Vet ikke hva jeg skal tenke om boka
Frieda
Bøler skole
13.12.2023
Felefeber er en ungdomsroman. Den ble skrevet av Elin Hansson. Boka handler om en homofil man som heter Torleif. Han bor i en storby, men reiser til hjembyen hans fordi bestefaren hans har fått et slag. I hjembyen hans får han mange utfordringer med familie, venner og kjærlighet.
Jeg syntes det tok alt for lang tid for at noe spennende skulle skje, det var først side 80 da det var noe interessant som skjedde. De første 80 sidene var vanskelig å forstå, jeg holdte på å sovne flere ganger, men det ble veldig interessant etter hvert. Spenningskurven startet sann ca. på side 80. Det var da Torleif møtte på sine gamle venner og fra det punktet gikk mye galt. Torleif gjorde mye feil, men han prøvde alltid å rette opp. Jeg tenker selv at det var ganske åpenbart hva som skulle skje, men så plutselig kom det noe ingen kunne forvente. Det var mange ganger jeg ville legge fra meg boka. Dette var kanskje fordi jeg er ikke så glad i romanse, men også fordi jeg likte ikke hovedpersonen Torleif. Det var bare noe med han som jeg ble irritert over, han var for redd, for pysete, han var langsur på visse personer. Dette likte jeg ikke med han. Opplevelsen min når jeg leste boka var kjedelig, overraskende og irriterende.
Jeg personlig syntes boken var ikke original. Jeg har lest bøker der hovedpersonen flytter tilbake til den byen man vokste opp i, og der man forelsker seg med en utenlandsk person. Jeg syntes denne boken ligna på mange andre bøker.
Jeg tenker at historien kunne være ekte, det er kanskje lite sannsynlig at akkurat det som skjedde i boken ville ha skjedd i virkeligheten, men hendelensene kunne definitivt vært ekte. Karakterene i boken har alle forskjellige personligheter, personligheter som kunne være ganske realistiske.
Jeg var ikke glad i hvordan forfatteren skrev teksten. Hun brukte noe type form av sleng. Jeg syntes ikke helt at språket passa til innholdet i boka. Jeg ble så distrahert i hvordan de forskjellige personene sa tingene i stedet for å følge med i det de sa. Setningene i boka var ikke noe særlig lange eller korte, det varierte helt, jeg likte veldig godt det. Jeg syntes boka virka litt lettere å lese fordi akkurat dette. Forfatteren skrev replikker som jeg er veldig glad for. Jeg syntes det skifta litt fokus på det Torleif sa og følte. Jeg syntes forfatteren var meget god til å forklare ting og virkelig skape et bilde i hodet mitt. Hun gjentok mange ulike ting, det fremhevde de viktige ordene eller temaene som jeg likte veldig godt.
Jeg tror denne boka handler om angst, sorg og å være den du er. Det føltes ut som om Torleif hadde mista en bit av hjertet sitt fordi han mista moren hans, men den biten ble funnet igjen når han møtte hardingfelespilleren. Torleif kunne ikke vise hvem han var til andre fordi den eneste personen han kunne åpne opp til var moren hans. Når han flytta til en annen by kjente ingen han, da kunne han være hvem han ville, han kunne starte på nytt. Nå som han reiste tilbake til hjembyen han følte han som om det varen mur som beskyttet han for å si hvem han var. Han følte at han ikke skulle være akseptert av folk. Så jeg tror at boken handler mye om å elske seg selv og være den du er.
Torleif minner meg om en redd ungdom, jeg tror mange kan relatere til han og denne boka kan på en måte hjelpe andre med å være seg selv og ikke være redd for det andre tenker. Det beste med boka var at Torleif måtte gjøre mange feil til å ende opp på riktig sted. Han falt, men reiste seg alltid opp igjen. Bokas svakhet var kanskje hvor sakte det gikk og kanskje at den var vanskelig å forstå.
Hvis du liker en sakte bok med tunge tema burde du lese boka. Ellers ville jeg ikke anbefalt den. Personlig synes jeg ikke at denne boka burde nomineres til urprisen. Jeg gir boken en terningkast 3.