Inn I Tors verden
Etter at Tor flyttet til fosterhjem, har han kuttet kontakten med faren. Tor lever nå et nytt liv med fosterfamilie, venner og kjæreste. Men når han får et brev fra faren, må han ta et viktig valg. Han besøker faren i fengselet, noe som setter ham på en reise alene til nostalgiske steder fra barndommen, hvor han blir tvunget til å konfrontere smertefulle barndomsminner.
Inn i Natten Tors Bok av Kari Sverdrup er en roman som følger reisen til nitten år gamle Tor.
En av mine favorittdeler av boka er at den er realistisk, som gjør at handlingen er lett å leve seg inn i. Sverdrup gjemmer mange små detaljer i alle slags situasjoner som gjorde at jeg ubevisst skapte bilder i hodet når jeg leste. Dialogene er naturlige og inkluderer realistiske reaksjoner basert på aldersgruppen til karakterer, som for eksempel bruk av banning, overdrivelse, og engelske ord og uttrykk. Jeg observerte og en referanse til Harry Potter filmene, som gjorde at jeg kunne relatere til karakterene siden tiden vi lever i, deler kulturelle referansepunkt.
Dialogene får fram personlighetene til de forskjellige karakterene gjennom et variert ordforråd fra person til person, som gjør at man lærer mye om de forskjellige karakterene underveis i handlingen. Tor viser at han er et bestemt menneske, ved at han er helt klar på hvor han står med faren sin i fengsel, angående kontakt. Han demonstrerer flere ganger, evnen hans til å vise omsorg og hensyn til alle han er glad i, som for eksempel kjæresten hans. Tor er intelligent, og dette trekket kommer fram selv i stressende øyeblikk. Tor finner glede i å tegne, og trener kampsport i fritiden sin. Alle disse egenskapene i Tor gir karakteren hans dybde, og får meg som leser til å kjenne han som om han er min venn, og gjør det dermed enkelt å stå ved hans side.
Tor bor i fosterfamilie, som er et sentralt emne i boka. Vi får innblikk i reisen hans fra å bli introdusert til en fremmed familie, til å elske og stole på de som individuelle mennesker. Boka viser både mange sørgelige sider av prosessen, men enda flere kjærlige og hjertevarmende sider. Gjennom Tors fortelling viser Sverdrup på en veldig fin måte at man må ikke være i slekt til noen for at de skal kunne være ekte familie.
Noe som får teksten til å skille seg ut er at den benytter hopp i tidslinjen. Boken starter nesten fem år før “nåtid”, går rett på sak, også hopper den til nåtid midt i et klimaks. Dette griper fast i leseren veldig tidlig i boka og gjør at man vil vite mer om hva det er som har skjedd, hvorfor det skjedde og hva som er resultatet av dette. Istedenfor en introduksjon som ofte kan få en til å legge ifra seg boka, har forfatteren heller gitt en karakteroversikt helt i begynnelsen, slik at man kan bli kjent med karakterene før man begynner å lese. Det kommer flere tidshopp senere i teksten som gir innblikk i hvordan situasjoner har oppstått og utviklet seg, men gir også leseren bedre kjennskap til mange karakterer ved å skildre opprinnelsene deres. Dette er enda en ting som jeg synes gir karakterene dybde. Den samlede bruken av denne skrivestrategien er en veldig kreativ utspekulert måte å få handlingen til å sakte løse seg opp. Denne tilfredsstillende utvikling ga meg en følelse av erkjennelse og klarhet, nesten som et aha-øyeblikk.
Som sagt går boka rett inn i handling som leder til en ujevn spenningskurve allerede tidlig på, for å fenge leseren. Denne ujevne trenden er konsistent gjennom hele boka, da den roer seg litt etter det første hakket i spenningskurven, men mer av disse blir iakttatt. Mange av disse spenningstoppene er ganske minimale, men Sverdrup utvider ofte disse øyeblikkene for å gi dem en ordentlig oppbygning slik at det ikke er mangel på struktur til tross for en litt ujevn spenningskurve. Enda en ting som bidrar til at handlingen ikke bare blir sagt rett ut, er at Tors tankegang blir grundig forklart slik at jeg kunne godt forstå hva han tenkte i brå klimakser, og hvorfor han tok de avgjørelsene han gjorde i disse situasjonene. Denne tankegangen blir ofte uttrykket gjennom korte, av og til ukomplette, setninger som får hektiske momenter til å virke enda fortere og mer dynamisk. Boken bruker et variert ordforråd, og er dermed god til å beskrive følelser og sanser, og skape spesifikke atmosfærer. Alle disse faktorene bidro til at det konstant oppsto nye spørsmål i hodet mitt, og at handlingen aldri ble så monoton at jeg ville legge ifra meg boka. Til tross for dette opplevde jeg slutten som litt forhastet, og den kunne gjerne vært litt utvidet.
Alt i alt er dette en fengende bok med relaterbare karakterer som gir en autentisk atmosfære. Dette gjør at det er enkelt å leve seg inn i handlingen, og spenningskurvene og strukturen dens gjorde at boka aldri ble treg. Med få unntak, som for eksempel hakkete språk til tider, er dette en god bok som jeg anbefaler til 13-17 åringer som er opptatt av samfunnsutfordringer og handlingsfylte historier.
