

Det som gjer at boka ikkje når heilt opp er at slutten verkar litt vel rosenraud, utan at den skal avslørast her. I tillegg vart det for lite truverdig at ein venegjeng på 15 konsekvent henvender seg til kvarandre med kryddernamn.

Dette er ei viktig og vond bok, som også får lesaren til å trekke litt på smilebandet mellom alt alvoret.

Terningkast: 5

Bok: Promille

En lavere promille

1 av 8 voksne har et skadelig forhold til alkohol, og en av disse er mora til hovedpersonen Markus. Men det må ingen få kjennskap til. Boka som er scene satt i Bergen, gir et delvis troverdig bilde på hvordan en hemmelighet kan virke lammende i et ungdomsliv. Den kan treffe en niendeklassing, men oppleves dessverre også litt vel politisk korrekthet i hvordan boka møter problematikken.

For selv om Markus bor sammen med mor, far og lillesøster, føler han at han står helt alene i dette. Faren er for det meste bortreist, og lillesøsten føler han at han må beskytte. For ikke å snakke om hvordan skal han prate med vennene Tim og Siri om dette? De maser jo om å dra på fest og drikke alkohol. Heldigvis har han Vida som han sender melding til hver dag. Ikke at de er kjærester eller at noen vet at de prater, men i meldingsutveksling med Vida er ting hakket lysere.

Bok: Promille

Ro reka!

Promille
Noe som fungerer godt i boken er hovedkarakteren Markus. Markus er en av de ungdommene som ikke vil på fest og drikke seg full, men han er ikke en venneløs “taper”. Dette synes jeg vi møter for lite av i ungdomslitteraturen. Jeg føler at jeg blir godt kjent med ham, og klarer å leve meg inn i hans verden.

Boken var også gjennomgående spennende. Jeg blir nysgjerrig og vil finne ut av hva som har skjedd, og jeg er spent på hva som vil skje videre. Som bergenser synes jeg også det var veldig gøy å lese en bok som foregår i Bergen.

Min hovedinnvending mot denne boken er språket. Jeg liker at boken er på nynorsk, men språket blir så u-bergensk. Det gjør karakterene mindre troverdige. Markus sier blant annet “Ro reka”, et uttrykk som ingen bergenser noensinne kunne kommet på å si.

I vennegjengen til Markus har de også kallenavn på hverandre, Muskat, Timian, Stjerneanis og Valmuefrø. Det var så cringe å lese, at jeg nesten måtte hoppe over enkelte deler av boken.

Tematikken i boken er viktig, og jeg synes forfatteren skriver om alkohol og alkoholisme på en god måte som ikke er banal. Jeg blir litt glad i Markus, og det er vanskelig å legge fra seg boken. Likevel går boken litt fort og språket trekker ned leseopplevelsen. Derfor gir jeg boken terningkast 4.

Bok: Promille

Om ungdommers og voksnes valg, på godt og vondt

Boka “Promille” tar opp det alvorlige temaet alkoholisme på en relativt tydelig måte, og kanskje viktigst av alt kommer det tydelig frem at det kan forekomme i alle typer familier.
Hovedpersonen Markus er lett å like og ha sympati for. Boka vekker ulike følelser hos leseren, bl.a. kan man bli irritert på valgene noen av personene i boka tar, og dette gir rom for bevisstgjøring og selvinnsikt. Overraskelsesmoment dukker opp, og det er et par høydepunkter i spenningskurven.

Likevel dukker det opp noen brister i troverdigheten, og forfatterens forsøk på nyskapende struktur ved at hovedpersonen henvender seg direkte til leseren kan oppfattes som noe kunstig.
Slutten virker enkel og kan kanskje oppfattes som hastverksarbeid, men samtidig fungerer den greit for den som liker litt åpne slutter.

Boka passer godt for deg som liker realistiske romaner om ulik ungdomsproblematikk, og som liker at det veksles mellom mye replikker, meldingsutvekslinger og en del gode beskrivelser samt en snert av humor.

Terningkast 4. Denne boka er ingen vinner av U-prisen 2026.

Bok: Promille

Litt for tynt om et alvorlig tema

Boken «Promille», skrevet av Tone E. Solheim, handler om 15-åringen Markus som har en mor med et alkoholproblem. Boken skildrer godt frustrasjonen og sinnet Markus har overfor foreldrene sine, der far ikke virker å være bekymret i det hele tatt, og heller ikke tar Markus sin frykt på alvor.

Dessverre faller boken litt sammen på slutten, der alt løser seg på en litt for rask og enkel måte. Det er også noen fortellertekniske grep som ikke fungerer helt som de skal, blant annet så henvender hovedpersonen seg direkte til leseren i midten av boken, men dette virker malplassert og unødvendig. Boken tar opp et alvorlig og viktig tema, men slutten blir for simpel og lykkelig, og dermed ikke helt troverdig.
Terningkast 4.

Bok: Promille

Another Book in the Wall

Markus B. er en av 13 000 Markuser i Norge. Han er niendeklassing og har niendeklasseproblemer. Jenter, identitet, festing. Men er det noe mer som plager Markus B.?

I romanen “Promille” tar forfatter Tone E. Solheim opp problemer ungdommer kan kjenne seg igjen i, men kjernen i boka handler om mer enn bare kjærestetrøbbel. Tidlig i boka blir det tydelig at Markus skvetter når han hører moren åpne en boks, og det er tydelig at moren har (eller har hatt?) et problematisk forhold til alkohol. Dette spørsmålet er det som driver spenningen i boken fremover. Vi blir nysgjerrige på hva det er som har hendt, og hva det er som foregår.

Karakteren Markus er lett å bli glad i. En outsider sammen med vennene Siri og Tim, og kjæresten (?) Vida. Skildringene hans er ofte humoristiske og flere av referansene treffer godt. Det at Markus elsker Pink Floyd kunne vært noe boken i enda større grad kunne utnyttet.

Spenningen i boka bygges opp mot avsløringen av fortiden, og vi er godt investert når boka endelig avslører dette for oss litt over midtveis på en overraskende måte.

Her sliter boken med å gi oss en tilfredsstillende slutt. En del problematikk rundt temaet blir noe overfladisk skyvd under teppet og bagatellisert. Boken vil treffe godt blant ungdom, men vil slite med å gi en fullverdig opplevelse for eldre mer voksne lesere.

Terningkast 4.

Bok: Promille

Fengslande om ungdom og alkholmisbruk

Kvifor er det berre Markus som forstår? I denne forteljinga frå Bergen pregar eit familieproblem hovudkarakteren sitt liv, både på skulen, i vennegjengen og i kjærleikslivet. Forfattaren får godt fram korleis det er å leve i ei uvisse, og samstundes ikkje oppleve at dei næraste rundt deg tek det nok på alvor. Rusmisbruk er stadig eit tema i ungdomslitteraturen, men eg synest denne romanen skil det frå eit litt anna perspektiv, og gjennom ein truverdig ungdomskarakter.

Spenninga byggjer seg, litt som forventa, opp mot ei spenningstopp, men forteljinga utviklar seg etter dette i ei litt meir uføresett retning. Forteljaren vender seg direkte til oss som lesarar, og for meg gjorde det at eg blei meir knyt til karakteren. I store delar av forteljinga følte eg med Markus. Samtidig blei eg både glad i og irritert på venane og familien hans.

Språket er lett, men samtidig krydra med både musikalske og kvardagslege referansar. Fleire gongar trekte eg òg på smilebandet. Eg blei litt småirritert av dialogen i meldingane mellom karakterane, men det er vel sjeldan dette blir så naturleg likevel.

Eg blei engasjert og involvert.Terningkast 6!

Bok: Promille

Kva er det eigentleg med mor til Markus?

Eg gjev «Promille» ein sterk 4-ar.

Det beste med denne boka, er spenninga knytta til om mor kjem til å starte å drikke att og kva som eigentleg skjedde med henne i fjor vinter. Det som og er bra med boka, er at ho har eit lett og godt språk. Meldingane mellom venene er med på å bryte opp og variere, både innhaldet og det språklege, på ein god måte. I tillegg synest eg kjenslene til Markus er skildra på ein måte som understrekar kor redd han er, og kor mykje ansvar han kjenner på. Miljøskildringane er gode og truverdige, og eg synest karakterane Markus, Tim, Siri og Vida til saman utgjer truverdige ungdomsskikkelsar.

På den negative sida, så sakna eg tydelegare personskildringar av både mor og far, og kanskje også veslesystra. At far kjem heim med vin verka både dumt og litt usannsynleg. Eg synest og at slutten var litt flat og kjedeleg.

Bok: Promille

Ungdomsroman på barnespråk

Det jeg likte med boken, var at jeg tror mange barn og ungdommer kan kjenne seg igjen i det å leve med en foreldre med alkoholproblemer. Det kan være fint for disse å se at man ikke er alene, og at det finnes help. Det kan også være godt for andre ungdommer å få innblikk i hvordan dette kan føles. Jeg liker også måten hovedpersonens vennskap blir fremstilt på. Vi får se hvor vanskelig det kan være å snakke med andre om følelsene sine, selv om man vet hvor viktig det er. Boken er skrevet på et enkelt språk, og det kan være en fin inngang til elever som skal lære nynorsk.

Det er mye som kunne ha vært bra med denne boken, men likevel falt den igjennom for min del. Karakterene i boken var på mange områder lite troverdige, lite spennende og det ble mye repetisjon av tanker og følelser. Språket ble for enkelt og overtydelig med tanke å la leserne tenke selvstendig. Boken tar opp alvorlige temaer som utprøving av alkohol, alkoholmisbruk og begynnende kjærlighet, men på et så enkelt nivå at det føles ut som forfatteren sikter seg ned til barneskolen, både i måten å formulere seg på, måten å bygge opp spenning på, og ikke minst- måten å avslutte boken på.

Denne boken får terningkast 3 av meg, og jeg mener at den ikke er verdig vinner av Uprisen 2027

Bok: Promille

Stort tema, mange fallgruver.

Når man skriver om et så stort og komplekst tema med perspektivet til en tenåring på en måte som er rettet mot tenåringer, vil det være mange fallgruver.
Når man skal holde leseren engasjert kan man ikke alltid ta seg råd til detaljerte beskrivelser, noe som kan gå på bekostning av tema og etosen til fortellerstemmen. Her er karakterer som er komplekse tidvis skrevet banale og dette er med på å bryte illusjonen som boka ønsker å skape. Karakterer bryter med forventing på en måte som tar deg ut av handlingen og tar vekk fra temaets seriøse natur og fremstår som en misbrukt sjanse.

Det å dedikere flere siden midt i boken for å henvende seg direkte til leseren på en måte som på engelsk kalles «breaking the fourth wall» tar leseren rett ut av handlingen og ender opp med å infantilisere leseren ved å anta at vedkommende ikke klarer å skjønne hva som blir sagt. Her mener jeg at forfatter har gjort mer skade enn godt.

Miljøskildringene er boken er gode og gjør at en som selv har gått gatelangs i Bergen vil kjenne seg igjen og glir dypere ned i handlingen.

Temaets viktighet skal ikke underdrives og det er veldig bra at det kommer bøker for ungdom som viser at man ikke skal føle skam over å være i den slags situasjoner.
Den vil nok på generelt treffe ungdom som sitt målpublikum, men rutinerte lesere av mer moden litteratur vil nok ikke oppleve samme leseglede.

Terningkast 3

Bok: Promille

Lite troverdig om viktig tema

Noen bøker vekker en misnøye hos meg ved at jeg mistenker at forfatteren har en agenda om å lære meg noe, gjerne noe oppdragende eller moralsk. Det ødelegger leseopplevelsen for meg, og vi kan gjerne kalle det snikmoralisering. Promille er en slik bok.

Boka er ikke uten kvaliteter. Det er et viktig tema den tar opp, miljøskildringene er tidvis gode, og boka får deg til å føle. Det er også et tema som kan være engasjerende og sikkert treffe personlig hos mange. De fleste kjenner vel til noen som drikker, litt for mye.

Premisset er derfor ikke helt feil, men mitt største problem er at jeg ikke finner karakterene troverdige. Protagonisten er greit skildret, men faren hans opptrer ikke som forventet, og jeg tror rett og slett ikke på det jeg leser. Det er heller ingen språklig drevet roman. Til det er den for lett og banal.

Banaliteten får imidlertid et brudd ved at forfatter, ganske overaskende, henvender seg direkte til leser. Samtidig forvirret det meg, da jeg ble i tvil om denne stemmen var fra forfatter selv eller bare en fiktiv forfatterstemme, et lyrisk jeg. Det er fint å rykke litt opp, men jeg forstår ikke hvorfor forfatteren velger dette grepet.

Alt i alt vil jeg tro at boka kan treffe noen ungdommer, men for en vant leser vil den falle igjennom.

Terningkast 3

Bok: Promille

Mamma prøver så godt hun kan...

Tenk å være 15 år og ha en mamma som drikker og en pappa som ikke skjønner alvoret. Da er det ikke lett å være tenåring. I romanen "Promille" blir vi kjent med Markus, som står i nettopp denne situasjonen. Boken tar opp viktige temaer; alkoholisme og ungdomsliv. Den er lettlest og drives fram av Markus sin frykt for at moren hans skal begynne å drikke igjen. Den viser på en god måte hvor altoppslukende og skamfullt det kan være for ungdommer når foreldrene ikke klarer å være de voksne. Boken blir dessverre litt for enkel i karakterbeskrivelsene sine, og slutten er noe enkel sammenlignet med det komplekse temaet. Derfor får boken terningkast fire.

Bok: Promille

Fylla har skylla?

Markus er 15 år og vil ikke bli med vennene på fest.
"Promille" er en ok bok om det å ha en foreldre som er alkoholiker. Vi følger Markus` reaksjoner og redsler når moren på nytt begynner drikke - kommer det forferdeligste til å skje igjen?

Dessverre tar forfatteren noen grep som ikke er helt realistiske, og avslutningen fungerer ikke helt for meg, men boka er godt skrevet, har interessante karakterer og er skrevet på en nynorsk som er lett å forstå.

Bok: Promille

En vond hemmelighet

Denne boken tar opp et viktig tema og hovedpersonen fremstår troverdig i bekymringene for moren sin. Språket flyter lett med mange gode skildringer. I tillegg er det artig at selve romanteksten brytes opp med sms og en direkte henvendelse til leseren. Selve spenningen er knyttet til om moren kommer til å begynne å drikke igjen og det refereres stadig til en episode som hendte året før. Samtidig utsettes hovedpersonen selv for drikkepress og han tør ikke fortelle vennene sine hvorfor han tar så sterk avstand til alkohol. Hovedpersonen er godt skildret, men det er på ingen måte karakterene rundt, verken far eller mor. Dette ødelegger mye av bokas troverdighet. Vi tror at ungdommene setter på pris på avslutningen og at det ordner seg i familien, men for en voksen leser virker det noe platt. Terningkast: 4 fordi boka tar opp et viktig tema.