Løgn kan slå tilbake.
Løgn kan slå tilbake. Boken heter “Ingen løgn kan redde meg nå”. Den er skrevet av, Magnus Buen Halvorsen og er på bokmål. Den bringer fram viktige temaer som samhold, vennskap og ærlighet, som alle er viktige verdier. Boken handler om Gustav. Han sliter med å gå på skolen, og klarer ikke være i klasserommet. Foreldrene tvinger han på en støttegruppe, hvor han møter Julia. Julia ender opp med å lede Gustav til et sted kalt garasjen. Der er alle som han, det er ingen som går på skolen. De driver med “Flipping”, (kjøper noe for å selge det dyrere). Men for å kunne være der, må Gustav lyve til foreldrene sine og Anja, (sosiallæreren til Gustav). Alt blir en ball av løgn, som Gustav må komme seg igjennom.
Jeg synes verdiene som vises i boka, kan gi gode inntrykk på unge, samtidig som den viser perspektiver fra hverdagen til noen som har det vanskelig. Jeg synes forfatteren har gjort en god jobb i å beskrive følelsene til karakterene, Spesielt, den følelsen Gustav får, når foreldrene skryter av han for å gå på skolen, men egentlig er han bare i garasjen. Et eksempel på denne følelsen kommer frem da moren sier, “Nå har vi klart det. Begge to, sier hun. Du går på skolen, og jeg går på jobben.” Halvorsen M.B (2024) s.144. da sier Gustav sin interne dialog “Jeg nikker, men kjenner hvordan gleden visner i meg. Du tar så feil, mamma. Så feil som det går an. Jeg har ikke klart det jeg er bare en stor taper.” Halvorsen M.B (2024) s.144. Måten forfatteren får fram bivirkningene av å lyge over tid, er fasinerende.
Jeg tror ikke dette er min type bok. Selv om det virker veldig kult å være en gruppe ungdommer, med en fjong garasje, Så er dette lite realistisk. Garasjen føles ut som en av prosjektene vi hadde som unger, hvor vi hadde store planer, men klarte aldri å fullføre, fordi det var for ekstravagant. Når noe som prøver å være realistisk, ikke er realistisk, blir det fort kjedelig.
Ifølge Havik T (2021) fra Rådet for psykisk helse, så er det mange flere som sliter med å gå på skolen nå, en før. Jeg synes boken får skolen til å virke som et skummelt sted, noe som ikke kommer til å hjelpe folk til å gå på skolen. Forfatteren burde heller gi en nøyaktig historie på hvorfor karakterene syns det er vanskelig. Dette kan få oss til å skjønne de som sliter sitt synspunkt, men samtidig ikke sette skolen total sett, i et dårlig lys.
Boken har flere, gode og viktige verdier, som ærlighet og samhold. Boken handler om de som ikke har det enkelt med å gå på skolen. Dette er et viktig tema som det er bra at alle lærer om. Forfatteren får følelsene til karakterene til å føles ekte, han skjønner også bivirkningene av å lyge over tid. Dette får hele boken til å virke mer realistisk. Problemet er den urealistiske, ekstravagante og fjonge garasjen, som ødelegger for realismen. Når en bok ment å være realistisk ikke er realistisk, blir det fort kjedelig. Dette er tilfellet med denne boken. Jeg synes også at i stedet for å si at skolen er et ille sted, noe som ikke kommer til å hjelpe noen, burde vi gi eksakte historier til de som sliter, for å skjønne deres synspunkt. Helt grei bok, men ville ikke anbefalt den videre.
Kilder:
Havik T (2021) Rådet for psykisk helse Available at: https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/utviklingsarenaer-og-overganger/barn-eller-unge-som-ikke-makter-eller-vil-ga-pa-skolen/ accessed: 15.11.24
Halvorsen M.B (2024) Ingen løgn kan redde meg nå. Norge: Cappelen Damn. accessed: 11.11.24