Enten for fort, eller for sakte.
Alvilde
Grøtte skole
8.11.2023
Leauge er en fiksjonsbok skrevet for ungdom av Mina Borge.
Boken handler om Jos, eller Josefine, som starter med skyhøye forventinger på e-sport linja som førsteåret på videregående. Hun har gamet i nesten alle år, og drømmen er og bli proff. Men når hun starter, innser hun ikke at det er så enkelt når hun er den eneste jenta i klassen. Respekten kommer ikke enkelt av de andre guttene i klassen, og nye problemer hoper seg stadig opp når imens de kjemper om plass for å spille i Telialigaen. Er hun villig til å satse alt, eller gi opp når ting virker håpløst?
Starten av boka er beskrevet ganske dårlig, og starter ganske rolig. Den forteller om hvordan det er for Jos å endelig starte på e-sport linja, og hvordan forventingene hennes kanskje ikke helt ble hva hun forventet seg. Dialogen mellom karakterene er helt greit skrevet, men kan bli litt kjedelig med tanke på at boken går veldig treigt noen ganger, hadde boken hatt bedre dialog hadde det hjulpet mye.
Noen ganger går boken for fort, og noen ganger for sakte. Det gjør at den blir vanskelig å leve seg inn i, og henge med i handlingene.
Boken handler jo om e-sport, altså gaming, og store deler av spillingen i boken foregår i spillet Leauge of Legends. Forfatteren får ikke beskrevet helt hvordan spillet funker, noe som kan gjøre det vanskelig for lesere som ikke vet noe om dette spill og skjønne hvordan det fungerer. Personlig hadde jeg problemer med og skjønne hva som skjedde imens de spilte, og det ødela litt av opplevelsen av boken.
Det er ikke mange spenningskurver utover i boken, og det blir ganske enkelt og «forutse» det som kommer til å skje. I starten av boka, var den beskrevet godt, men det virket som at den ble dårligere og dårligere beskrevet ut i boken og mot slutten. Det virker nesten som at forfatteren fikk dårligere tid jo lengre hun kom med skrivingen. Handlingene er tamme og kjedelige på grunn av de dårlige beskrivelsene lengre ut i boka, og det kan gjøre boken ganske drøy og lese.
Det er ikke så mye ytre spenning, men en del indre, i verstefall i det innblikket vi får i Jos sitt hode, tankene hennes og hva hun føler. Det er enkelt å kjenne seg igjen i Jos, men selv om hun er skrevet på en relativt «enkel» måte, er hun fortsatt skrevet ganske kjedelig. Hun blir skrevet som en gutte-jente, som har ingen andre personlighetstrekk bortsett fra spillingen sin. Dette gjelder de andre karakterene og, de er skrevet på en drøy og kjedelig måte, hvor det føles som de mangler følelsers, tanker og egne personlighetstrekk, som gjør hele boken kjedelig å lese.
Selv om det er mye indre spenning, blir det ikke nok for leseren når det mangler så mye ytre spenning.
Man kan se boken som realistisk. Om man er jente i ett miljø med mye gutter, som gjør «gutte-ting», så kan man bli utsatt for forskjellsbehandling, eller og bli sett på som annerledes osv. Boken var lett å lese, og forfatteren skriver ikke med vanskelig språk eller ord. Setningene var passe lengde, men kunne til tider bli litt lange.
Slutten av boka ender brått. Personlig måtte jeg bla tilbake fordi jeg ikke skjønte at slutten faktisk var slutten. Syntes den var kjedelig, og veldig dårlig skrevet. Nesten som at forfatteren hadde dårlig tid, og måtte kjappe seg for og skrive en slutt.
Boken handler egentlig om hvor vanskelig det kan være å skille seg ut i ett miljø hvor alle er like, og hvordan du bare må stå i det og ikke endre den du er. Den forteller om at ting vil være vanskelig, men de vil også gå over selv om ting ser håpløst ut. Du må bare holde ut, og gjøre det beste ut av situasjonen du er i. Jeg mener bokas styrke var budskapet du fikk ut av den. Bokas svakheter var de dårlige beskrivelsene, at boken gikk veldig fort mot slutten, og selve slutten. Hadde forfatteren tatt seg bedre tid til å skrive bare litt bedre, hadde leseopplevelsen blitt så mye bedre.
Om du er interessert i spilling, burde du kanskje lese den. Men hvis ikke, anbefales den ikke. Jeg syns boken ikke burde nomineres til U-Prisen, fordi den rett ut ikke holt opp til forventingene jeg hadde når jeg først skulle begynne å lese den.