Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje? Kanskje ikke.

"Kanskje det var elefanter" er en kort bok skrevet av Torill Kove.
Boken handler om 3 tenåringsjenter, som sin familie drar til Kenya, og livet til de tre jentene er aldri det samme igjen.

Jeg synes boken er ganske grei, den er ekstremt kort og enkel å lese, så hvis du har lyst på en enkel bok å lese, så er denne for deg.
Min tolkning av boka er at moren er deprimert. Og alt føles greit for en periode, helt til det ikke gjør det.
Jeg synes at boken er grei. Var litt kjedelig, og kort. Men det er greit.
Terningkast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

Boken handler om barndommen til forfatteren, hvor moren fikk mørke skyer over seg som gjorde at hun ville bort, reise. Boken ga ikke så mye mening og tittelen hadde ingenting med boken å gjøre. Det var bare en scene hvor moren jagde bort noen elefanter når de var på safari men jeg følte at tittelen var ganske irrelevant og det burde vært noe annet.
Boken var veldig lettlest og passet bedre for mindre barn å lese, men vår aldersgruppe å forstå. Den var illustrert som en tegneserie og hadde mye bilder. Jeg likte litt tegneserie måten å illustrere på.
Boken hadde ikke spenning, men den var vel ikke ment å ha det, jeg synes den var rar og likte den ikke så godt.
Terningkast 3

Bok: Kanskje det var elefanter

Var det egentlig elefanter?

«Kanskje det var elefanter» er en tegneserie som handler om familie skrevet av Torill Kove. Den handler om en familie som reiser fra en tilværelse i Norge til et helt nytt liv i Kenya. For de tre tenåringsjentene blir livet aldri mer det samme.

Jeg synes den var helt grei, det var liksom ikke så mye spenning i boka. Samtidig følte jeg at boka var litt for kort, og at den ikke ga meg så mye å tenke på etterpå. Det skjer ikke så mye, og historien føles litt som om den slutter før den egentlig kommer i gang.
Illustrasjonene er enkle, men samtidig veldig uttrykksfulle. Jeg synes også det er kult at boka tar opp hvordan minner kan føles større eller mer merkelige enn de egentlig var.

Terningkast 3 av 6. Den er OK og litt morsom noen steder, men ikke noe jeg kommer til å lese igjen.

Bok: Kanskje det var elefanter

kansje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

Det er en spennende bok. Boken byr på mye forskjellig. Boken viser tydelig hvordan både voksenlivet og ungdomslivet er nå til dags. Dem snakker både om at barna røyker og at moren har en "mørk sky rundt seg", som kan bety mye forskjellig som stress eller traumer. Boken har lite tekst, som ikke passet meg helt. Boka har ingen spenningskurver eller høydepunkt som virkelig får meg engasjert og interessert i å lese mer. Den har veldig mye bilder som er fint for å beskrive bedre og vise frem hva dem mener. Passer perfekt til folk som ikke leser så fort eller folk som liker bildebøker.

Boken er ikke spennende, det skjer ingenting. Det er en kort bok som skal bli lest av ungdommer. Det synes jeg er upassende til mange ungdommer som liker lengre tekster. Jeg tror at denne boka passer til folk som liker bildebøker, men den an også passe til folk som ikke liker og lese men vil lese flere bøker. Terningkast 2

Overskrift: Lag en fengende overskrift som beskriver boka eller leseropplevelsen din.

Innhold: Kort handlingsreferat. Her skal du få frem dine tanker om boka.
Tips til innhold: bokas oppbygning, spenning, troverdighet, originalitet, språk.

Oppsummering: Hvem passer boka for? Hva er bokas styrker og svakheter?
Anbefaler du boka til andre? Hvilket terningkast gir du boka?

Overskrift:
Keisar Augustus
Innhold:
Denne boken var bra. Boken illustrerer godt hvordan hverdagen er til en som har noen problemer eller ikke har det så bra i hverdagen. Det er nesten som om man er inne i hodet på Augustus, og ser på alle tankene hans. Boken har en stødig oppbygning og det er mange små spennende hopp i fortellingen. Keisar Augustus viser frem veldig godt hvordan noen barn med misbrukerforeldre og hvordan det utvikler vonde tanker og problemer. Den representerer også hvordan folk som godtar og blir gode venner med folk som har det litt vanskelig i verddagen kan gjøre et liv mye lettere. Boken var fin men den sluttet veldig brått som om dem som skrev den ikke gadd å skrive mer. Man blir veldig engasjert av å få høre et annet liv som man ikke er vant til. Boken var lit seig i starten og vekket ikke min interesse, men ble bedre og bedre lenger ut i boken

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det ikke var en ungdomsbok?

Kanskje det var elefanter handler om en familie på fem som lever et helt vanlig liv i Norge. Moren får en mørk sky over seg, og var lei av livet i Norge, og ville flytte til Kenya. I Kenya får faren seg en jobb, og de tre døtrene begynner på 2 forskjellige skoler. Moren får seg ikke en jobb, og blir en slags sjåfør for de andre. Etter tre år i Kenya har de tre døtrene forandret seg mye. Så drar de tilbake til Norge. Alt er likt som det var før de dro, men de har forandret seg. Og alle har helt glemt de.

Jeg synes dette var en fin bok som tar opp et viktig tema. Jeg likte at det var enkelt å henge med i historien. Jeg likte også at det var mange bilder.

Jeg syns ikke at spenningskurven gikk så veldig opp i denne boka. Den var mer litt sånn rett frem. Den ble kanskje litt for kjedelig for meg som ungdom. Jeg ville kanskje heller ha anbefalt den til barn på 9-12 år. Hvis jeg også skal være litt pirkete så synes jeg at alle bildene i boka kunne hatt farger.

Terningkast 4.

Bok: Kanskje det var elefanter

lettlesen bok som er egnet for alle

Denne boka likte jeg god og var veldig tilfredsstillende og underholdende. Den handlet om en uvanlig familie som velger å flytte ut å bo 3 år i Kenya, der de opplever masse spennende. det er en fortelling om Toril og hennes opplevelse i sin barndom. Boka kunne ha vert lengre men var ganske artig. Likte måten boka var tegnet på og var passe lang. Boka ga ikke så mye mening og var litt vanskelig å forstå hva slags bok det var. Boka var trivelig og jeg likte at det var godt stemning i boka. terningkast 5/6

Bok: Kanskje det var elefanter

En reise gjennom den grå boblen

Boka Kanskje det var elefanter handler om en familie på fem mor, far og tre døtre som elsker poteter. Moren sliter med depresjon, som beskrives som at hun går inn i en “grå boble”. Når hun er i denne boblen, går hun lange turer og trekker seg bort fra familien. En dag bestemmer hun seg for at familien skal flytte til Afrika fordi hun vil jobbe der og starte på nytt. Hele familien blir med, men det er bare faren som får jobb. De flytter inn i en stor villa omgitt av vakre trær, og jentene begynner på skole mens moren kjører dem overalt.
Etter hvert drar de på safari, men turen blir mer dramatisk enn planlagt. De bruker et gammelt kart, punkterer et hjul, og møter en lokal familie som hjelper dem videre. Moren prøver å være sterk for barna, men hun sliter fortsatt med den grå boblen. Etter tre år flytter familien tilbake til Norge. Dessverre kommer morens depresjon tilbake, og hun drar igjen til Afrika, mens døtrene vokser opp og begynner på videregående.
Temaene i boka er depresjon, familie, savn og håp. Budskapet er at man ikke kan rømme fra problemene sine de følger med uansett hvor man drar. Forfatteren viser hvor mye psykisk helse påvirker både en selv og de man er glad i, og hvor viktig det er med støtte og forståelse i en familie.

Jeg synes boka var både trist, tankevekkende og fin. Det jeg husker best, er safari-scenen med elefanter og morens “grå boble”, som er et sterkt symbol på depresjon. Jeg liker hvordan forfatteren bruker symbolikk, kontraster og indre monolog for å få fram følelsene på en ekte måte. Det jeg likte minst, var at handlingen noen ganger hoppet litt fort, men ellers var språket poetisk og lett å forstå.
Alt i alt er dette en bok som setter spor. Den får deg til å tenke på hvor sårbart livet kan være, og hvor viktig det er å snakke om det som er vanskelig. Jeg anbefaler boka til ungdom som liker realistiske og følelsessterke fortellinger.
Derfor gir jeg Kanskje det var elefanter terningkast 5 – en rørende, ærlig og vakker historie.

Bok: Kanskje det var elefanter

Den unike reisen ingen vil glemme

Boken «Kanskje det var elefanter» er en tegneseriebok som er skrevet av Torill Kove. Boka er også en kortfilm man kan se på NRK TV. Boken har fargerike bilder som gjør at den blir mer spennende å lese.
Boken handler om tre døtre, en mor og en far. Moren føler at hun ikke er så veldig til nytte i Norge, så hun foreslår at familien kan flytte til Kenya. Familien bestemmer seg for å flytte til Kenya, der bor de i 3 år før de flytter tilbake til Norge.
Jeg likte at boken var skrevet som en tegneserie. Når en bok er skrevet som en tegneserie så blir det gøyere å lese. Det er mange fargerike bilder som gjør at det blir interessant, og gøy å fullføre boka. Boken kan være lett å kjenne seg igjen i, fordi det er en familie som gjør typiske familie ting. Som for eksempel dra på utflukt, ha middag sammen og reise sammen. Jeg likte slutten, fordi da skjedde det noe uforventet jeg ikke var forberedt på.
Det jeg ikke likte med boka er at den var litt barnslig. Det virker som at boka er beregnet på yngre barn. Jeg mener at boka passer bedre for aldersgruppen 6-12 år.
Jeg mener at boken er terningkast 3. Dette er fordi jeg liker åssen den er skrevet, fordi den er skrevet som en tegneserie. Selv om det er bra, er boka litt barnslig.
I min mening burde den ikke bli nominert, dette er fordi den var litt barnslig til en ungdom.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

Boka «kanskje det var elefanter» er skrevet av Torill Kove. Boka «kanskje det var elefanter» handler om en familie som flytter til Kenya får å få et nytt liv. Etter tre år i Kenya flytter de tilbake i Norge, men de har fortsatt minner fra Kenya de aldri kommer til å glemme. Boka handler om en mor som har en «sky» rundt seg som bare kommer og går og påvirker livet hennes.

Boka var enkel og lett å skjønne, fordi mange liker å lese bøker med både tekst og bilder. Bildet enkel å skjønnet og fine tegninger å se på. Dessuten kan mange kjennet seg inn i denne boken fordi da kan man se at mange familier kan ha det vanskelig som dem. Men det var kjedelig og var ikke spennende å lese for meg. Den ga nesten ingen mening og temaene var vanskelig å skjønne. Etter min mening mener jeg at denne boka ikke burde være en ungdomsbok, men heller en 5-7 trinn.

Jeg synes derfor denne boken fortjener en 2 fordi den ikke var spennende og ikke var noe å lese for meg.

Bok: Kanskje det var elefanter

Var det ikke løver?

Kanskje det var elefanter er en tegneserie som handler om hovedpersonen og familien hennes, mor, far og søstrene, Mette og Nina. De flyttet til Kenya og bodde der tre år.
Jeg synes denne boken var fin å lese, men den var litt kort siden det var tegneserie. Jeg mener tiden hoppet veldig fort i boka, de tre årene i Kenya føltes som en vanlig sommerferie. Illustrasjonen på forsiden passet heller ikke helt, ja, jeg forstår hvor det kommer fra, men det er så lite om det at denne scenen ikke fortjener forsideplassen på en måte.

Bildene i boka var fine, noen illustrasjoner var med farge og noen var uten. Det var greit det, men jeg prøvde å forstå hvorfor noen tegninger var farget og noen ikke. Jeg fant ikke noe mønster. Noen steder var de i familien, eller andre viktige personer farget. Andre steder var det ganske tilfeldig hva som hadde farge.

Jeg gir denne boka en 4 fordi det var en veldig fin historie, men den var litt for kort til å kunne leve seg inn i. Boka passer fra 12 til 14, eldre enn det tror jeg nok det blir litt kjedelig å lese.

Bok: Kanskje det var elefanter

Elefantene

«Kanskje det var elefanter» er en blanding av bildebok og tegneserieroman. Boka handler om en familie på fem, en far en mor og tre døtre som bor i Norge, men så bestemmer mor at de skal flytte til Afrika i 3 år. Etter de hadde flyttet måtte de starte på engelsk skole. De syntes det var rart og uvant i starten helt til de begynte og få seg nye venner og kjærester. Boka starter ganske treigt, og de snakker bare om dagliglivet sitt og hvordan alle andre er normale uten om de. Spenningskurven var litt uventet, men det var ikke veldig spennende. Det var ikke så veldig vanskelig å legge fra seg boka på tanke på att det var ikke veldig mye som skjedde og når noe spennende skjedde varte det ikke så lenge. Boka passer ganske godt sammen for eksempel hvis du hadde lest starten og slutten kunne du ha funnet ut hva som kom til å skje. Jeg har aldri lest en ligna bok den var ganske kreativt skrevd. Det som skjedde i handlingen, var ikke veldig urealistisk, men det er ikke noe som hadde skjedd på ekte. Det var en lettlest bok mest fordi det var en bildebok det var ingenting som gjorde det noe vanskelig. Det var ikke for mange kjedelige eller lange samtaler. Det var ikke veldig mye banning, men det var litt en gang iblant. Språkbruken passet boken litt, men jeg hadde sett for meg at det skulle være litt mere banning. Den ble ikke skrevet veldig interessant, men det var noen ganger det ble litt spennende. Jeg tror kanskje forfatteren prøvde og få fram vanskene med og flytte til et annet land, men at man blir vant med det etter vert når man har bodd der en stund. Jeg tenkte ikke noe veldig på boka etter jeg var ferdig med den og den hadde ikke noe å si for meg, men kanskje den gjør det for andre folk. Jeg syntes ikke den burde bli nominert til Uprisen.

Bok: Kanskje det var elefanter

På tide med noe nytt

Kanskje det var elefanter er en hyggelig bok om en familie som er som de fleste andre familier. de har det som jeg kanskje ville kalt "typisk barndom" som gir en veldig nostalgi følelse. Deretter bestemmer foreldrene at de skal flytte til Kenya! der forteller hun om at det var en veldig annerledes kultur og hvordan det var å gå på skole der og litt sånt. Hun forteller og om en litt morsom safari reise med elefanter og sjiraffer, det kan nok også hende at det er noe som kanskje går litt galt.

I Kenya skaffer hun nye venner og forhold, skaper nye verdier og oppdager ting om seg selv, som er det tenåringstiden handler om. litt senere kommer de tilbake til Norge og det var litt vanskelig og tilpasse seg enda en gang. nå hadde hun jo vært i Kenya i 3 år. Boken er ikke akkurat full av plot twists eller masse spenning, men den er morsom og det er litt gøy å lese om opplevelsen hennes i Afrika. Og det at den ikke er super spennende betyr på ingen måte at den er kjedelig for jeg tror at du vil være enig med meg om at du ikke kjedet deg et sekund likevel. Dette er kanskje litt mer det du vil kalle en comfort bok og kanskje litt mer hyggebok. ikke helt en bok som får deg til å tenke annerledes eller setter tenkene dine på spill, og jeg tror kanksje boka var ment får litt barn/ungommer litt yngere enn meg. Passer veldig fint får tidlige ungdommer eller barn i mellom alderen (10-12), men tror også at eldre barn kan like boka. terning kast 4.

Bok: Kanskje det var elefanter

Det var kanskje elefanter

Kanskje det var elefanter av Torill Kove er en tegneseriebok sjangeren selvbiografisk tegnebok. den handler om tre tenåringsjenter, en mor og en far som forlater en forutsigbar tilværelse i Norge. Og etter 3 år i Kenya blir livet deres aldri helt det samme. Kanskje det var elefanter er også basert på Torill sin prisbelønte kortfilm med samme navn.
Starten av boken føles litt treig, det har passe mye beskriving, og du blir kjent med karakterene. Den er også veldig forutsigbar. Dette trodde jeg i alle fall, men den ble mindre forutsigbar mot slutten, du kan si den avsluttet litt overaskende.
Kanskje det var elefanter er en bok det er ganske lett å leve seg i. Det starter som en vanlig norsk familie, selv om de flytter til Kenya er det fortsatt ganske lett å leve seg inn i. Likevel var det ikke vanskelig å legge boken fra meg.
Jeg likte best slutten av boken og miljøet den er satt i. Det jeg ikke likte derimot, var starten og handlingene, det var litt vanskelig å skjønne hva som skjer.
Jeg syntes tegningene var ganske pene, men litt kjedelige, det var mest hvit utligning og noen ganger var det farget inn.
Jeg vurderer boken en terningkast 3. Den er ganske grei å lese, men det blir litt kjedelig etter hvert. Jeg syntes at boken ikke burde bli vurdert til Uprisen.

Bok: Kanskje det var elefanter

Grei bok, kunne vært lengre

Boka handler om at en familie her i Norge har ett greit liv, de bor i ett koselig lite område. Moren og faren er bygg-arkitekter men moren er litt bedre på jobben. Moren gjør mye hjemme mens faren ikke gjør så mye, men så får moren en type sky som får henne til å bli deppa og hun får lyst til å flytte. Da flytter de til Kenya, Nairobi. Faren får jobb siden han er mann, moren blir hjemme og kjører familien til der de skal.

Boken er ganske OK, men det er ikke så mye som skjer. Den er ikke så vært pengene når innholdet i boka er 85 prosent bilder. Flere sider har ingen tekst i seg. Jeg hadde sagt at boka passer til ungdommer fra 13-19 år gamle. Den hadde 6-7 i seg så det var ganske fett.

Boka har dårlig humor, den er kort og den har nesten bare bilder.

Boka er grei fordi den har en type stil som får meg til å ha lyst til å lese mer. Den har kule bilder og den hadde snille karakterer.

Jeg gir boka ett terningkast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

En brå endring i hverdagen

"Kanskje det var elefanter" er en grafisk roman basert på en Oscar-vinnende kortfilm. Historien handler om tre søstre som flytter til Kenya sammen med foreldrene deres og hvordan livene deres brått forandrer seg. Vi blir også kjent med moren deres, som blir "hjemsøkt" av mørke skyer og ofte kan oppføre seg litt impulsivt.

Siden boken er en tegneserie, er den lettlest og gjør det lett å se for seg karakterene og miljøet. Boken har også personal synsvinkel, noe som jeg sjeldent til nå har sett i tegneserier. Jeg likte det for mesteparten godt, men noen ganger følte jeg at hovedkarakteren ikke helt var midtpunktet. Selv har jeg tolket at bokens skjulte hovedperson er moren, siden den ene søstera som er hovedkarakteren ofte glir inn i de to andre. Moren var også en mye mer kompleks karakter og jeg følte at det var hun som fikk frem budskapet og temaet i boka.

Siden romanen er grafisk er det ikke så veldig mye tekst, men den teksten som var, var konkret og betydningsfull. Dialogen mellom familien er veldig realistisk og jeg likte at tegningene kunne få frem ting som ord ikke alltid kan, som for eksempel ansiktsuttrykk.

Noe jeg ikke likte med fortellingen, var at til tiden så kunne den fremstå veldig urealistisk. Det virker veldig lite sannsynlig at man kan si "Jeg vil flytte til Kenya!" og så bare gjør man det uten noen videre plan. Allikevel kan jeg forstå hvorfor forfatteren gjorde det sånn. Alt er egentlig et tilbakeblikk og minner fra hovedpersonen var barn. Derfor kan det være vanskelig å huske alt og man tar ikke med alt.

Jeg synes denne boken passer godt til ungdom i alle aldre, siden den er lettlest og gøy å lese. Romanen inneholder også viktige temaer som likestilling, nostalgi og depresjon, selv om det er godt skjult.
Jeg gir denne boken en 5 av 6.

Bok: Kanskje det var elefanter

feil aldersgruppe

kanskje det var elefanter – en tegneserie av Torill Kove
kanskje det var elefanter handler om en barndomsreise Torill var med på, hun dro på en treårs reise i Afrika, spesifikt Kenya og der bygde hun og familien opp ett nytt liv. Torill hadde egentlig en ganske annerledes barndom.
Jeg syntes boka har havna i feil aldersgruppe, det er svært lite tekst på hver side. Noe som gjør at man leser boka veldig fort, Jeg var ferdig med boka på 45 minutter.
Tross alt er Uprisen en pris for ungdommene og jeg tenker denne boka hadde passa litt mer for 3 eller 4 klasse.
Men, boka er godt skrevet da, hun skal ha den. Kortfilmen av boka har jo til og med vunnet oscar.
Boka var ganske langsom siden forfatteren ikke gikk inn på noe som skjedde, det var liksom en hendelse, så plutselig var vi ett år senere.
I boka så skrev hun att når hun kom hjem fra denne reisen så brydde egentlig ingen seg om det som hadde skjedd, helt ærlig føler jeg det samme. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om barndommen hennes.

Derfor blir det Terningkast 2/6

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

I boka "Kanskje det var elefanter" møter vi en familie som flytter fra Norge til ulike land. De tre tenåringsjentene opplever mye nytt og rart, særlig fordi vi skjønner at moren sliter mentalt ganske raskt inn i handlingen. Boka prøver å vise hvordan det er å vokse opp i en helt ny kultur samtidig som familien går gjennom store utfordringer.

Boka hadde stort potensial og tar opp viktige temaer som familie, psykisk helse og det å tilpasse seg nye omgivelser. Problemet er at dette ikke blir formidlet på en god måte. Handlingen føltes som å lese en helt vanlig fortelling om ingenting, den manglet både spenning og dybde. Det var vanskelig for meg å forstå hva som egentlig skjedde, og hvorfor ting skjedde slik. Teksten var ganske kort, ettersom det er en tegneserie, og jeg ble ferdig med boka på noen få minutter. Det gjorde at jeg ikke ble engasjert, og det føltes som om ingenting skjedde som gjorde at jeg virkelig brydde meg om karakterene eller situasjonen deres.

Det som skuffet meg mest, var at boka virkelig hadde potensial. Men følelsene i boka kom ikke fram på en sterk måte, og det var vanskelig å følge med på handlingen fordi den var uklar og manglet tydelige forklaringer. Dette gjorde at det nesten ikke var mulig for meg å tolke budskapet.
Følelsene og handlingen kunne blitt formidlet på en mye sterkere og klarere måte for å få fram handlingen på en overbevisende og realistisk måte. Selv om illustrasjonene var fine og fargerike, klarte de ikke å gjøre opp for at historien føltes overfladisk og kjedelig.

Jeg har sett kortfilmen kanskje det var elefanter og den likte jeg mye bedre. Filmen klarer å formidle både følelser og handling på en litt mer tydelig og levende måte, noe boka ikke klarer. Derfor opplevde jeg boka som mindre spennende og vanskeligere å følge.

Målgruppen for boka er ungdom som liker grafiske romaner og temaer som familie og identitet, særlig de som er interessert i hvordan det er å vokse opp i en ny kultur. Men jeg tror mange vil synes boka er for enkel og lite spennende.

Alt i alt gir jeg boka terningkast 3. Den hadde virkelig stort potensial og tok opp viktige temaer, men formidlingen sviktet skikkelig. Jeg mener boka manglet klarhet og engasjement, og levde heller ikke opp til filmen.

Bok: Kanskje det var elefanter

Reisen til Kenya

Boka «Kanskje det var elefanter» var en bok som handlet om en familie på tre søstre en far og en mor. Hovedpersonen i denne boka snakket om hvordan familien hennes var og at familien hennes kanskje var litt annerledes enn andre familier. Det var en gang moren fikk en sky over hodet sitt, og gikk seg en tur da hun kom tilbake hadde hun lyst til å reise vekk langt vekk fordi hun var lei av jobben sin og det vanlige livet sitt. Moren bestemte seg for å reise til Afrika Kenya, barna hadde ikke så lys til dette, men moren ga seg ikke så etter hvert pakka de sakene sine og reiste til Kenya.
I denne boka var det mye som skjedde på engang. Det var ikke alt jeg forsto med boka på starten, og hva den egentlig handlet om. Jeg synes boka kanskje ikke akkurat passer for 13-15 år. Jeg synes det var litt mer en barnebok. Boken passer godt for de som ikke er glad i å lese eller de som trenger bøker som er enkle å lese. Jeg synes boka var lett å lese. Jeg selv synes ikke at boka var for meg, fordi det var veldig mye jeg ikke skjønte og veldig mye var ute av kontekst. Boken hadde noen steder der det manglet litt informasjon for å skjønne hva som egentlig skjedde, men etter vert skjønte jeg mer.

Jeg gir boka terning kast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

Var det virkelig elefanter?

Tegneserien «Kanskje det var elefanter» er en bok skrevet og illustrert av forfatteren Torill Kove.
Denne boken starter med å introdusere oss til en ung jente og hennes familie. De er en vanlig norsk familie, men moren til hovedpersonen sliter tydelig med mental helse. Moren begynte å få en flyvende mørk sky over hodet hennes, som om hun lengtet etter noe. En dag bestemte moren plutselig at de skulle flytte fra Norge til Kenya. De flyttet veldig impulsivt, og bosatte seg i Kenya med en gang de fikk sjansen.

Resten av tegneserien handler om hvordan familien har det i Kenya, og hvordan det er å flytte til et ukjent land. Etter hvert flyttet familien tilbake til Norge, men etter hvert kom skyen til moren tilbake. Da skulle plutselig begge foreldrene dra til Botswana? Uten barna sine? Det synes jeg var ganske spesielt. På slutten fikk vi også vite at foreldrene aldri kom tilbake igjen fra Botswana.

Jeg synes boken var ganske kjedelig, og å virkelig enkelt å legge fra seg, siden det ikke var noe spenning. Jeg synes også det var litt rart at den ikke hadde med sidetall en gang, noe som jeg synes er obligatorisk for en bok. Jeg synes boken var ganske barnslig for å være en ungdomsbok også. Den ville passet bedre til aldersgruppen 9-12 tenker jeg.

Overall var dette en grei bok, men ganske forvirrende. Synes den hadde et bra tema, men ble ikke skrevet spennende, og har litt lyst på mer dybde i karakterene. Plus jeg glemte egentlig halve boka etter jeg var ferdig med å lese den. Er ikke helt min type bok, men gir den terningkast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

heeelt ny adresse

Denne boka er litt rar, men også ganske spennende på en rar måte. Den handler om en familie som flytter til et helt nytt sted, og det er litt skummelt og spennende på en gang. De skal prøve å venne seg til det nye livet, og det er mye om følelser og minner. Det er liksom ikke bare å flytte og alt er bra med en gang, det tar tid å bli vant til alt. Boka har mange fine bilder, og språket er litt drømmende, nesten som om man er i en annen verden. Det er også mye om dyr, som elefanter og løver, og det gir boka en spesiell stemning. Men, noen ganger føles det som om ingenting skikkelig skjer, og det blir bare masse tanker om hvordan ting var før og hvordan de har det nå. Det er ikke noe mye action, og noen ganger blir det litt kjedelig fordi man må lese mye om følelser og minner. Men det er også litt fint, fordi den får deg til å tenke litt på hvordan det er å flytte til et helt nytt sted og starte på nytt. Jeg gir den terningkast 3. Den er litt rar, men også fin på sin måte. Passer best for de som liker å tenke og drømme litt mens de leser.

Bok: Kanskje det var elefanter

feil aldersgruppe

Jeg har lest «Kanskje det var elefanter». Boka handler om en familie som etter min mening er litt vel glade, eller det er i hvert fall alle andre enn moren som plutselig virker veldig lei seg og vil dra til Kenya og så videre for å få spenning.

Jeg gir Boka terningkast 2 fordi jeg mener at det er feil aldersgruppe, dette virket mer som en barnebok ikke en bok for ungdommer. boka ga ikke så mye mening og jeg hadde en følelse av at den hele tiden bygger opp til noe spennende som skal skje men, det skjedde aldri noe skikkelig spennende.

Bok: Kanskje det var elefanter

Elefanter eller ikke?

“Kanskje det var elefanter” skrevet av Torill Kove og er en grafisk roman. Boken handler om en familie på fem som flytter til Kenya et par år. Familien består av en mor, far og de tre døtrene deres. De flytter fordi moren har en slags mørk sky over seg som gjør at hun blir trist og innesluttet. Hun vil dermed komme seg ut i verden, oppleve noe nytt. Der forandrer livet til de tre søstrene seg. Når de kommer hjem igjen er alt det samme, men de er forandret.

Boken er fylt med fine tegninger som hjelper med å forstå boka. Dette er bra, men jeg syntes boka fortsatt er litt uforklarende og vanskelig å forstå. Boka forklarer aldri helt hva den skyen til mammaen var. Jeg syntes også at slutten kunne vært mer tydelig på hva som egentlig skjedde. Jeg syntes hele boka var litt uforklarende, den gikk litt fort. Det var heller ikke noe spennings punkt i boka. Den fortsatte bare samme veien helt til bokas slutt. Ikke noen forandring. Jeg føler fikk ikke helt take på den på en måte. Den fikk meg ikke til å tenke eller reflektere over handlingene, noe andre bøker har fått meg til. Men jeg tror at hun prøver å få frem at det med familie er viktig. Og at man skal ta vare å hverandre. Jeg tror at man kan oppfatte boken på forskjellige måter. Hva man tenker og føler om boka tror jeg kan variere veldig fra person til person.

Alt i alt vil jeg si det var en helt fin bok. Jeg synes kanskje at den passer bedre til litt mindre barn sånn rundt 9-11 år. Jeg som ungdom fikk ikke helt taket på den, men den hadde fine illustrasjoner og er en fin fortelling. Men tror ikke den er en av vinnerne. Jeg gir den terningkast fire.

Bok: Kanskje det var elefanter

Anmeldelse - Kanskje det var elefanter

Anmeldelse - Kanskje det var elefanter
Kanskje det var elefanter er en tegneserie skrevet av Torill Kove, og handler om barndomen hennes. Hun bor i en helt vanlig by i norge og har en relativt vanlig familie. Helt til de plutselig bestemmer seg for å flytte til Kenya. Faren får seg jobb og søstrene begynner på nye skoler, og de vender seg fort til det nye tropiske livet. Men med moren er det annerledes. Hun får ikke jobb og er ikke noe imponert av den europeiske livs stilen der. Hun ender opp med å kjøre alle sammen over alt. Noen år senere ender de opp med å flytte tilbake til Norge, og boka slutter der.

Jeg har hørt mange snakke om hvor kjedelig denne boka er, og hvordan det burde være en barnebok. Men andre sier også at den var forvirende og ikke hadde budskap. Så jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente.

Det er flere grunner til at jeg likte denne boka. Den er realistisk, som gir mening, det er jo tross alt en ekte historie. Den er lett å lese, med fine illustrasjoner. Og jeg likte spesielt slutten på boka, fordi den forvandlet boka jeg akkurat hadde lest fra en relativt vanlig tegneserie, om til en meningsfull bok som satte inntrykk.

Men, alt i alt så må det sies jeg syntes ikke at det var en veldig bra bok. Den har en ganske tam spenningskurve og selve handlingen var ikke særlig engasjerende. Jeg kan ikke se meg selv anbefale den til særlig mange.

Derfor gir jeg denne boka terningkast 4

Bok: Kanskje det var elefanter

Psykisk helse blant ungdom.

Forfatteren av boken «Hjerte hjerte hjerte» heter Agnar Lirhus. Den ble utgitt av Omnipax i 2024. Sjangeren til boken er roman og realisme. Hovedtemaet i boken er psykisk helse.

Boken handler om en navnløs jente som går på ungdomsskolen. Hun sliter både hjemme og på skolen. Tenåringsjenta er konstant på internett, og dette går utover hennes psykiske helse. På internett ser hun alt av deprimerende videoer, og hun begynner å slite med å skille ekte fra falskt. Personen hun følger på sosiale media poster videoer som heller ikke hjelper med hennes psykiske helse.

Jeg synes denne boken tar opp et viktig tema, om hvordan sosiale medier påvirker ungdommers helse. Boken var kort, men veldig godt skrevet og hadde gode skildringer. Følelsene til den navnløse jenta var også godt beskrevet slik at man kunne føle at man var med i handlingen.

Boken «Hjerte hjerte hjerte» er veldig enkel å lese, og har ganske korte setninger. Jeg ville anbefalt denne til de som kanskje kan kjenne seg igjen når det snakkes om psykisk helse, og til de som sliter med å stoppe å se ødeleggende/grafiske videoer på internett. På de siste sidene i boken gir forfatteren et etterord der han gir tips om hvor man kan få hjelp hvis man har behov for å snakke med noen om vanskelige temaer.

Jeg gir boken terningkast 4. Dette er fordi den traff ikke meg og mine opplevelser helt, men den hadde likevel interessante og viktige temaer som ble snakket om i boken.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter?

Forfatteren av boken «Kanskje det var elefanter» heter Torill Kove. Den ble utgitt av Cappelen Damm i 2025. Sjangeren til boken er tegneserie, og temaet er familie.

Jeg synes at boken kunne være vanskelig å tolke på flere punkter. Det var litt vanskelig å få med seg hva boken egentlig handlet om underveis i fortellingen.
Etter hva jeg forstod av boken handlet det om en familie på tre barn, og to foreldre. Moren bestemte seg en dag for å dra til et nytt land, Kenya. De har mange forskjellige og interessante opplevelser i det nye landet. Underveis i fortellingen dukker det opp en mørk sky rundt moren.

En av grunnene til at boken var vanskelig å tolke var at den hadde flere hull i fortellingen, der vi ikke fikk vite nok til å kunne koble sammen hendelser i historien.

Denne boken inneholdt illustrasjoner og tegninger på hver eneste side, og er veldig lettlest. Jeg ville anbefalt denne boken til de som ikke liker å lese så mye tekst. Jeg mener denne boken hadde passet mer til barn, istedenfor til ungdommer.

Denne boken var ikke noe spesielt for meg, men hvis du liker lettleste bøker burde du lese denne.

Jeg gir boken "Kanskje det var elefanter" terningkast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

Det nye livet

Det jeg opplevde om denne boka var at det var mye uenighet og mye følelser. Jeg opplevde denne boka litt kjedelig på grunn av noen av tekstene i boka ga ingen mening. Jeg synes at denne boka kunne vært morsom for barn som liker tegneserier fordi at hele boka var full av fantasi. Jeg likte ikke boka så mye fordi den var ikke så bra. Jeg syntes denne boka er en bra bok hvis man liker eventyr og humor. Det boka handlet om var en hel familie som fikk oppleve noe nytt som mange andre ikke fikk oppleve. Boka handlet om en reise til et annet sted der de kunne gjøre nye ting sånn de ikke kunne gjøre der de bodde. Familien i boka var alltid uenig om ting som f.eks. hver gang når de var sammen så dukket det opp en liten mørk Skygge som var imellom alle dem. Jeg gir denne boka terningkast 2 og jeg anbefaler å lese denne boka hvis du er liten fordi denne boka har mye bilder og stor tekst sånn det blir morsommere å lese.

Bok: Kanskje det var elefanter

Barnebok

Boka handler om en familie som flytter til Kenya begrunn av at mammaen blir lei av å bo i Norge. De begynner på skolen og lever at ganske normalt liv I Kenya. Jeg synes at boka var veldig kjedelig og ikke for meg, når jeg leste den syntes jeg det var en barnebok, og ingen ting skjedde i boka. Jeg gir den en 2 i terningskast.

Bok: Kanskje det var elefanter

En bok for små barn

«Kanskje det var elefanter» handler om en familie som flyter til Afrika. Jeg syns denne boka for meg var som en barnebok. Hvis jeg hadde vært 6 år så hadde denne boka vært for meg. Det var ikke noe spennende for en 14 åring å lese denne boka. Jeg syns også det var mye forklaring av hva slags regler de hadde, hvordan nabolaget var og hvordan det var i Afrika. Det tok så lang tid før vi kom til hele poenget. Jeg liker at det er bilder med farger og at det er en tegneserie. Jeg er veldig glad i å lese tegneserier, men helle poenget er å like historien og det gjordet jeg ikke. Det var ingenting som var spennende i den boka.
Jeg gir denne boka en terningkast 2.

Bok: Kanskje det var elefanter

helt passe

Kanskje det var elefanter
Dette er en tegneserie bok av Torill Kove. Jeg syntes boka var litt spennende, men også litt forvirrende. Det var ikke noe spesielt som overasket meg eller fikk oppmerksomheten min, men jeg syntes at vi burde ha fått vite hva som var skyen til moren. Jeg syntes at siden det er en tegneseriebok så blir den enkel å huske.
Den minner meg ikke om en spesifikk bok, men bare om en barnebok. Den virker ikke så ved klisjefylt, men måten forfatteren viste at moren hadde interne vansker var vist på en bra og «barnevennlig» måte.
Jeg fikk mest innblikk fra moren, men ikke sånn jeg kjente meg igjen i, men sånn jeg ville vite mer av. Boka er veldig aktuell i dag, men ikke sånn som får deg til å tenke på sånn veldig mye.
Boka passer sammen og virker veldig troverdig og personene i boka var også troverdig. Handlingen passet også ganske bra, men slutten virker ikke så sannsynlig at det er foreldrene som «flytter ut» før barna.
Jeg syntes at denne tegneserien er helt grei bok, men jeg syntes også at den var litt treig om man kan si det. Det var veldig enkelt å følge med i boka, og det liker jeg. Jeg likte måten forfatteren fortalte det på, men det virket litt som om noe manglet om det var mer utdypende eller at det bare generelt var litt lite tekst. Den var mer en barnebok enn ungdomsbok. Jeg har ikke så mye mer å si om boka, men jeg tror jeg gir boka terningkast tre

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

Denne boka handler om en familie som flytter fra Norge til Nairobi i Kenya. Grunnen til at de flyttet er fordi moren hadde lyst til å komme seg unna jobben sin og hun hadde litt psykiske problemer som hun prøvde å komme seg unna.

Boken virker ikke som en ungdomsbok, den er litt mer barnslig på hvordan den er tegnet og skrevet på. Det får det til å se ut som en barnebok. For eksempel istedenfor å si at moren har noen psykiske problemer så kaller forfatteren det «en mørk sky».

Boken er en tegneserie som gjør den lett å lese, men den føles rotete og er ganske kjedelig å lese. Grunnen til at boken føles rotete er fordi at den hopper igjennom tidslinjen som gjør boka litt vanskelig å forstå. En annen ting med boka er at tittelen «Kanskje det var elefanter» ikke er relater med bokens handling i det hele tatt.

Terningkast 3

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

Denne boka handler om en mor som har lyst til å reise rundt istedenfor å være hjemme i Norge og gjøre det samme hver eneste dag. Sammen med familien så bestemmer hun seg for å flytte til Kenya for et nytt liv der. I Kenya så starter barna på en skole mens faren fikk en ny jobb, men moren fikk ikke jobb selv om henne hadde kommet med ideen flytte. Senere i boken så blir moren ensom igjen og de flytter tilbake til Norge. Litt etter så flytter moren og faren til Botswana mens barna er igjen i Norge.

Jeg synes at denne boka var litt morsom og forståelig siden den hadde mange bilder som at den som leser kan skjønne boka bedre. Dette var en morsom bok, men er ikke en bok jeg hadde lest igjen siden nesten ingenting skjedde. Boka var litt morsom, men bortsett fra det så ga det ikke noe mening. Boka sin tittel har ingenting med det som skjer i den. Det var bare en del av boka som viste elefanter, men bortsett fra det var det ingenting om elefanter. Den var bare om en familie som flytter og en mor som er ensom. Noen deler var morsom, men boka ga ikke mening.

Boka fikk ikke meg til å tenke på noe særlig pga den ga null mening. Dette føler jeg er vanlig i mange bøker der forfatteren ikke forklarer boka helt fordi nesten ingenting skjer og det var ingen handling eller mening i boka. Jeg forsto nesten ikke handlingen og den var bare rotete.
Jeg gir boka en terningkast 3

Bok: Kanskje det var elefanter

Litt rar.

Jeg syntes ikke denne boka var særlig bra. Handlingen og historien ga ikke så mye mening, og jeg følte ikke at jeg ble dratt ordentlig inn i boka. Jeg syntes heller ikke man ble godt kjent med karakterene.

Boka virket til en viss grad realistisk, men ikke alt som skjedde, føltes troverdig. Noe annent jeg savnet , var spenning jeg følte ikke at boka var spennende i det hele tatt.

boka var absolutt ikke verdt å lese. Språket i boka var relativt enkelt , og boka var kort, men det hjalp lite når den ikke klarte å fange interessen min. Selv om boka var kort, føltes den lang fordi den var så kjedelig. Jeg syntes ikke boka ga meg så mye og lese.

Jeg syntes riktignok at boka tok opp et viktig tema, men den gjorde det ikke på en engasjerende måte.

Jeg gir denne terningkast 2. Jeg tror denne boka passer for 10 år å oppover.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

Denne boka handler om at en familie på fem bestemmer seg for å flytte til Afrika. De går til Afrika fordi moren alltid har hatt en «sky» over seg og hun har lyst til å hjelpe folk i Afrika. Boken handler om at søstrene er evig takknemlige for at moren har stilt opp for dem.
Jeg synes boken er veldig lett å lese, siden det er en tegneserie er det veldig lett og leve seg inn i boken. Jeg synes den var ganske kjedelig, men spennende i noen sjeldne tilfeller.
Det gikk litt treigt, jeg synes at det tok litt tid før man kom inn i handlingen. Jeg synes boken tok opp ganske viktig tema som familie, venner og mental helse. Jeg liker at de sammenligner Kenya og Norge, og at man kan se kontrastene.
Jeg anbefaler denne boken, litt mer for de som ikke er så glade i å lese, fordi det er mye bilder og ikke like mye tekst.
Det var en fin historie og lett å lese, men det var noen uinteressante deler i boken som gjør at jeg gir den en 3

Bok: Kanskje det var elefanter

Hvor var elefantene

Kanskje det var elefanter er en tegneserie skrevet av Torill Kove. Boka handler om en vanlig familie som flytter til Afrika og deres liv når de flytter til Kenya. Jeg føler handlingen i boka aldri skjedde eller at de aldri kom til høydepunktet. Boka var veldig enkel å lese, men jeg synes den var kjedelig. Det var lite som skjedde og historien var forvirrende.
Den hadde vært bedre om det var mer handling og det burde ha vært bedre introduksjon av karakterene. Boka hadde fine illustrasjoner og veldig mange bilder. Det er ikke helt min smak, men jeg gir den terningkast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

litt kjedelig?

Jeg har lest Kanskje det var elefanter. Boken handler om barndomsminnene til forfatteren fra da familien flyttet til Kenya. Den handlet også om hvordan morens "grå sky" fikk familien til å ta litt spontane unormale valg. Boken er en ganske kort tegneserie med mer bilder enn ord.

Jeg syntes boken var litt kjedelig. Jeg er ikke så glad i tegneserier, og boken gjorde ikke særlig inntrykk på meg. Hvis forfatteren heller hadde prøvd å skrive boken som en roman/novelle som fokuserte mer på hennes ungdomstid i Kenya tror jeg boken hadde vært mer interessant for min del. Jeg tror det er et viktig tema med morens "grå sky", men det kom ikke godt nok fram med så lite tekst. Det plaget meg også veldig at vi aldri fikk vite navnet på hovedpersonen i boken, men når jeg tenker meg om er det nok navnet på forfatteren. Den får også sterk minus for at det ikke var sidetall, noe jeg mener er OBLIGATORISK for alle bøker.

Jeg vil nok heller anbefale denne boken for litt yngre barn rundt 8-11 år. Jeg ville ikke gitt den U-prisen. Den får et terningkast 3 fra meg:)

Bok: Kanskje det var elefanter

3

den var helt okay.den handler om en mor som ble deppa og hadde lyst til og få en ny start i et annet land som i dette tilfelle er kenya. de kjøper et hus og lever et veldig bra liv de har tre eller to jenter og de ble eldra på dagen de hadde bodd der i 3 år også begynte jentene og feste med de fra en internasjonal skole.også ble moren å faren beskymra og etter det fikk maren den grå skyen sin igjen hun hadde da lyst til å flytte tilbake så etter litt tid gjorde de det,

3
den var en treer fordi den var litt spesiel
1 den var bra fordi den handletom noen som dro til utlandet og startet på nytt der
2den var bra fordi den handlet om en familie ut på tur
3 den var bra for at den inholdet litt om ungdoms livet?
også de dårlige


1den var lit spesiel kansje?
1 den var kort men samtidig langhistorie?
3 for mye drama
takk for meg

Bok: Kanskje det var elefanter

det var elefanter

Boka "kanskje det var elefanter er en tegneserie bok med et interessant tema. Det handler om at en vanlig familie i Norge flytter til utlandet. Denne familien på 5 drar til Kenya der de møter utfordringer og møter andre sider av seg selv. Det var en gøy, men interessant bok der de får fram en god historie og forteller det på en god måte.

Det var en interessant bok som ble skrevet av en som har peiling. Jeg gir boka terningkast 5.

Bok: Kanskje det var elefanter

[Hvor mye av det har faktisk skjedd]

«Kanskje det var elefanter» er en kort lettlest tegneserie med familie og endring som hovedtema. Dette er en sånn bok som man må tolke selv. Jeg tror boka fort kan misforstås som en barnebok uten noe budskap.
Boken starter med å introdusere oss til hovedkarakteren sin familie. Hovedkarakteren sitt navn blir aldri nevnt (tror jeg) fordi det blir fortalt fra hennes perspektiv. Hun har to søstre, en yngre som heter Nina, og en eldre som heter Mette. Hun har en far, som tar av seg husarbeidet som å skrelle poteter og vaske huset, mens moren blir framstillet som om hun var perfekt, hun er god på matte, arkitektur, strikking, alt du kan tenke deg. Men noen ganger dukker det opp en «mørk sky» rundt moren hennes. Hver gang denne «skyen» dukker opp så trenger hun å gå en tur alene. Når hun kommer tilbake, ender hun opp med å kreve endring. Problemet i handlingen er at moren alltid krever endring, at ting fort blir kjedelig. Dette problemet løser ved å flytte til et annet land. Det kan hende det handler om å ikke være klar til å ha barn eller noe sånt, fordi på slutten gjør de noe veldig uprofesjonelt, men får ingen konsekvenser og det blir veldig oversett som om det er helt normalt. Når man kommer til slutten, er det en slags plottwist, som gir en liten «Oia» følelse. Men samtidig så bryr jeg på en måte meg ikke, fordi det har ikke så mye virkning på historien. Den sikkert en veldig dyp mening som jeg ikke forstår, men samtidig har jeg ikke hørt om noen som forklarer dette, så kanskje det bare var noe tull.
Jeg gir boken en sterk 3-er, selv om den kanskje har en dypere mening, kan jeg ikke gi den et poeng for det for at jeg ikke forsto det. Det var som å lese en barnebok, men jeg dobbel sjekker hver side for å se om jeg missa ut på noe. Samtidig så kjedet jeg meg aldri siden den var så kort.

Bok: Kanskje det var elefanter

Hvor mange poteter?

«Kanskje det var elefanter»

«Kanskje det var elefanter» er en tegneserie/grafisk roman som handler om endringer i en familie. boken kan bli tolket som en tegneserie uten et budskap, men jeg mener at den egentlig har en veldig dyp mening.
Boken starter med å introdusere hovedkarakteren (i første perspektiv) som er navnløs (tror jeg), søstrene, Mette og Nina, og foreldre deres. Faren tar seg av ting hjemme, f.eks. lage mat og rengjøre huset. Moren gir meg et inntrykk at hun er så si perfekt i alt. Av og til får moren deres en form av depresjon som hovedkarakteren kaller (Mørk sky). Moren får «skyen» når hun kjeder seg og da krever hun endringer i livet. Moren pleier å gå ut på en tur for å få vekk «skyen».
En dag etter at hun har tatt en tur ut, foreslår moren at familien burde dra til et sted i Afrika. De flytter til Kenya, Nairobi, og blir boende i noen år. Mens de var i Nairobi, får moren «skyen» igjen. Moren ville dra på en campingtur og fikk alle sammen til å være med. Da de kom til campingplassen så var det noen elefanter der. Moren jaget dem vekk og hovedkarakteren syntes at hun var veldig modig da.
De flytter tilbake til Norge etter 3 år i Kenya, Nairobi. For søstrene ble det vanskelig å tilpasse seg det norske skolesystemet igjen. De hadde også vansker med å tilpasse seg sosialt blant de gamle vennene.

Boken var helt grei. Jeg ble ikke sånn veldig begeistret av denne boka fordi jeg måtte tolke mye fordi det var lite tekst i den første delen av boken. Men jeg må være ærlig og si at jeg ble veldig oppslukt mot slutten av boka. Jeg hadde ikke forventet det som skjedde på slutten. Jeg har ingen spesiell positive eller negative ting å si om boken, derfor vil jeg gi den et middels terningkast.

-Terningkast:3

Bok: Kanskje det var elefanter

reisen som endret alt

Boken “Kanskje var det elefanter” er en tegneseriebok som handler om en familie på fem. De bor i Norge, men moren er blitt lei og klarer å få med seg familien til å flytte til Kenya.

Det er ganske lite tekst, men mye bilder som gjør at man må se nøye på bildene for å forstå hva som skjer bedre. Det skjedde ikke noe som var så spennende, noe som førte til at boken ble litt kjedelig å lese. Når jeg leser en bok vil jeg at jeg kan få litt følelser av karakterene det får jeg ikke noe av i denne boken. Språket i boken var ganske lett fordi det ikke var noe særlig med tekst og mest bilder. Jeg tror at budskapet i boken er at man har det bra nok som man har det og det mener jeg er et viktig budskap.

Jeg synes ikke boken passer for ungdommer, men for litt mindre barn. Alt i alt er boken helt grei og jeg vil anbefale boken for barn som er 6-9 år gammel fordi den føltes mer som er barnebok og fordi den ikke har noe særlig med tekst så da er det lett for dem å lese. Jeg vil gi boken et terningkast 3

Bok: Kanskje det var elefanter

elefanter

Kanskje det var elefanter var en fantastisk bok. Det jeg likte med den var at den ikke hadde veldig mye tekst som andre bøker, den hadde mange bilder som gjorde boka mer spennende. Coveret var fin den fikk meg til å ville lese boka ok teksten bak gjorde sånn at boka hørtes ut som en bok som jeg liker å lese men noen av sidene hadde litt for mange bilder og for lite tekst den handler om en familie som flytter til Kenya. Jeg gir den terningkast 5

Bok: Kanskje det var elefanter

dårlig norsk!

Dårlig norsk!
Boka Kanskje det var elefanter handler om en person som prøver å huske ting fra fortiden sin. Noen ganger er det vanskelig å forstå hva den handler om, men andre ganger er det litt lettere fordi historien hopper litt. Jeg liker at de prøver å finne på noe nytt, og det var kult at de flyttet til Afrika.
Jeg syntes boka var litt rar og ikke så spennende. Det var ikke lett å følge med hele tiden, men den var ikke helt dårlig heller.
Jeg gir boka terningkast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

kanskje det var elefanter

KANSKJE DET VAR ELEFANTER
Forfatter: Torill Kove
Følelse: Spenning og tristhet
Terningkast: 4,5
Denne boka handler om en familie på fem stykker en far, en mor og tre søstre. De bor i Norge, men flytter til Afrika i tre år. Foreldrene starter en engelsk skole der, og jentene tilpasse seg den nye hverdagen. De får både venner og kjærester.
I starten syntes de det var litt annerledes enn i Norge, for de måtte gå med skoleuniform, og alt føltes uvant. Etter hvert begynte de å trives, og siden de bodde der i tre år, fikk de et fantastisk hjem og mange gode minner.
Etter tre år flytter de tilbake til Norge. Når de kommer hjem igjen, vil moren flytte tilbake til Afrika sammen med faren. De drar uten døtrene sine, og livet deres blir helt annerledes. Alle går sine egne veier og starter på nytt.
Jeg syns denne boka var spennende. Dette er en bok jeg kunne anbefalt hvis du vil ha en lettlest bok som er enkel å forstå. Jeg anbefaler den til deg som liker hverdagslige bøker som handler om skole og utfordringer.
Jeg vil si at denne boka er koselig å lese, og jeg kunne godt lest den om igjen fordi den var så bra.

Bok: Kanskje det var elefanter

Skyen over moren

Kanskje det var elefanter er en vakker og personlig bok som forteller om en norsk families reise til Kenya, sett gjennom øynene til en tenåringsjente.

Det jeg likte best, var de flotte illustrasjonene og den spesielle fortellerstilen. Torill sine tegninger er fargerike og uttrykksfulle, og de gir en god følelse av hvordan det må ha vært å vokse opp i et nytt og fremmed land. Jeg synes det var spennende å lese om kontrastene mellom Norge og Kenya, og hvordan jentene opplevde kulturforskjellene.

Samtidig syntes jeg handlingen gikk litt tregt. Det tok tid før jeg virkelig ble engasjert i historien, og noen deler føltes litt gjentakende. Jeg savnet også mer dybde i personene – spesielt moren, som blir beskrevet som trist og tilbaketrukket. Jeg skulle gjerne forstått mer av hva hun faktisk gikk gjennom.

Boka tar opp viktige temaer som familie, minner og psykisk helse, og den får leseren til å tenke over hvordan opplevelser former oss. Likevel tror jeg den passer best for dem som liker rolige og visuelle fortellinger, ikke de som vil ha mye spenning.

Alt i alt er Kanskje det var elefanter en vakker, men litt stillestående bok. Den er fin å lese, men ikke uforglemmelig. Jeg synes boka har mange fine sider, men også noen svakheter som gjør at jeg gir den terningkast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

HVORFOR AFRIKA

Jeg har lest boka Kanskje det var elefanter, og jeg syntes den var litt rar. Historien virket ikke så vanlig for vår tid. Den handlet om noen personer og historier som jeg ikke helt forstod, og derfor ble jeg ikke så interessert i boka. Jeg liker best bøker som forklarer tidlig hva som skjer, og som er lette å følge med på. I denne boka syntes jeg de forklarte lite om hvordan mammaen dems hadde det, og hvorfor. Jeg skjønte heller ikke helt hvorfor de flyttet. Jeg syntes også det var litt rart at de flyttet akkurat til Afrika. Av alle land de kunne ha flyttet til, valgte de Afrika, og derfor synes jeg de kunne ha forklart litt mer om hvorfor.

Det jeg likte, var at boka prøvde å være litt annerledes. Den hadde noen morsomme og rare historier. Jeg syntes det var bra at familien kunne la alt de likte være igjen og starte på nytt bare for en person de likte, og det syns jeg er veldig fint. Likevel syntes jeg det ble mest rart og litt kjedelig. Jeg forstod ikke helt meningen med alt som skjedde, og derfor mistet jeg interessen etter hvert.

Språket var greit, men noen steder var det vanskelig å henge med. Jeg liker bøker som er lettere å forstå og som forklarer mer. Noen ganger ble det litt kjedelig fordi jeg ikke skjønte helt meningen med det som skjedde.

Til slutt syntes jeg boka var litt rar, men også litt fin. Den passet ikke helt for meg, men noen andre kan kanskje like den bedre. Kanskje de so liker noe nytt. Jeg gir boka terningkast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

L bok

Jeg synes at denne boka var forvirrende. Den holdte seg ikke til et tema, de var hjemme og plutselig var de i Kenya. Boka hadde fin illustrasjon og masse bilder, men den har ikke veldig mye tekst. Moralen var fint, men du må lese boka mer enn en gang for og kunne forstå det. Jeg synes det var vanskelig og forstå hvem som var hovedpersonen fordi de alle snakka like mye. Jeg gir boka en terningkast 2 fordi jeg synes den var en veldig vanskelig bok og lese pga hvordan det endret tema hele tiden.


Terningkast 2

Bok: Kanskje det var elefanter

symboler av savn og stillhet

Dette er virkelig lenge siden jeg har lest en tegneserieroman og jeg har glemt hvor mye et eneste bide kan si om en bok og her er det gode bilder på hver eneste side med hvert fall like god tekst.

Boka er basert på den litt utenom det vanlige barndommen til forfatter Torill Kove. Den handler om en familie på tre søstre, en mor og en far. Alt virker normalt helt til vi får vite at moren sliter til tider med depresjon og familien drar spontant til Kenya i tre år. Etter at de er hjemme igjen virker alt greit før moren igjen tar et valg jeg ikke forventet.



Torill Kove har illustrert en av mine favoritt bøker som barn (Johannes Jensen) og når jeg så tegningene i denne boka fikk jeg en liten følelse av nostalgi. Kanskje litt også fordi denne boken handler om barndom. Jeg måtte virkelig tenke lenge etter jeg var ferdig med den får å forstå hvor bra denne boka var. Det er mye forfatteren ikke forklarer direkte, så man må tolke. Noe av det jeg liker aller best etter å ha lest en bok eller sett en film er at jeg kan komme med teorier jeg aldri får svar på og her har jeg mange teorier.

Selv om sidene er korte med lite tekst mener jeg at denne boken passet best med mye bilder og lite tekst. Språket var veldig lett å lese, men veldig originalt og aldri noe jeg har lest før. Det var behagelig. Jeg satt alltid med en liten spenning mens jeg leste og ville ikke legge boken fra meg. Boken passer veldig godt for Uprisen siden det er en bok om barndom og ungdomstid og de som leser den for Uprisen er mest sannsynlig ferdig med barndommen og på full fart inn i ungdomstiden. Personlig ser jeg på min egen barndom med helt nytt lys og har lyst til å ta flere spontane beslutninger for du vet aldri når en stor forandring kan skje. Man forstår dessuten at foreldre har et liv utenom barna sine og derfor ikke alltid tar de beste beslutningene for dem.



Jeg er veldig glad i film og når jeg hørte at Forfatter Torill kove er Oscar vinner kunne jeg ikke vente med å lese og den skuffet ikke i det hele tatt! Det eneste jeg ikke likte med boken var at jeg ble ferdig for tidlig. Boka passer fra 13 år og oppover.

terningkast sterk femmer.

Bok: Kanskje det var elefanter

Bedre som en barnebok

Denne boka handler om en familie der moren ble lei av å bo i Norge, så de velger å flytte til Kenya. De prøvde å bytte livstilen deres og se på det nye miljøet.
Denne boka synes jeg var urealistisk og ganske forvirrende. Grunnen til at jeg synes den er urealistisk er at foreldrene flyttet fra barna sine bare fordi de syntes Norge var kjedelig. Det som forvirret meg, var karakterene.
Vi fikk vite særlig lite om karakterene i denne boka. Vi fikk vite nok om hovedkarakteren, men et problem er at jeg ikke vet hvem hovedkarakteren er. Det er fordi de 3 søstrene i denne boka ser prikk like ut. De alle 3 er blonde med veldig likt hår. Jeg skjønner heller ikke tankegangen til moren. Hun synes Norge begynner å bli kjedelig så hun velger å bare flytte til Afrika med mannen sin. De hadde ingen problemer i Norge, så jeg skjønner virkelig ikke hva moren tenker.
Dette føltes ikke som en hel bok engang. Dette føltes ut som en kveldhistorie bestemoren min fortalte meg når jeg var 5 år gammel. Det var også lite spenning i denne boka med veldig lite tekst. Denne boka ga meg ingen motivasjon til å ha lyst til å lese videre fordi det var så lite spenning. Boka passer virkelig ikke ungdommer fordi vi trenger mere spenning.
Tittelen har nesten ingen relevans til boka. Det handler nesten aldri om elefanter unntatt på slutten der de tenker tilbake på barndomsminnene sine.
Det eneste positive jeg kan si om denne boka er at den lett å lese og har illustrasjoner. Boka passer mye bedre som en barnebok på grunn av illustrasjonene og den lette teksten. Noen sider bare manglet også farger som gjorde boka mere umotiverende å lese.

Jeg gir terningkast 2.

Bok: Kanskje det var elefanter

turen til Kenya

Boka kanskje det var elefanter handler om en helt vanlig familie som bestemmer seg for å reise til Kenya i Afrika. Denne boka forklarer dette som en tegneserie. Noen ganger må man lese litt på bilde for og forstå va som skjer. Boka starter ikke veldig fengene. Jeg synes at boka egentlig aldri blir veldig fengene. Boka starter med å forklare litt hvordan hun lever. Jeg synes at boka ikke har noen særlige vendepunkt eller høydepunkt jeg synes den er veldig rett fram som jeg synes er kjedelig. Jeg blir ikke veldig overaska når det skjer ting fordi det leder veldig opp til hva som skjer.
Jeg skjønner ikke helt slutten av boka. Den ender på en veldig rar måte. Jeg skjønner ikke helt når boka bare plutselig sporer ti år fremm i tid. Jeg synes at den burde slutta på en ana måte som kanskje att de må bo hos besteforeldrene resten av live, kanskje att de hopper på neste fly og flyr etter.
Boka var ikke veldig vanskelig å legge fra seg. Jeg følte at jeg aldri helt skjønte hva den handla om så jeg ble ikke veldig med inn i boka. Jeg synes at boka ikke var så lett og skjenne seg igjen i jeg synes at det var veldig rart når moren bare bestemte seg for og reise til Kenya.
Jeg har egentlig ikke så mange ord som kan beskrive denne boka. Boka synes jeg egentlig at var ganske rar. Jeg synes at det var rart og bare reise. Det var mange ting som bare var opplagt at skulle skje og den var ikke veldig morsom.
Jeg synes at starten og slutten ikke passer veldig bra sammen jeg synes også at overskriften til boka passer med det inni. Boka hadde litt lite spenning så det var ikke veldig gøy å lese. Jeg synes ikke at storesøsteren passer veldig bra inni boka siden foreldrene virker så søte, drikker ikke, røyker ikke, gjør aldri noe feil og lever veldig etter hva som er lov og ikke.
Jeg gir boka en 1 og vill ikke at boka skal bli nominert til Uprisen.

Bok: Kanskje det var elefanter

Var det elefanter?

«Kanskje det var elefanter» er en tegneserie som både er skrevet og illustrert av forfatteren Torill Kove.
Boken starter med å introdusere en jente og hennes familie. De lever et ganske «vanlig» liv. Man skjønner i starten at moren til jenta sliter mentalt. Forfatteren beskriver og tegner henne med en mørk sky hengende over seg. En dag må jenta og søstrene hennes sette seg ned fordi foreldrene har en viktig nyhet. Familien skal flytte til Kenya.
Resten av boken handler da om familiens opplevelse i Kenya og hvordan det var å flytte til et annet land. Jeg har selv opplevd dette og jeg kunne kjenne meg igjen i noe av det forfatteren beskriver.
På den andre siden syns jeg det var en bok som gikk ganske sakte og det var veldig lite handling.
I slutten av boka flytter familien tilbake igjen til Norge. Og etter hvert flytter foreldrene tilbake til Afrika uten barna, denne gangen Botswana noe som jeg syns var et merkelig valg. Historien sluttet veldig åpent og kanskje litt trist.
Alt i alt var det en god bok, men som manglet litt handling og var til tider litt forvirrende. Jeg gir boka terningkast: 4

Bok: Kanskje det var elefanter

En koselig, fin og bilderik grafisk roman om en unik familie"

Tegneserien «Kanskje det var elefanter» av forfatter og illustratør Torill Kove gjør det lett for leseren å leve seg inn i hennes verden gjennom de uttrykksfulle bildene. Den grafiske romanen er unik på sin måte, og skaper drømmer om å være en del av en familie som så enkelt kan flytte til en helt annen verdensdel.
Likevel møter familien vi følger i boka på litt motstand – alt kan ikke gå på skinner hele tiden. Selv om boka er skrevet i førsteperson og dermed er en jeg-fortelling, ligger fokuset mest på de tre tenåringsjentene som må tilpasse seg foreldrenes valg. Det var både gøy og spennende å lese om hvordan familien opplevde reisen, og hvilke tanker som dukket opp underveis.
Vanligvis liker jeg bøker der jeg kan bruke fantasien mer, uten at bildene forklarer alt. Men siden dette er en tegneserie, synes jeg det passer fint, og jeg trekker derfor ikke for det. Likevel gir jeg et lite trekk fordi boka føltes litt for rett fram. Det var ingen store diskusjoner om å dra på safari, noe som gjorde historien litt urealistisk. De fleste familier ville nok snakket mer om en så stor beslutning. I tillegg handlet mye om morens tanker, og det gjorde at jeg savnet mer innblikk i de andre familiemedlemmene.
Alt i alt er «Kanskje det var elefanter» en varm, sjarmerende og visuelt vakker fortelling som gir leseren lyst til å drømme seg bort. Jeg likte boka godt, selv om jeg gjerne skulle hatt litt mer dybde i historien.
Terningkast: 4.

Bok: Kanskje det var elefanter

kanskje det var elefanter

Denne boka handler om en helt vanlig famille på fem, som bor i Norge som plutselig bestemmer seg for å flytte til Kenya i Afrika fordi moren følte at Norge ikke var det riktige stedet for
hun og bo, men de 3 datteren hennes er ikke helt enige med henne. De hvile bli i Norge på grunn av venner og famille, men de flyter forsats til Kenya. Også flyter de tilbake til Norge. Så bestemmer moren og faren seg for at de skal flyte tilbake til Afrika uten de 3 daterende

Men jeg synes denne boka var kjempekjedelig den var nesten vanskelig og lese fordi det var bare masse løsprat. Det skjede nesten ingen ting. Det var null kreativitet. Jeg synes også boka ble skrevet veldig dårlig og meste parten av tiden snakket de om ting som ikke ga mening. Boka hadde et veldig dårlig plot. Og denne boka passer bedre til små barn.

JEG GIR DEN ET TERNINGKAST 1,5

Bok: Kanskje det var elefanter

kanskje det var elefanter

anskje det var elefanter av Torill Kove.

Denne boken var interessant, det var en bra bok og jeg kan jo anbefale den hvis du er en person som liker hverdagslige bøker som handler om skole og utforskning.
Boken her vill jeg si var en koselig bok, det var bra at det var tegneserie, for jeg liker det veldig godt, og bilder gjør den også mer spennende å lese, for min del. Jeg hadde ikke lest denne igjen, for jeg er ikke en person som leser bøker, men jeg anbefaler den til de som leser. Når vi kommer til terningkast vill jeg si at den er en firer, det var ikke den beste boken jeg har lest, men det var ikke den verste heller.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det er en barnebok

"Kanskje det var elefanter" handler om en familie på fem som bor i Norge. De virker som en vanlig familie, men det er noe ved moren som man ikke helt kan sette fingeren på.
«Jeg hadde en lykkelig barndom, selv om det av og til la seg en boble over mor. Jeg vet ikke hva som var inni skyen hennes, og vi snakket aldri om det.»
En dag bestemmer moren seg for at de skal flytte for å komme seg vekk fra alt og ut av boblen sin. De flytter til Kenya, men blir hun noe bedre av det?
Jeg syntes boka var skrevet på en måte som ikke fikk meg til å føle så veldig mye for familien. Temaet og budskapet forsvant bak tegningen i boka. Boka hadde et fint tema, men det ble ikke tydelig nok formidlet.
Jeg synes ikke dette nødvendigvis kunne være en ungdomsbok, for jeg tenkte at de banner veldig lite, så det kunne like gjerne vært en barnebok.
Jeg gir boka terningkast 2,5, fordi den tar opp et viktig tema: at voksne også kan slite med problemer, og at ingen er perfekte. Men boka ga meg ikke leseglede. Jeg leste den ferdig på 15 minutter, og det eneste jeg satt igjen med, var en historie om en familie som dro til Afrika.

Bok: Kanskje det var elefanter

kanskje det var elefanter

Denne boka handler om en famille som flytter til Kenya fordi moren var ulykkelig og ville flytte til et nytt land.
Denne boka var ikke en bok for meg og jeg synes det var en av de kjedeligste bøkene jeg noen gang har lest. Det er en bok som jeg klarer å lese, men jeg tenker at denne boken er mer en barnebok og ikke en ungdomsbok. Boken hadde veldig lite tekst på hver side og den var alt for kjapp å lese, - jeg kunne ha lest boka på under en time.
hvis man er en person som liker lite tekst og mange bilder kan det være en bok for deg. Men jeg tenker fortsatt ikke at denne fortjener å vinne en pris i Uprisen. Den er bra skrevet og bildene er fine, men jeg tror det ville ha vært flere barn som ville hatt glede av boken, boken var enkel å lese, og jeg synes ikke at denne boken er for ungdom. Jeg synes at denne boka passer mer til barn enn ungdom fordi den hadde lite tekst og den hadde mange bilder, som jeg føler passer mer til barn.
Tittelen på boka synes jeg heller ikke at passet så bra til hva boken handler om. Det samme synes jeg med forsiden. Forsiden gjorde sånn at jeg trodde at boka handlet om noe helt annet, og den passet ikke til hva boka egentlig handlet om.
Terningkast: 2.5

Bok: Kanskje det var elefanter

De som ikke bestemte seg for hvor de ville bo

Denne boka var ikke helt for meg. Jeg synes det var vanskelig å forstå siden de flyttet så mye frem og tilbake. Jeg skjønner ikke hvorfor det var løsningen deres på problem eller spesielt på mammaen sine problem.
Jeg klarte ikke å finne ut noe særlig om hvorfor mammaen ble som hen ble etter hvert. Hun bare fikk den grå skyen og løste det med å flytte hit og dit og jeg så at det ble forvirrende for ungen når jeg satte meg skikkelig inn i bildene i boka.
Ungene ble til helt nye personer når de flyttet og i utgangspunktet kan jo være en bra ting med det syntes jeg ikke det var her. Jeg syntes liksom at det var bra at de endret seg, men det skjedde for fort i denne boken. De var liksom seg selv da de gikk på flyet, men noen helt andre da de gikk av flyet og når de flyttet tilbake ble de sitt gamle jeg igjen. Følte jeg.
Jeg syntes at skrive måten var litt dårlig fordi det var en blanding av tegneserie og en vanlig bok med litt bilder i. Jeg klarte heller ikke og forstå hvorfor forfatteren eller den personen som har tegnet bildene valgte og ha noen grå bilder mens noen var med farge.
Jeg synes det var positivt at boka var så lettlest og at det ikke tok meg lang tid og lese den. Jeg liker ikke å lese bøker som er lang og tung å lese fordi da blir jeg lei.

Alt i alt gir jeg denne boken 2 av 6. den var ikke helt for meg og jeg hadde ikke lest den igjen.

Bok: Kanskje det var elefanter

Nei, bare nei.

Kanskje det var elefanter. Det handler om en familie som har et vanskelig liv, de ble lei av å bo i Norge så de flyttet til Kenya i noen år.

Jeg synes denne boken var dødskjedelig, beklager altså, men denne var ikke noe for meg. Jeg tror denne boken hadde passet bedre for 3-5 åringer, ikke for noen på 13-15.

Terningkast 1

Bok: Kanskje det var elefanter

Lett og grei bok

“Kansje det var elefanter” er en tegneserie skrevet og illustrert av Torill Kove.
Hovedpersonen forteller en historie fra barndommen sin, hvor hun og familien flytter til Afrika og litt av det de gjorde der. De hadde forskjellige skoler og skoletider enn det de har i Norge.

I boka blir mammaen litt lei av jobben sin og det vanlige livet sitt, så de bestemmer seg for å flytte til Afrika for å hjelpe andre og for å få litt forandring. Der bodde de i tre år før de flyttet tilbake til Norge.

Jeg likte både starten og slutten på boken, men vi får ikke vite så mye om karakterene. Hvis vi hadde fått vite mer om hvem karakterene var tror jeg boka hadde blitt bedre

“Kansje det var elefanter” er en gøy bok og den var lett og lese. Det er perfekt om man vil lese en kort bok med masse bilder. Den har 137 sider, men det er ikke tekst på alle, og de sidene det er tekst på er det ikke mye. Jeg likte boka fordi den har fine tegninger og en bra historie.

Jeg ville anbefalte boka til litt yngre folk.

Terningskast: 4

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter, eller kanskje det er en barnebok?

Denne boka handler om en familie som lever et ganske vanlig liv frem til mammaen blir litt lei av å bo i Norge, så de bestemmer seg for å flytte til Afrika i noen år. De begynner på skolen der og lever et fint liv som vi får høre om.

Denne boka forventet jeg at var veldig dårlig, det var den, men litt bedre enn jeg trodde. På mange av sidene er det ingen farger og litt lite skrift til bildene. Jeg likte den ikke og tror at den hadde passet mye bedre for små barn som skal lære om hvordan livet kan være. Jeg vet jeg hadde likt den godt hvis jeg var rundt 8 år og den burde ikke være med på U-prisen. Karakterene og skrivemåten er veldig barnslig, egentlig bildene også.
Samtidig syntes jeg merkelig nok at den var litt bra, for det er jo litt spennende å lese om livet deres, men det blir for mye barnebok vibe for meg.

Jeg anbefaler boka for foreldre å lese til barna sine når de er rundt 8 år. Jeg gir boka terningkast sterk 2.

Bok: Kanskje det var elefanter

En bok som burde vært lengre

«Kanskje det var elefanter» er en tegneserie bok basert på en kortfilm med samme navn. Boka er en grafisk og selvbiografisk roman skrevet av Torill Kove. «Kanskje det var elefanter» ble gitt ut i 2025, etter kortfilmen kom ut i 2024. Boka er ganske kort, har lite tekst, og mye bilder.

«Kanskje det var elefanter» handler om en familie på fem som har et vanlig liv i Norge. Familien består av tre tenårings jenter, en mamma og en pappa. En dag bestemmer moren seg for at hun vil slutte i jobben sin og begynne i en jobb der hun kan hjelpe andre. Familien seg bestemmer seg for å flytte til Kenya, og der bor de i tre år.

Jeg likte historien i boka, den var spennende og gøy å lese. Dette er ikke en bok jeg hadde valgt til vanlig fordi jeg ikke pleier å lese tegneserier. Ofte synes jeg tegneserier kan være litt forstyrrende på grunn av alle bildene og alt som skjer bak teksten, men når jeg leste denne boka tenkte jeg ikke over det.

Jeg skulle ønske boka var lenger fordi jeg likte historien, den var bare veldig kort og vanskelig å sette seg inn i. Hvis boka hadde vært lenger hadde det nok vært mye lettere å sette seg mer inn i fortellingen. Jeg synes også nesten det var litt synd at boka ikke hadde mer tekst og en lenger historie fordi jeg synes den var veldig morsom å lese.

Jeg gir boka et terningkast 4. Boka var gøy å lese, men jeg fikk ikke satt meg ordentlig inn i boka fordi den var så kort. Hvis man liker korte bøker med mye bilder, anbefaler jeg denne boka. Jeg syntes ikke boka burde bli vurdert til Uprisen, men jeg syntes boka passer til ungdom. De ungdommene som liker denne boka best, er nok også de som liker bøker med mindre tekst og mer bilder. Denne boka kan også passe godt når du er litt lei av å lese og trenger noe som går litt fort.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter - bokannmeldelse

Bokannmeldelse – Kanskje det var elefanter
Det som først faller inn i hodet mitt når jeg tenker på denne boka er dyr‚ Afrika og elefanter. Designet eller forsiden på boken passer veldig bra med innholdet i boken. Boken har veldig fine bilder, det er også passende mye tekst på hver side i boken som gjør det motiverende å lese. Jeg syns boken var bra fordi den var lett å lese og jeg tror nesten alle som kan lese forstår boken ganske godt. Jeg syns denne boken passer for litt yngre barn siden den er litt kort. Noe annet som var bra var at bildene passet med teksten på hver side. Jeg likte at boken nevner Nairobi fordi det er et helt annet samfunn og miljø enn det det er i Norge som gjorde at jeg fikk lyst til å lese videre. Jeg syns boken kunne hatt litt flere sider og at den kunne tatt litt lengre tid å lese.
Jeg gir denne boken terningkast 4 ettersom det ikke var helt min type bok å lese

Bok: Kanskje det var elefanter

Fin bok for de som IKKE elsker å lese!

Boken starter ganske fengene og den går rett på handlingen. Jeg likte vendepunktet, jeg forventet at det skulle komme noe, men det var ikke det jeg forventet. Boken hadde en fin slutt, de drøyet ikke den veldig og det likte jeg siden jeg ikke er så glad i å lese. Boken var faktisk vanskelig å legge ifra seg siden jeg ikke ville vente med å finne ut av hva som skjedde til slutt.

Det er et veldig bra budskap i denne boken og jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i den. De fikk med mange gode detaljer i denne boken selv om den ikke var så lang. Det var lett å leve seg inn og fårestille seg bilder i hodet og følge med. Jeg klarte å leve meg inn siden det var veldig gode beskrivelser av det som skjedde rundt dem, og hva som skjedde.

Språket var lett å lese, det var ikke for lange setninger, så jeg som har dysleksi klarte fint å lese denne. Jeg likte at det var bokmål og ikke nynorsk. Språket var lett, ikke mye banning, så den kan passe for de fleste.

Jeg håper mange kan tenke over om dette er en bok for dem, spesielt om de ikke er så glad i å lese til vanlig. Den er lettlest, fengene, gøy og mange kan kjenne seg igjen i den. Jeg vil absolutt anbefale den til folk som vil ha en bok som fenger fra start til slutt.
Jeg gir terningskast 6!

Bok: Kanskje det var elefanter

Tegneserie og familie bok

Denne boka handler om en familie bestående av en mor, en far og tre døtre som bor i Norge. Moren er lei av jobben sin og ønsker en forandring, så hun vil flytte til Afrika. Hele familien bestemmer seg derfor for å starte et nytt liv i Kenya.

Jeg syns boka var fin. Det er en enkel tegneseriebok med flotte illustrasjoner. Den får deg til å tenke litt, og har en dypere mening bak den enkle fortellingen. Hovedkarakteren nevner flere ganger morens "mørke sky", som kan tolkes som et bilde på depresjon eller andre psykiske helseproblemer. Dette er et viktig tema, og jeg liker hvordan forfatteren klarer å gjøre det forståelig og barnevennlig.

Et lite minus er at språket av og til kan være litt vanskelig å forstå, men ellers syns jeg ikke boka hadde noen store svakheter.

Jeg gir boka terningkast 5.

Bok: Kanskje det var elefanter

Overfladisk og barnslig

Boka Kanskje det var elefanter handler om en norsk familie som ønsker forandring. De flytter til Afrika ganske tidlig i boka, og handler for det meste om hvordan dette påvirker familien deres.

Jeg klarte ikke å like denne boka. Jo, den var morsom (til tider), men jeg bare klarte ikke å føle med karakterene. Jeg tenker ikke på hvordan det kommer til å gå med dem, eller hvordan livene deres ble, fordi vi ble aldri introdusert karakterene. Man får aldri vite hvem de faktisk er eller hvordan de oppførte seg før de flyttet til Afrika, noe som gjør at man ikke kan forstå hvordan å flytte til Afrika påvirket dem. Det finnes ingen spenningskurve rett og slett.

Jeg klarer heller ikke å forstå hvordan denne boka kategoriseres som en ungdomsbok. Den er altfor lettlest, barnslig og uinteressant, og jeg klarer ikke å bli glad i karakterene.
Terningkast 2.

Bok: Kanskje det var elefanter

Pågående syklus og depresjon

Denne boka handla om enn jente sitt liv og hvor bra barndom hun hadde.

I førsten syntes jeg denne boka var det kjedeligste boka jeg noen sinne har lest, men lenger inn i boka da jeg satte meg og tenkte så begynte jeg å skjønne. Mange mener at de ikke skjønner seg på moren, men som sagt,, om du tenker utafor boksen, da begynner du å skjønne.

Det er sånn at etter faren skal skrelle ti poteter, så kommer skyen til mor, det er da hun vil dra til Afrika. Den skyen til moren får hun fordi hun er lei at det samme skjer igjen og igjen, der føler jeg det samme som moren. Det føles ut som du våkner, drar på jobb, tilbake hjem og sove. Det går bare rundt og rundt det er ingen stopp til det, også spiser de like mange poteter hver dag så når moren spør og faren svarer 10. Da kicker det inn, da har moren skjønt at det samme skjer, og hun trenger å slutte denne nonstop syklusen i livet sitt.

Altså denne boka kan være forvirrende, men om du tenker hardt, lenge og føler litt ekstra med på detaljer ,så skjønner man at moren prøver egentlig å stoppe sin pågående syklus.

Første gangen moren fikk den kicket i boka, så snødde det, det kan bety at da var hun lykkelig i livet før den skyen kom. Men neste gang hun fikk den skyen ble snøen til regn, det kan indikere at nå har moren skjønt at det er veldig lite hun kan gjøre for å stoppe henne syklus så da ender det opp at hun begynner å gå inn i en dyp depresjon.

Grunnen til at hun hadde lyst til å dra til utlandet med en gang hun fikk den skyen var fordi hun var lei av Norge, hun var lei av det “vanlige” så hun ville eksperimentere med noe nytt. Men da hun var i Afrika, fikk hun skyen der også og det er jo fordi hun ble lei av utlandet. Sånn egentlig en ting jeg lurer på er hvorfor velger moren alltid et sted i Afrika?

Sånn egentlig var det litt gøy da å lese hvordan turen deres gikk, men når de kom tilbake så var det en liten kommentar som fikk meg til å skjønne noe. Mange folk fra denne generasjonen er egentlig ganske naive og uvitende. Ta et liten sekund og tenk, hva er det første som kommer opp til hjernen din når noe sier Afrika?



Vel fordi det jeg leste i denne boka var at når en av jentene hadde kommet tilbake til skolen etter 3 år, så snakka hun med en venn. Da spurte venninna hvor hun har vært alle de årene også svarer hun Afrika, så spurte venninna om de bodde i en stråhytte. Er det sånn at hun tenker at det finnes bare dyr, stråhytter og svarte menn som jager dyr for mat? Dette viste meg hvor mange folk tror på den stereotypiske Afrika som uvitende folk har bygd opp.

Likevel så skjønte jeg ikke slutten, moren fikk skyen igjen og denne gangen dro hun og faren vekk fra barna. Så barna måtte ta ansvar for seg selv, siden foreldrene deres bare hadde forlatt dem. Så det jeg tror er at kanskje så hadde foreldrene dødd, det er kanskje grunnen til at de aldri kom tilbake. Barna trodde foreldrene koste seg i Afrika, men det jeg tror er at siden den skyen til mor er egentlig alltid der så hadde moren vært urolig i Afrika og hadde kommet tilbake. Så siden hun ikke kom tilbake, tror jeg at hun døde.

Etter hvert dro alle tre søstrene sine selvstendige veier, og da de snakka sammen etter så mange år husker alle tre forskjellige ting som fikk meg til å begynne å lure hva som virkelig skjedde. Var det sjiraffer, elefanter eller så var det ingenting moren prøvde og skyve bort, men kanskje så var det elefanter.

Men jeg er veldig sikker at skyen til moren blir nok aldri borte, jeg tror den flyter over hodet hennes og den følger henne hvert skritt av veien fordi hva enn moren gjør så kommer hun alltid til å ha det i bakhodet. At hva enn hun gjør så får hun ikke stoppe den pågående syklusen som tar over henne.



Denne boka gir jeg terningkast: 5.

Bok: Kanskje det var elefanter

Få høydepunkter lite spenning.

Kanskje det var elefanter handler om en hvit familie som flytter fra Norge til Nairobi i Afrika.

Jeg synes boken var grei, men den er laget for yngre lesere. Ikke for ungdom. Den var kort, med lite tekst. Språket flyter greit, men historien hopper litt, noe som gjør den uklar innimellom. Boka var rett og slett for barnslig, og det var altfor lite spenning.

Det var et fint forbilde i historien, som egentlig var grunnen til at jeg valgte boken. Men etter min mening passet det ikke helt inn i innholdet, fordi det nesten ikke skjedde noe med elefanter.

Jeg likte at boken hadde med det at de reiset til Nairobi. Fordi det er et annet miljø og ga meg litt lyst til å lese videre, fordi det er et miljø jeg ikke kjenner til.

Likevel var boken lett å forestille seg.

Terningkast: 3, Jeg likte boken, men synes den burde vært mer tilpasset ungdom med mere spenning.

Bok: Kanskje det var elefanter

“Kanskje det var elefanter” er barnslig

Kanskje der var elefanter er en bok om tre jenter og foreldrene deres. De ville prøve noe nytt og endte opp med å flytte til Kenya. I Kenya gikk de på skole og levde som vanlige folk der, men moren deres likte ikke levemåten til disse menneskene, så de dro på reise. Etter flere år i Kenya returnerte de til slutt til Norge.

Jeg synes ikke boken er dårlig, men den er laget for barn, ikke for ungdommer. Språket som ble brukt var barnslig, så jeg tror at hvis den hadde vært skrevet på en mer voksen måte, ville boken vært mer interessant for ungdommer.

Jeg synes ikke forsiden passer til denne boken siden den handler om en familie og flyttingen deres. Men tittelen er veldig passende, spesielt sammenlignet med slutten av boken.

Det jeg likte med denne historien var at jeg ikke hadde lest en bok som denne før, og bildene var hyggelige. Men jeg kunne fortsatt ikke forstå morens konstante ønske om å flytte et sted og hennes manglende evne til å bo i ett land i mer enn to år.

Til slutt vil jeg si at boken var lettlest og hadde en koselig atmosfære. Jeg gir den 2 av 6.

Bok: Kanskje det var elefanter

Familien som flyttet

Boken handler om en norsk familie som flytter til Kenya, fordi mora får en grå sky over seg.

Det var for lite tekst per side. Alt for mye bilder og forskjellige farger, som ikke gir helt mening. Det skjedde noe nesten hele tiden, så det var vanskelig å følge med. Passer bedre som en barnebok. Selve tittelen er ikke så relevant, så lenge man ikke liker slutten så mye. For boken handlet egentlig ingenting om elefanter.

Forsiden passer heller ikke så mye med innholdet. Forsiden var et bilde av en motorsykkel, og i boken var det kanskje 2 sider om motorsykler.

Jeg gir boka terningkast 2. Fordi den passer bedre som en bok for barneskoleelever.

Bok: Kanskje det var elefanter

Et spennende eventyr i afrika

Boka Kanskje det var elefanter er en tegneseriebok som handler om tre jenter som flytter til Afrika sammen med moren sin. Moren vil oppleve noe nytt og spennende. I Afrika ser de mange rare og morsomme ting, og livet der er veldig annerledes enn i Norge. Etter en stund flytter de tilbake til Norge igjen, men de husker alt det spennende de har opplevd.

Jeg likte at boka hadde humor og fantasi. Noen steder var litt rare, men det gjorde at jeg ville lese videre for å finne ut av hva som skjedde. Jeg synes at det var gøy at det var en tegneseriebok, for da var det ikke bare tekst.

Jeg fikk lyst til å lese flere bøker som denne, for den var både gøy og ikke hadde mye tekst.

Terningskast 4

Bok: Kanskje det var elefanter

En litt barnslig skrivemåte

"Kanskje det var elefanter" er en bok om en familie som flytter til Nairobi Afrika.

Selve historien var bra, men personlig syns jeg at det var altfor lite skrift og en litt barnslig måte å skrive på. Boken kunne vært ganske bra, hvis den hadde hatt mer skrift per side, og et mindre barnslig språk.

Bildet på forsiden passet litt med innholdet, og overskriften på boken passet kjempebra med historien og hvordan den sluttet.

Det som var bra med boka er at den har en original historie med et godt grunnlag. Jeg likte spesielt godt når de skulle dra på safari, og de punkterte begge reservedekkene sine så de måtte overnatte en ekstra natt mens de ventet på hjelp.

Det som kunne vært bedre med boka kunne vært hvordan setningene er skrevet på. De kunne vært mer utfyllende og skrevet litt mer barnslig.
Jeg likte ikke når pappaen skulle gjøre forskjellig husarbeid og han sier ting han gjorde. For eksempel så sa han "Nå vasker jeg tøyet" eller "Nå støvsuger jeg", noe som jeg syns er barnslig.

Terningkast 4, fordi jeg likte historien, men den var litt barnslig.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kenya tur

Jeg synes ikke denne boken var så meningsfull. Den handlet nesten bare om familien og at de flyttet rundt par ganger. For meg ble det litt kjedelig fordi det ikke skjedde noe interessant eller nytt. Det ble aldri noen store forandringer i boken. Det eneste som skilte seg ut, var at de reiste til et sted i Afrika og at de fikk et motorstopp og ble hjulpet av en afrikansk familie. Men det gjorde ikke historien mer levende eller engasjerende. Det var nesten ingen dramatikk, og slutten var ganske rolig og uten overraskelser. Derfor syntes jeg det var vanskelig å bli helt fanget av boka. Jeg savnet mer spenning eller noe som kunne gjøre meg mer nysgjerrig på hva som skulle skje videre. Dette er lett den verste boken jeg har lest. Denne boken passer godt for de som ikke liker spenning eller noe interessant og de som liker at det skjer ingenting i boken. Boken er veldig kort med mye bilder og lite tekst. Jeg gir boken 1 av 6.

Bok: Kanskje det var elefanter

Den mørke skyen som kommer og går

Kanskje det var elefanter?’ - bokanmeldelse. ‘Kanskje det var elefanter’ er en veldig fin bok. Den er fin fordi den har fine tegninger som passer til boken, Og gjør teksten lettere å forstå. Den er litt vanskelig å forstå, men når du forstår den så er den veldig bra. Den er vanskelig å forstå fordi, det er en del fremmedord mann må gjette deg frem til, eller noen ord som ikke gir mening i det hele tatt.



Den handler om en familie på 5. mor, far, og tre søstre. Mor og far er arkitekt. Dem er begge opptatt av kvinnene sine rettigheter. Det kommer en sky over mor, altså depresjon, og de må flytte til Afrika. Far for seg jobb som arkitekt i Afrika, han pleide å tegne hus og leiligheter hjemme i Norge, mor tegnet store bygg og skoler. Denne jobben var å tegne skoler og store bygg, likevel fikk far jobben.



Jeg gir boken terningkast 5. Jeg syntes den var detaljert, lett å leve seg inn i, og interessant. Fine tegninger som gjorde boken lettere å forstå. Jeg vil si denne passer til ungdommer i en alder, 11-14 år. Den passer best til jenter syntes jeg, ettersom det er snakk om tre søstre.

Bok: Kanskje det var elefanter

Ikke så veldig spennende bok

Denne boken handler om en familie som var lei av Norge og flyttet til Afrika. De dro på safari og flyttet tilbake til Norge. Denne boken er ikke spennende syntes jeg, fordi jeg kjente ikke på noe spenningspunkt. Selve boken er skrevet på bokmål og har ingen dårlig språkbruk. Den var veldig rotete og mye bytting av farger fra normale farger til svart hvit. Grunnen til at jeg valgte KANSKJE DET VAR ELEFANTER var på grunn av at det var mange kule farger på boken. Dette er en fantasi bok og jeg liker generelt ikke bøker og jeg likte ikke denne også så jeg ville ikke anbefalt til venner eller familie.Denne boken passer for litt yngre aldersgruppe.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

En historie om livet

Jeg syns denne boka var litt forvirrende, men en god historie. Jeg følte boka var mer en nattahistorie for småbarn og ikke en ungdomsbok. Det startet med en familie som bodde i Norge, men moren ville plutselig dra til et annet land så de flyttet til Kenya. Familien flyttet inn i et stort hus og begynner på skolen. De bor i Kenya en stund før moren vil flytte tilbake til Norge, også slutter boka med at foreldrene flytter tilbake til Kenya og ungene blir igjen i huset sitt.

Jeg tror boka kan ha litt tema med psykisk helse, siden moren fikk grå skyer over seg hvor hun ble stille og gikk lange turer, men det var litt vanskelig og skjønne hva det egentlig betydde.

Det var lite tekst og mange bilder, så det er en lettlest tekst og en bra bok for noen som vil lese en rask historie. Jeg syns boka kunne vært litt bedre på å formidle selve temaet på boka å hva den faktisk handlet om.
Jeg gir denne boka terningkast 3

Bok: Kanskje det var elefanter

Et omvendt og merkelig liv

Boka KANSKJE DET VAR ELEFANTER er skrevet av forfatteren Toril Kove. Boka KANSKJE DET VAR ELEFANTER er en tegneserie med veldig mange bilder og ikke så mye tekst. Min mening om boka KANSKJE DET VAR ELEFANTER er at jeg synes at det er en litt kjedelig bok på grunn av at det ikke skjer noe spennende i boka. Jeg synes dette er en bok som passer for mindreårige kanskje alderen fra 9-11 år. Selv om det ikke skjer noe spennende handler det jo om litt røyking og festing. Jeg tenker ikke at dette er en ungdomsbok mer enn barnebok for barn i alderen 9-11 år. Boken passer også bra til små barn som sliter med å lese. I boken får man høre om en familie på fem personer. En mamma, en pappa og tre ungdomsjenter som bor i Norge.

Jeg synes at dette er en handling som er litt vanskelig å leve seg inn i fordi moren bestemmer seg plutselig for at de skal flytte til Kenya. Og etter de tre årene hvor de har bodd i Kenya og familien har flyttet til Norge igjen. Bestemmer moren seg for at hun vil flytte til et annet land igjen for å bli lykkelig. Men da bestemmer jo faren seg også for at han også skal flytte til det nye landet med moren. Dermed tenker jeg at dette er bok som det er vanskelig å leve seg inn fordi det er jo normalt at ungdommene flytter ut, men det er ikke normalt at foreldrene flytter ut fra barna.

Det er ingen spesiell karakter jeg ser opp til boka den handler jo bare om en familie på fem. Men jeg synes det er veldig rart at moren og faren plutselig vil flytte til et annet land igjen uten å ta med seg barna sine. Moren er en litt annerledes karakter fordi plutselig begynner moren å få en sky over seg akkurat som om hun plutselig blir borte.

Tema i boka handler om å vokse opp i en annerledes barndom med litt annerledes foreldre. Jeg synes at det er flere temaer i boka KANSKJE DET VAR ELEFANTER men jeg synes at det er to hovedtemaer i boka. Er å vokse opp med en annerledes barndom og flytte til et nytt land.

Jeg tenker at dette er en bok som ikke fortjener å være finalist til Uprisen fordi jeg tenker at dette ikke er en ungdomsbok og det er ikke noe spenning i boka. Jeg gir boka terningkast 2 av 6 fordi det ikke skjer noe spennende i boka og jeg tenker at dette ikke er en ungdomsbok.

Bok: Kanskje det var elefanter

Er dette virkelig en ungdomsbok?

«Kanskje det var elefanter» handler om en familie som ønsker å oppleve noe nytt, og derfor bestemmer seg for å flytte til Kenya. Boka er en tegneserie og i mine øyne, oppbygget og skrevet som om boka er for barn, ikke ungdommer.

På hver side, er det illustrasjoner som illustrerer akkurat hva som skjer. Jeg skjønner at for mange hjelper tegninger med å fremheve handlingen visuelt, men for meg ødelegger det for hele leseopplevelsen. Jeg fikk ikke sjansen til å leke med fantasien, som er en av de viktigste faktorene som gjør lesing gøy!

Det var såpass lite tekst, som førte til at karakterene forble ukjente og fremmede, selv etter å ha lest boka. Boka var ikke spennende, jeg fikk ingen tilknytning til karakterene, klarte ikke å relatere meg til handlingen, og alt dette skyldes mangelen av tekst og beskrivelser. Jeg leser for selve innlevelsen, muligheten får å leve seg inn i en annen verden, ikke for å undres over tegninger.

Derfor sliter jeg med å begrunne hvorfor denne boka blir omtalt som en ungdomsbok! Jeg leste noen banneord, men hvorfor valgte forfatteren å inkludere dem hvis resten av boka skal være såpass lettlest og nesten barnslig?

Terningkast: 2

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

Jeg syntes det var en veldig tiltrekkende overskrift på boken siden overskriften var veldig unik. Jeg har ikke lest noen bøker som er lik som denne, så den er ganske original syntes jeg da. Jeg syntes også det var fine illustrasjoner og en fin avslutning. Jeg gir denne en terningkast 4.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var jo søppel?

Denne boka er en utradisjonell tegneserie som handler om en familie som vil flytte til et annet land fordi moren var lei av sitt liv i Norge.
Jeg synes at denne boka var kjedelig og urealistisk. Mesteparten av sidene handlet om de samme tingene, det var også ikke realistisk fordi moren og faren dro til Kenya uten barna.
Jeg synes også at tittelen ikke var relevant til boka fordi det var nesten ingen snakk om elefanter. Boka var så urealistisk at det var umulig å sette seg i situasjonen som skjer fordi det er nesten ingen tenåringer som har opplevd noe liknende eller vært i en slik situasjon. Språknivået var også så lavt at det føltes som jeg leste en barnebok istedenfor en bok som var for ungdommer.

Anbefaler til mindre barn som trenger lettere lese stoff
Terningkast: 2,7
Jeg gir denne terningkastet fordi jeg synes boka var rotete og urealistisk. Grunnen til hvorfor jeg synes dette er fordi det er ingen sjanse at foreldrene skal la barna være hjemme alene for noen år alene.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

Boken er skrevet av Torril Kove.
Boken handler om en norsk familie som flyttet til Kenya fordi foreldrene var leie livet i Norge og ville prøve noe nytt. Boka var en rar form av en tegneserie som hele tiden byttet mellom vanlig tegneserie stil og fulle illustrerte sider som jeg personlig syntes var irriterende. Boka i seg selv var rotete og urealistisk. Samtidig ble den unike situasjonen til karakterene i boka det vanskelig for meg å sette meg inn i boka og være engasjert. Språket i boka skjennets ut som at det var lagd for barneskole elever. Språknivået i boka var så lavt at det nærmest gjorde boka verre. Boka var letlest, og det gjorde den veldig kjedelig. Jeg syntes at boka kunne passet bedre for noen som liker bøker med tegneseriestil.

Tittelen var helt urelatert til boka «Kanskje det var elefanter» Hadde ingen betydning for historien. Det var bare ett tilfelle i hele boken de engang snakket om og møtte elefanter. Det var mange andre ting som kunne passet bedre til tittelen.

Terningkast: 2
Jeg gir boken en 2 fordi Den var rotete, urealistisk og språknivået var som at boken egentlig var lagd for elever på barneskolen.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kjanske det var elefanter

KANSKJE DET VAR ELEFANTER
Boken KANSKJE DET VAR ELEFANTER ga ikke så mye mening fordi det var bare nesten om at familien flytta hele tiden liksom, men den var gøy å lese og mange bilder.
Boken passer godt barn og ungdom fordi det er mange bilder å ikke så mye tekst.
Boken KANSKJE DET VAR ELEFANTER handlet om en familie i Norge og moren hadde lyst til å flytte så da valgte familien Kenya. Når de var i Kenya, var barna ikke så glad på grunna skolen. Men foreldrene likte det, men etter hvert ble de litt lei av Kenya så de flytta tilbake til Norge også flytta foreldrene til Afrika alene uten barna til slutt.
Jeg likte boka men det ga ikke så mye mening så jeg gir boka et terningkast sånn lav 3 av 6.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kjanske det var elefanter

KANSKJE DET VAR ELEFANTER
Boken KANSKJE DET VAR ELEFANTER ga ikke så mye mening fordi det var bare nesten om at familien flytta hele tiden liksom, men den var gøy å lese og mange bilder.
Boken passer godt barn og ungdom fordi det er mange bilder å ikke så mye tekst.
Boken KANSKJE DET VAR ELEFANTER handlet om en familie i Norge og moren hadde lyst til å flytte så da valgte familien Kenya. Når de var i Kenya, var barna ikke så glad på grunna skolen. Men foreldrene likte det, men etter hvert ble de litt lei av Kenya så de flytta tilbake til Norge også flytta foreldrene til Afrika alene uten barna til slutt.
Jeg likte boka men det ga ikke så mye mening så jeg gir boka et terningkast sånn lav 3 av 6.

Bok: Kanskje det var elefanter

hvem i svarte er det som definerer dette som ei ungdoms bok!?

Som jeg har kjønt så er boka om ei norsk familie som flytter til Afrika fordi morra har lyst på jobb som ikke er kontorjobb. Jeg syns boka var lett å lese og hadde vært grei for små barn under 7 år. Jeg syns ikke boka var noe spennenes siden det ikke hadde noe konflikt av noe slag, men var ikke akkurat den type boka uansett. hvis jeg hadde lest halvveis in i boka og hadde bare stoppa, så hadde jeg ikke hatt noe lyst til å lese/vite hva som skjer etterpå akkurat. Jeg syns heller ikke det at karakterene er noe særlig spesielle liksom, bare helt vanlige, kjedelige karakterer uten personlighet alle sammen. Jeg føler ikke det er noe “historie” i boken, og at den er mere som en kort, litt “meningsløs” fortelling. Illustrasjonene var meget enkle og lettvinte, og passet greit til boken og handlingene som skjedde. Fargene varierer for nesten hver side syns jeg. noen ganger er de kalde, noen ganger vibrante og andre ganger varme.



Jeg syns at boken fortjener terningkast 1/6, fordi hvem er det som har tenkt at den boken her passer som ungdomsbok? det er jo reine natta historien til å lese til et nyfødt foster eller ei 7 åring. helt tåpelig og kalle det ei ungdomsbok.



Deformert historie.

Bok: Kanskje det var elefanter

Afrikanske mønster og sånn

Det første jeg tenker på ved boka er dyr, elefanter. Man kan si at forsiden stemmer med innholdet, fordi det er litt sånn afrikanske mønster og sånn. Det jeg tenker om boka er at den er ganske normal, det er fine tegninger, noen ganger relaterbar, men noe jeg tenkte litt på er at den hadde vært mye bedre om vi hadde fått mer innblikk i følelsene deres. At det ble mest sånn at de fortalte hva som skjedde, men ikke hvordan de hadde det på en måte. Som den mørke skyen til moren deres, det ble ikke forklart hvordan døtrene følte det. Det jeg syns var bra med boka var at tegningene var veldig bra, og jeg syns at selve historien var ganske kul. Fordi den viser hvordan barn kan ha det når de flytter til et annet land. Så jeg tror jeg vil gi boka terningkast 4, mest fordi den fanget meg ikke helt, jeg syns ikke den var kjedelig, men jeg var ikke sånn at jeg gledet meg til neste gang jeg skulle lese den.

Bok: Kanskje det var elefanter

En firer verdi.

Jeg synes boka var ganske spennende og morsom. Det skjedde noe i boka hele tiden, som gjorde at den ikke ble noe kjedelig. Den har veldig mye bilder og lite tekst, noe som gjør den veldig lettlest. Bildene i boka gjorde det mye lettere å henge med i boka, men jeg synes ikke coveret eller overskriften til boka hadde så mye å gjøre med boka. Og jeg skjønte ikke helt poenget i boka. Jeg gir boka terningkast 4.
Kanskje det var elefanter.

Bok: Kanskje det var elefanter

Det var jo elefanter

Jeg syntes at boka "Kanskje det var elefanter" var litt forvirende og litt rar. Den hadde ganske lite tekst som gjorde det ganske lett å lese den. Boka ser ut som at den er en barnebok, men den inneholder noen banneord og har nevnt og tegnet røyking og drikking som kan være litt forvirende for de som er yngre. Boka handler kort om tre tenåringer og foreldrene deres som flytter til Afrika og bor der i tre år, i de tre årene så har tenåringene gått på skole der og lært seg lit swahili. Tre år senere så flytter de tilbake til Norge før moren igjen har lyst til å dra tilbake til Afrika også blir faren med imens tenåringene blir igjen hjemme i Norge å bo uten dem.
Jeg føler at boka kan passe litt elever fra sånn sjette klasse, men det kan hende den blir kjedelig for de som er litt eldre. Hvis jeg er helt ærlig så syntes jeg at boka var ganske kjedelig, men den var tegnet fint.
Jeg gir boka treningskast 2 fordi jeg likte den ikke så godt fordi for meg så var den kjedelig og rar.

Bok: Kanskje det var elefanter

Var det bare ett minne?

Boken handler om tre tenårings jenter, en far og en mor som reiser fra den rolige hverdagen i Norge for å oppleve noe nytt. Kanskje det var elefanter er en fantastisk bok og er virkelig en bok som får deg til å tenke. Boken er illustrert med enkle tegninger, men som ofte har dypere mening. Et eksempel er at det skrives “jeg hadde en lykkelig barndom, selv om det av og til la seg en sky over mor” med en tegning av en mørk sky over moren. Jeg syns dette viser godt til et barns forståelse av depresjon eler tristhet. Jeg synes boken er spennende å lese og du får lyst til å lese mer av boken. Du sitter igjen med en følelse av undring, men og at boken oppsummerer et liv. Boken passer for folk i nesten alle aldere, selv om den er lettlest, så har den en dypere mening enn flere av Torill Koves andre bøker. Jeg tror ungdommer har godt av og lese den, men også at voksne vil like den. Jeg gir denne en terningkast 5, den er fin, rar og forteller på en god måte hvordan et liv som norsk i utlandet er.

Bok: Kanskje det var elefanter

Hvorfor???

Info
Det er en familie på fem, mammaen er lei av jobben sin så hun sier en dag til familien at hun kommer til og klikke snart og har lyst til å bytte jobb til utviklingshjelp jobb i Peru, India eller Afrika (Kenya). Barna synes det hørtes kjedelig og hadde lyst til å bli igjen. Pappaen fikk jobben menn ikke mammaen som er mest engasjert. De dro til Kenya og fikk et gigantisk hus der.

Min mening
Jeg synes boka var meget uinteressant. Da du leser en bok så tenker man at tittelen skal ha sammenheng med bok, men det har ikke denne. Man skjønner ikke Sammenhengen før de siste sidene, det var uansett helt ubrukelig sammenheng til denne boka.

2/5
Jeg ville gitt den terningkast 2/5. Det er en bra og lærerik historie og det ble spennende, MEN det er en tegneserie, ikke ta meg feil det, men da jeg tenker på tegneserie så tenker jeg mase fargerike bilder. Det hadde ikke denne boka, den hadde noen sider med farger, men det var ikke mange. Det er noen populære tegneserier som ikke har farger, men de gir ut noen utgaver med farger. Det har ikke denne boka. De kunne ha prøvd å få tittelen og coveret til og matche bokas innhold.


Coveret?
Da du ser en bok for første gang så ser du Coveret. Det skal gi deg noe info om boka, men ikke mye. Det må man ikke være red for med denne boka. Fordi Coveret gir null mening samme som tittelen. De gir null mening.

Kort oppsummert.
Jeg synes den var helt dårlig. Infoen du får før du lesser gir null mening, jeg gir Kanskje det var elefanter en 2/5. Du bør lese den vis du ikke vill forstå noe av sammenhengen med coveret og tittelen.

Bok: Kanskje det var elefanter

Lettlesende bok

Boka handler om tre søstre som flytter til Afrika med foreldrene.

Den var helt ok, men den var ikke helt topp. Jeg likte starten, fordi den gir oss en liten oppsummering av hvordan det er å være ung i Norge. Den ble sakte mindre spennende, men jeg likte historien. Søstrene var ganske dårlig forklart. Jeg liker hvordan boka ser ut. Jeg liker hvordan fargene kommer og forsvinner. Søstrene kunne ha blitt bedre forklart fordi jeg forstår dem ikke helt. Den var veldig lett å lese, så jeg anbefaler den til folk som har problemer med å lese.

Jeg gir den en terning kast 4.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter, kanskje det var dårlige farger?

Terningkast 3/6
En lang bok, jeg likte begynnelsen, men den var litt trettende å lese, fikk meg ikke til å ville lese mer. Det var ganske mye tekst til å være animert. Den var litt for lik virkeligheten for min del og mener det er litt mye skrift til bildene. Det var en god bok, men den hadde ingen spenning. De kunne ha brukt andre farger i boken, men ellers var den god.

Bok: Kanskje det var elefanter

Lettlest og litt spennende

Terningkast: 4
Jeg har lest en bok som heter «Kanskje det var elefanter». Jeg syntes det var en veldig oversiktlig bok, det var ikke så mange navn og mennesker man måtte huske hvem var, noe jeg likte. Jeg likte at det var en tegneseriebok, den var lett å lese, men det kunne bli litt for lite spenning og tekst. Det var ikke så mye som skjedde i boka, men det skjedde akkurat nok så man ikke syntes den var altfor uinteressant. Jeg vil anbefale denne boka til de som vil lese en lettlest bok.

Bok: Kanskje det var elefanter

Bokanmeldelse til "Kanskje det var elefanter"

🐘

Jeg synes boka var spennende. Men ikke helt min stil. Jeg ble ikke så godt kjent med hovedpersonen fordi det var 2 veldig like jenter og 1 litt mindre jente. Jeg ble veldig forvirret av hvem som var hovedpersonen i starten.
(Jeg tror at den nest eldste er hovedpersonen)
Hadde en fin historie. Jeg liker illustrasjonene. Ganske unikt. Har ikke sett det så mye før.🐘

Selv om boka heter “Kanskje det var elefanter” så er det ikke så mange elefanter i boka.

Terningkast:
⚃



Jeg anbefaler den her boken til folk som liker bøker om følelser, familie og forandring.

Bok: Kanskje det var elefanter

Tur til Kenya

Tur til kenya
Jeg synes at boka var veldig bra litt lite tekst, men det er en gøy bok å lese. Gir teringkast fem. Litt lite tekst men alt er bra. De måtte flytte. Det blir vanskelig for dem med nytt hus, venner, skole, jobb og mye mer, men det er jo litt bra med det at de fikk nye venner og ny skole. Og jeg synes at Kenya høres interessant ut jeg kan tenke meg å tar en tur dit en gang. Når de ligger i telt i safari og kjører tur og ser på dyrene og natur, høres det veldig gøy ut. Alt i alt veldig bra, men tenker at litt mer tekst hadde vært bra.

Det handler om tre tenåringer, mor og far, de er norske som flytter til Kenya i tre år.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter

Jeg har lest boka Kanskje det var elefanter. Det var ikke mye å lese, det syntes jeg var bra.

Boka handler om tre søstre og en mor og far som bor i Norge. Men en dag så flytter de til Nairobi i Kenya for å hjelpe til der.

Det jeg ikke likte med boka var at den var rotete skrevet og at den var kjedelig. Det som var kjedelig med boka var at det var det samme hele tiden, det andre var at foreldrene dro til Botswana uten barna. Så barna måtte være hjemme helt alene uten foreldre eller noen bare dem, det var litt rart, en plot-twist. Det jeg sier er at den fanget ikke interessen min.

Terningkast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

Kanskje det var elefanter? Eller kanskje de trenger nye fargeblyanter

Denne tegneserien var ganske midt på treet. Historien hoppet litt og karakterene var
dårlig forklart, men jeg mener at det forfatteren skal fortelle er relevant og spennende.
Jeg synes det er kult med det at de flytter til Kenya, fordi det kan gi et innblikk i hvordan
det kan være for ungdommer når de går fra et miljø til et som er helt annerledes.
Tegningene er ryddige til tider, men som oftest nokså rotete. Etter min mening er det
brukt for lite farger, jeg skulle gjerne likt å se litt mer av hvordan omgivelsene og
karakterene så ut. Boken burde ha beskrevet karakterene bedre og gått litt dypere i
handlingen, som da familien flytter til Kenya, og hvordan foreldrene bare reiser fra barna
sine. Hvor gamle er de? Jobber noen av dem? Har Foreldrene fått jobb i Botswana, eller
reiser de uten mål og mening? Slutten er rimelig rotete. Boken får deg til å tenke på
hvordan det er for barn som flytter til andre land, men også hvordan det er å komme
hjem igjen hvis man har flyttet over lengre tid. Det er et viktig tema. Dette er alt i alt en
grei bok.
Jeg gir boken terningkast 3.

Bok: Kanskje det var elefanter

kanskje det var elefanter

Jeg synes boka var kjedelig. Den var alt for lettlest, og det var lite som fanget interessen min. Selv om den har fine tegninger og farger, følte jeg ikke at historien var spennende eller engasjerende. Det var vanskelig å leve seg inn i fortellingen, og jeg synes det skjedde for lite.
Selv om boka har fått gode anmeldelser og er laget av en Oscar-vinnende filmskaper, passet den ikke for meg. Jeg anbefaler den kanskje til yngre lesere eller de som liker rolige, visuelle fortellinger – men ikke hvis man er ute etter spenning eller action.
Terningkast 2

Bok: Kanskje det var elefanter

Forvirrende bok

Jeg har lest boka Kanskje det var elefanter av Torill Kove. Jeg må si at jeg syns den var ganske dårlig. Først var de i Norge, så dro de til Kenya, så kom de tilbake, og til slutt dro foreldrene tilbake til Kenya uten barna. Det gir ikke mening, og det ble bare forvirrende. Historien hopper hele tiden fram og tilbake, og jeg skjønte ikke hva som var ekte og hva som bare var minner eller fantasi. Det eneste jeg likte var illustrasjonene. De var fine og gjorde at jeg i det minste klarte å lese ferdig boka, selv om historien var rotete og urealistisk.